Spinnoff: dyre klassearrangement

Jeg synes det hadde vært ugreit å få en slik Mail uavhengig av om det var privatperson eller klassekontakt som hadde sendt ut.
Hvor ugreit det hadde blitt i praksis hadde avhenget av hvor lyst ungene hadde hatt til å dra på arrangementet og hvor mange i klassen som hadde blitt med.

Vi hadde nok ikke blitt med. En tusenlapp for noe sånt er mye penger for oss og noe vi ikke bare uten videre føler at vi kan spytte ut på ett av barna sånn i det blå.

Jeg synes det er helt greit, og hyggelig. Det vil aldri være alle som blir med og dermed er det greit for de som ikke kan bli med også. Synes jeg. Jeg synes det var et hyggelig initiativ og i og med at så mange hadde snakket om det på forhånd synes jeg at det inkluderende initiativet ved å informere / invitere alle veier tyngre enn det ekskluderende i at arrangementet er dyrt. Barn tåler å høre at vi kan ikke / prioriterer ikke osv. Hvis man synes det blir for dyrt å ha med lillebroster og mor og/eller far også kan man sende ungen med en venn(inne) i klassen og dennes mor/far, jeg hadde i allefall glatt tatt med en eller tre andre unger hvor foreldrene ikke kunne eller ville prioritere men hadde råd og lyst til at barnet kunne bli med. Man kan både si nei og man kan tenke løsninger. Begge deler er greit.

Jeg synes personlig at man ikke må gjøre ting altfor komplisert og være så redde for å såre noen at vi ikke tør å ta et eneste initiativ.

Jeg hadde blitt veldig glad for å få en slik mail, men om vi hadde blitt med er jeg usikker på, iallfall hvis jeg skal tenke ut fra økonomi. Vi har bare sånn passelig økonomi, og akkurat nå har det gått mye penger ut. Dette vet også datteren vår og selv om både hun og jeg hadde ønsket å bli med så hadde hun skjønt det. Sånn er livet, vi kan ikke få med oss alt. Vi har lagt oss på en liste der hun er en av de i klassen som er i mellomsjiktet, både når det gjelder klær, utstyr, hobbier og opplevelser, og der ønsker jeg å være egentlig.

Kjenner jeg meg rett så hadde vi slått oss med, men da hadde det gått utover noe annet i husholdningen, men vi prioriterer samhold og klassemiljø ganske høyt så det hadde vært vanskelig å droppet det, kjenner jeg.

Som du ser er jeg ikke helt enig med meg selv, men jeg syns dette var innenfor og veldig hyggelig gjort. 🙂

Jeg og en far i klassen til eldste tok initiativ til en bowlingkveld i høst, og det ble en stor suksess. Alle fra klassen var ikke med, men slik vil det jo alltid være. Om slike sosiale greier hadde vært gratis, så er det alltid noen som sitter hjemme allikevel av ulike årsaker. Skal man ta hensyn til det så kan man jo aldri arrangere noe eller ta initiativ til noe som helst, og det synes jeg ikke er greit heller.

banana skrev:

Jeg synes det er helt greit, og hyggelig. Det vil aldri være alle som blir med og dermed er det greit for de som ikke kan bli med også. Synes jeg. Jeg synes det var et hyggelig initiativ og i og med at så mange hadde snakket om det på forhånd synes jeg at det inkluderende initiativet ved å informere / invitere alle veier tyngre enn det ekskluderende i at arrangementet er dyrt. Barn tåler å høre at vi kan ikke / prioriterer ikke osv. Hvis man synes det blir for dyrt å ha med lillebroster og mor og/eller far også kan man sende ungen med en venn(inne) i klassen og dennes mor/far, jeg hadde i allefall glatt tatt med en eller tre andre unger hvor foreldrene ikke kunne eller ville prioritere men hadde råd og lyst til at barnet kunne bli med. Man kan både si nei og man kan tenke løsninger. Begge deler er greit.

Jeg synes personlig at man ikke må gjøre ting altfor komplisert og være så redde for å såre noen at vi ikke tør å ta et eneste initiativ.

Hvordan kan du vite at det er greit for dem som ikke kan? Man vet jo ikke om de fleste skal og man vet ikke om barna som ikke kan virkelig hadde hatt lyst.

