Spinnoff: dyre klassearrangement

Tallulah skrev:

Og for en utrolig uggen måte å si i fra på! Liksom si det til gutten din slik at du skal få dårlig samvittighet. I tillegg kunne det gjort gutten uendelig trist også, ved å få en følelse av at dere ikke hadde råd.

Ja, det var måten det ble sagt/gjort på som virkelig provoserte meg, og jeg klarte ikke holde kjeft. Nettopp med tanke på de som sikkert ville opplevd det mye mer sårt og vanskelig enn det jeg gjorde. Det var bare ikke greit synes jeg.

Guava skrev:

Jeg synes det det blir for enkelt Banana. For de fleste med dårlig råd er det å gi ungen sin en telefon når en viss alder er passert noe man strekker seg langt for. Jeg kjenner flere ungdommer som har billige smarttelefoner og de varer lenger og koster mindre enn to billetter til 500 kr.

Ja, det var meningen å sette det på spissen.

Interessant diskusjon, altså. Men jeg må rive meg løs - er tross alt på jobb.

Jeg tenker at her er det to hensyn som veies opp mot hverandre. Det ene er inkludering, som i at ikke 6 av 12 blir invitert til å dra på en privataktivitet. Det andre er ekskludering utfra pris, siden dette viste seg å være en dyr aktivitet.

Totalt sett mener jeg at denne havner innenfor, siden det allerede var løse planer om å gå sammen noen stykker. Jeg kan tenke meg at jeg hadde poengtert det ganske tydelig: "Jeg skjønte at det var ganske mange som allerede har planlagt å gå på Annie, så hvis noen har lyst å gå sammen med oss, tar jeg gjerne på meg å koordinere det! Alle som vil er velkommen til å slenge seg med. Nå ser jeg at billettene er uanstendig dyre, og det er jo en travel tid, så jeg skjønner godt de som ikke vil prioritere det -men vil du være med, så heng på!"

Vi har en fb-side som vi bruker til slikt. Fungerer veldig bra.
Feks.: Amobarn skal på kino søndag kl. 18.00. Noen som vil være med?

banana skrev:

Det jeg mener er at hvis vi ikke skal gjøre noe fordi noen kanskje ikke har råd, så burde ingen i klassen hatt smarttelefon. Det hadde vært en mye større investering i å unngå økonomisk press! Men det er det ingen som snakker om i det daglige, det blir aldri gjenstand for en litt opphetet diskusjon a la den vi holder på med nå.

At folk velger ulikt og har ulike ting mener jeg man til en viss grad kan lære ungene å forstå. Både hva man bruker penger på, liker å gjøre, vil ha og kan ha.

Utfordringen min her er at det ved å sende ut en slik mail, endres til en 'gruppegreie' som gjerne blir litt stas og viktig å delta på. Ikke nødvendigvis ut fra hva de faktisk skal se på, men litt denne 'gruppegreia' slike ting fører med seg. At noen vil føle seg litt utenfor.

Ellers, ang. smarttelefon. Jeg oppfatter at de fleste i klassen til eldste (5.) har som henne arvet foreldrenes smarttelefon. Jeg får selv telefon (iPhone) ca. hver 2. år på jobb, ergo koster det meg null at de overtar etter hvert. Man har ikke nødvendigvis god råd, fordi man får til noe. Det blir litt ut fra de muligheter man har.

Enig med Candy. Og selv om jeg er en av dem som mener alle skal bes i bursdager, så må det jo ikke bli slik at en ikke tør foreslå noe av frykt for, ja, alt mulig! Idrett er jo kjempedyrt. Bør en la være å starte opp fotballag for å ta hensyn til de som kanskje ikke har råd? Det handler jo om prioriteringer. Noen prioriterer teater og kultur, og andre synes det er teit, men bruker penger på andre ting.

Jeg synes en slik forespørsel som Tjorven sendte ut er helt ok, og jeg tenker vel litt at hva er forskjellen på det hun gjorde og det å sende ut til vennegjengen. Hvor går grensen liksom?

Om vi skulle foreslått noe tilsvarende til guttungens nærmeste venner, så ville det betydd alle guttene i klassen hans, pluss noen til. I mitt hode så ville det uansett ikke vært en forespørsel til et klassearrangement, men en felles aktivitet for venner.

Jeg tenker vel at et klassearrangement er noe som er i regi av lærer, eller klassekontakter.

Stellebord skrev:

Enig med Candy. Og selv om jeg er en av dem som mener alle skal bes i bursdager, så må det jo ikke bli slik at en ikke tør foreslå noe av frykt for, ja, alt mulig! Idrett er jo kjempedyrt. Bør en la være å starte opp fotballag for å ta hensyn til de som kanskje ikke har råd? Det handler jo om prioriteringer. Noen prioriterer teater og kultur, og andre synes det er teit, men bruker penger på andre ting.

Noen prioriterer lett, mens for andre er prioriteringer knalltøft. Det står ikke alltid om om prioritere kultur eller å synes det er teit altså.

Jeg synes idrettslag og andre tilbud til barn skal være så inkluderende som overhodet mulig.

Guava skrev:

Noen prioriterer lett, mens for andre er prioriteringer knalltøft. Det står ikke alltid om om prioritere kultur eller å synes det er teit altså.

Jeg synes idrettslag og andre tilbud til barn skal være så inkluderende som overhodet mulig.

Ja, men man må jo veie det opp mot ikke noe tilbud i det hele tatt, eller tilbud kun til de som har sosiale ressurser nok til å være i en gjeng.

Guava skrev:

Noen prioriterer lett, mens for andre er prioriteringer knalltøft. Det står ikke alltid om om prioritere kultur eller å synes det er teit altså.

Jeg synes idrettslag og andre tilbud til barn skal være så inkluderende som overhodet mulig.

Jeg er helt enig i det siste. Og får litt fnatt av at den lokale skiklubben forventer at barn født i 2006 skal ha både skøyteski og klassisk-ski, og pusher klubbklær en masse. (Ikke det at jeg står i mot akkurat. 05-ungen min har tre par ski, mer fancy skisko enn mora og kan stille i full Swix-uniform. )

Cuyahoga skrev:

Jeg er helt enig i det siste. Og får litt fnatt av at den lokale skiklubben forventer at barn født i 2006 skal ha både skøyteski og klassisk-ski, og pusher klubbklær en masse. (Ikke det at jeg står i mot akkurat. 05-ungen min har tre par ski, mer fancy skisko enn mora og kan stille i full Swix-uniform. )

Ski er jammen ikke en sport for alle! Våre er med, og jeg er ganske sjokkert over hva det krever av klær, utstyr og oppfølging av foreldre. Eller, man må ikke ha alt, men de aller fleste har klubbdrakt, gode ski og foreldre med avanserte smørekunnskaper. Og resultatfokus.

noen skrev:

Ski er jammen ikke en sport for alle! Våre er med, og jeg er ganske sjokkert over hva det krever av klær, utstyr og oppfølging av foreldre. Eller, man må ikke ha alt, men de aller fleste har klubbdrakt, gode ski og foreldre med avanserte smørekunnskaper. Og resultatfokus.

Ja, det krever mye foreldreengasjement også. Jeg hadde liksom en naiv ide om at skisport for barn måtte være virkelig lavterskel i ski-nasjonen vår, men det er det virkelig ikke.

Candy Darling skrev:

Ja, men man må jo veie det opp mot ikke noe tilbud i det hele tatt, eller tilbud kun til de som har sosiale ressurser nok til å være i en gjeng.

Ja det må veies.

Jeg tenker ikke at det skal være fullstendig fy fy å invitere med seg andre på dyre arrangementer eller å ta kontingent i idrettslag, men jeg tror det er viktig å hele tiden ha i ryggmargen at det ikke bare handler om å prioritere for alle.

Jeg synes ofte her på forumet at dårlig råd blir bagatellisert. Mange her har levd på havregryn i studietida og tror det kan sammenlignes med å leve med permanent dårlig råd. Det snakkes om å lære unger at de ikke alltid kan være med på alt og å prioritere kultur vs andre ting.

Jeg synes ikke det er lett. Jeg ser hvordan det å leve med permanent lite penger er knalltøft for noen foreldre. Det blir ikke så mye lettere heller av at en del velmente rikfolk forteller at det "bare" er å sy om gamle klær til karneval, at det "bare" er å planlegge innkjøp godt og så koster ikke mat penger lenger, at det "bare" er å spare en hundrelapp i mnd og så blir det jo hele 1200 på ett år og at det er såå lett å finne brukte kvalitetsklær og utstyr som koster nesten ingenting. Skoleball er jo også bare 3 ganger på ungdomsskolen og da må det jo gå an å få tak i en billig brukt kjole.. Rådene er velmente og mange. Synsingen og følingen av å bli overvåket kommer når folk ser at man kanskje kjøper seg den ene middagen i året på restaurant. Kanskje har man også en flatskjerm på 50 tommer i hus? Den bør man gjemme vekk. Man lever kanskje også på skattebetalernes penger.

Forskjellene mellom dem som har lite og dem som har god råd har økt noe enormt her til lands og det gjør også noe med det å ha lite.
Tidligere var det langt flere som måtte spare litt. Da ble heller ikke stigmaet så kraftig.

Jeg vet ikke hva vi kan gjøre, men jeg synes ikke det er noen god utvikling.

Vår skiklubb er superlavterskel med lite fokus på utstyr og klær og minimumsferdigheter. Og hadde med en av medlemmene til OL.

Polyanna skrev:

Vår skiklubb er superlavterskel med lite fokus på utstyr og klær og minimumsferdigheter. Og hadde med en av medlemmene til OL.

Så bra! Jeg har et mål om å endre litt i "vår" klubb også, men det vil nok ta tid.

Enn så lenge har våre barn fått klubbens overtrekksdress, men da får de jammen bruke dem på fotballen til sommeren også, selv om både klubbnavn og farger blir helt feil.

Polyanna skrev:

Vår skiklubb er superlavterskel med lite fokus på utstyr og klær og minimumsferdigheter. Og hadde med en av medlemmene til OL.

Så utrolig bra!

Sånn er det dessverre ikke her. Her er det stort fokus på klær, utstyr, smøring, konkurranser og det å være best veldig tidlig. 2006 gutten min vil veldig gjerne være med, men han har ikke vært med tidligere år, og er dårligere enn de andre. Han blir hengende etter på hver eneste trening. Han kommer sist tilbake fra runden de går, og selv instruktøren går et godt stykke foran han.
Jeg kjenner at slikt har jeg virkelig ikke sansen for.

Jeg synes absolutt ikke det er greit å send ut mail til alle foreldre i klassen med forslag om en fellesaktivitet som er så dyr.

Nei, det er det å gjøre det til en klassegreie som blir veldig feil her syns jeg.