Jeg synes det er helt innenfor jeg. Vi hadde nok ikke blitt med i dette tilfellet, men det er fordi vi ikke er stort til teatermennesker. Allikevel, dette er ikke et rent klassearrangement, og at man som privatperson spør om andre vil være med - det er da bare et hyggelig tilbud og ikke noe man må. Jeg ville synes det var hyggelig å bli spurt - og at det er langt mer ok å sende til alle, enn bare noen. Evt. måtte man ha avtalt med de man kanskje kjente best og så si at øvrige gjerne måtte bli med hvis de ønsket/kunne. Det er da ingen som forventer en lang forklaring på hvorfor det ikke passer. Det er da ikke sånn at hvis vi evt. hadde takket nei, så ville de andre automatisk tenkt at vi hadde dårlig råd? Eller at vi ikke vil ha noe med dem å gjøre? Det kan jo faktisk være slik at det beint ut ikke passer fordi man har andre planer. Skal det hindre folk i å ta initiativ, fordi ikke alle kan? Enten det er økonomi, fotballtrening, hyttetur eller ren og skjær lyst som evt. står i veien? Det vil jo bli snakket om okke som hva årsaken til at en eller flere elever ikke blir med er tenker jeg.

Jeg synes det er litt leit hvis folk opplever det ugreit. Og da har jeg garantert vært ugrei flere ganger, siden jeg har "invitert" til f.eks treff på lekeland, kino mm. privat + at jeg har vært med å arrangere f.eks Halloween-fest og nå straks discokveld for eldste sin klasse. De to festene koster "bare" 50,- pr. elev pr. fest, for at vi skal klare å diske opp mat og moro som private initiativtakere (2-3 foreldre som startet dette), men det vil jo alltid ekskludere noen uansett, uavhengig av hva det koster. Noen synes sikkert det er brysomt med invitasjoner hva enn det gjelder også, og jeg mener personlig at det ikke kan hindre andre i å ta initiativ til å gjøre noe kjekt, enten det er med noen eller alle i en klasse osv.

Guava skrev:

Hvordan kan du vite at det er greit for dem som ikke kan? Man vet jo ikke om de fleste skal og man vet ikke om barna som ikke kan virkelig hadde hatt lyst.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

Bomull, det er litt forskjell på 50 kr og 500 kr.

Jeg tenker at initiativ er knall! Hadde du formulert det mer i retning av "hei, jeg og snuppa skal sånn og sånn, hvis det er flere som skal, kan vi kanskje slå oss sammen?" elns.

Nå hørtes det litt klassekontaktete ut, og det skaper press.

banana skrev:

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

Jeg vet at det er veldig mye tøffere å være dem som stadig blir satt på valg. Det er de samme barna som gang på gang må lære seg at ikke de ikke kan selv om de fleste andre kan delta. Det er vanvittig stor forskjell for en unge å vite at han ikke kan være med fordi de skal noe annet/at det ikke passer enn at det er fordi familien ikke har økonomi til det.

banana skrev:

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

Nei, men det finne flere enn vi aner som aldri, aldri kan bli med på noe som helst, for de har ikke råd til det. Hvor bursdagsgaven til en klassekamerat går ut over middagene. Mange tror disse ikke eksisterer i så stor grad noen skal ha det til, men det gjør de. Det er bare aldri disse foreldrene som tør å si noe på foreldremøtene.

Guava skrev:

Jeg vet at det er veldig mye tøffere å være dem som stadig blir satt på valg. Det er de samme barna som gang på gang må lære seg at ikke de ikke kan selv om de fleste andre kan delta. Det er vanvittig stor forskjell for en unge å vite at han ikke kan være med fordi de skal noe annet/at det ikke passer enn at det er fordi familien ikke har økonomi til det.

Nemlig. En vestentlig forskjell, og det er flere som ikke ser den, som rett og slett mangler den innsikten.

Nettopp! Og det er i realiteten 1000 kroner det er snakk om her, så lenge opplegget er at mor og datter går sammen.

Hyacinth skrev:

Bomull, det er litt forskjell på 50 kr og 500 kr.

For en del foreldre er det vel dyrt nok å kunne sende barna i bursdager pga. gavekjøp. Å lage arrangementer i tillegg som koster penger, er kanskje ikke så lurt? Vi hadde klassemiddag for litt siden og selv om betalingen for den kun skulle dekke kostandene for maten, er det kanskje greier at man på slike arrangementer tar med egen mat. Dette må jeg tenke litt på.

Jeg synes også at en sånn "Hei vi skal.. Er det flere som slenger seg med? " er innafor.

Guava skrev:

Jeg vet at det er veldig mye tøffere å være dem som stadig blir satt på valg. Det er de samme barna som gang på gang må lære seg at ikke de ikke kan selv om de fleste andre kan delta. Det er vanvittig stor forskjell for en unge å vite at han ikke kan være med fordi de skal noe annet/at det ikke passer enn at det er fordi familien ikke har økonomi til det.

Men det kan da være tusen andre grunner en økonomi til at man ikke drar? Jeg takket rett før jul nei til et tilsvarende opplegg på vegne av mine barn fordi vi ikke ville prioritere det fordi det gikk ut over andre ting som ikke har med økonomi å gjøre. Barna ville selvsagt dra - barn vil alltid mye mer enn det man i praksis kan - men om de blir litt skuffet er ikke det verdens undergang. Mine barn er skuffet fordi de får færre ting enn de fleste de kan sammenligne seg med. Hos oss er det et verdi-/forbruksvalg, ikke et økonomispørsmål. Ja de er skuffet, ja de føler seg litt annerledes, nei, de får ikke traumer av det.

Vi har grei økonomi, men vi setter likevel begrensninger, og det blir litt som enkelte avslag med begrunninger jeg må gi, at joda, det er "bare" 250 kroner i måneden, men samler man opp disse småbeløpene ender vi på en del kroner tilsammen.

banana skrev:

Men det kan da være tusen andre grunner en økonomi til at man ikke drar? Jeg takket rett før jul nei til et tilsvarende opplegg på vegne av mine barn fordi vi ikke ville prioritere det fordi det gikk ut over andre ting som ikke har med økonomi å gjøre. Barna ville selvsagt dra - barn vil alltid mye mer enn det man i praksis kan - men om de blir litt skuffet er ikke det verdens undergang. Mine barn er skuffet fordi de får mindre ting enn de fleste de kan sammenligne seg med. Hos oss er det et verdi-/forbruksvalg, ikke et økonomispørsmål. Ja de er skuffet, ja de føler seg litt annerledes, nei, de får ikke traumer av det.

Men det er jo ikke dine barn vi snakker om her, de er de fattige barna. For ja, en del er nettopp fattige.

banana skrev:

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

Det er himmelvid forskjell på å ikke være med på ting fordi det ikke passer eller fordi mora di ikke syntes det var en spesielt god ide og på ikke å være med fordi foreldrene dine ikke har råd.

Hyacinth skrev:

Bomull, det er litt forskjell på 50 kr og 500 kr.

Ja, det er jeg da fullstendig klar over! Min erfaring er allikevel at selv 50,- kan være nok til at flere ikke kan. I vår klasse har vi til og med invitert med at ting koster slik eller sånn, men "betal hvis du kan" - så alle får muligheten. Men det blir jo vanskelig når det er privat og ikke i regi av skolen selvsagt. Og noen vil sikkert føle seg tråkket på tærne av det også; "tror de ikke vi har råd eller??". Det blir vanskelig uansett.

Men igjen; dette var et privat initiativ og ikke bare "dette har vi lyst til", men "vi har allerede billetter, er det noen flere som kanskje vil være med?". Det er da bare hyggelig. Men det er klart, det er alltid noen som vil føle seg ekskludert, er mitt poeng. Man har forskjellige ønsker, interesser, verdier og muligheter - sånn er det bare.

Jeg ville blirr glad for en slik mail, selv om det i dette tilfellet ikke ville vært aktuelt å bli med. Årsaken til det er igrunnen irrelevant. Men meg om dét.

Vi har forøvrig ikke dårlig råd, men jeg har allikevel fortalt barna mine at vi ikke alltid kan gjøre slik eller sånn fordi det koster for mye penger altså.

Nei, jeg vet ikke, det er veldig veldig vanskelig, for det er selvsagt noen som ikke har ei krone til overs, og jeg er samtidig veldig opptatt av å inkludere. Vi har nok et ekstra fokus på sosialisering i vår klasse pga. en del problemer, så vi forsøker å etablere et godt miljø så godt vi kan med å finne på ting som ikke skolen står i regi av.

banana skrev:

Men det kan da være tusen andre grunner en økonomi til at man ikke drar? Jeg takket rett før jul nei til et tilsvarende opplegg på vegne av mine barn fordi vi ikke ville prioritere det fordi det gikk ut over andre ting som ikke har med økonomi å gjøre. Barna ville selvsagt dra - barn vil alltid mye mer enn det man i praksis kan - men om de blir litt skuffet er ikke det verdens undergang. Mine barn er skuffet fordi de får færre ting enn de fleste de kan sammenligne seg med. Hos oss er det et verdi-/forbruksvalg, ikke et økonomispørsmål. Ja de er skuffet, ja de føler seg litt annerledes, nei, de får ikke traumer av det.

Da går jeg utifra at dere også er med på forskjellige typer arrangementer innimellom, når dere har tid, det vi snakker om er de barna som alltid faller utenfor fordi aktivitetene koster penger foreldrene ikke har.