Er du fornøyd med utseendet ditt?

Mellom godt fornøyd og svært fornøyd. Uten å være hverken spesielt vakker eller tynn. For to år siden misfornøyd. Mye sitter mellom øra. 🙂

Jeg er godt fornøyd. Mer fornøyd nå enn da jeg - når jeg ser på gamle bilder - var ganske så nydelig.

Jeg er i grunnen godt fornøyd. Jeg har en kropp som fungerer og jeg synes den er ganske ok naken også. Ansiktet mitt er ikke sånn vakkert, men det er helt ok.

Jeg har dager hvor jeg ikke føler meg like topp, men sånn jevnt over så synes jeg at jeg er helt brukbar. Jeg synes i grunnen jeg blir penere med årene.

Jeg er godt fornøyd. Liker meg enda bedre når jeg veier litt mindre.

Nei, jeg er ikke fornøyd og har aldri vært det. Henger meg opp i alt det negative. Noen få ganger kan jeg føle meg fin, gjerne etter å ha handlet nytt tøy, vært hos frisøren e.l.

Jeg er godt fornøyd. Jeg har en kropp som er frisk og funker, det er veldig viktig for meg. Ellers er jeg tynn og veltrent, noen fordeler skal en vel ha som treningsnarkoman....! Utseendet mitt er jeg fornøyd med i store trekk, men jeg ser at jeg lett kan se sliten og dradd ut hvis hverdagen blir for travel. Litt sminke kan dog gjøre underverker på den fronten, heldigvis!!

Stort sett fornøyd. Jeg er ikke så veldig opptatt av verken eget eller andres utseende, så "stort sett fornøyd" er helt fint.

Jeg er godt fornøyd.

Serafin skrev:

Jeg er såpass misfornøyd at det er blitt er kjempeproblem på mange plan. Jeg greier ikke se meg selv i vindu og speil feks, hvis det ikke er for å sminke meg, og det finnes nesten ikke bilder av meg sammen med ungene.. :/

Der er jeg også.

Nei

Skulle gjerne vært en fem cm høyere, hatt et nummer eller to større skostørrelse og strever med å bli kvitt en bilring som bare ikk vil bort.

Serafin skrev:

Jeg er såpass misfornøyd at det er blitt er kjempeproblem på mange plan. Jeg greier ikke se meg selv i vindu og speil feks, hvis det ikke er for å sminke meg, og det finnes nesten ikke bilder av meg sammen med ungene.. :/

Sånn er det med meg og, men jeg jobber med saken. Jeg er misfornøyd fordi jeg hater at jeg er overvektig, jeg synes egentlig at jeg ser ok ut. Nå i sommer er det blitt tatt fler bilder av meg på ferie enn på lenge.

Jeg har ikke stemt, men er litt misfornøyd med at jeg er så upraktisk konstruert. Har venner og kjente som kan kjøpe klær og sko i rett størrelse, og så passer det - jeg må prøve alt. Har høy vrist og eplefasong. Ikke noe stygt i og for seg, men litt upraktisk altså.

Stort sett fornøyd. 🙂

Ganske misfornøyd må jeg vel bare si pga kroppsvekt jeg aldri kommer til å bli fortrolig med. Men jeg trener og spiser sunt, så jeg gjør det jeg kan.

Ellers tenker jeg at i det store bilde kunne jeg hatt langt verre og mer alvorlige ting å bekymre meg over. Derfor velger jeg å ikke la det faktum at jeg er ganske misfornøyd med utseende bli en for stor "issue" i livet mitt.

Svarte "stort sett fornøyd", men den oppfatningen henger vel mer sammen med hvordan jeg føler meg enn hvordan jeg faktisk ser ut. Jeg har ting jeg irriterer meg over (det er jo faktisk sant at nesen ikke slutter å vokse 😱 ), og de siste måneders hendelser har gjort meg veldig dradd i ansiktet i tillegg til en uønsket, ugunstig omfordeling av fettansamlinger hist og pist (som ikke akkurat ble bedre etter at jeg brakk tåen slik at joggeturene mine utgår foreløig). Men jeg vet jo at jeg kunne ha sett mye verre ut også, det er jo bare å lage noen grimaser så ser man det, så da får det heller være. Stort sett fornøyd utgangspunktet tatt i betraktning, med andre ord.

Jeg er stort sett fornøyd. Jeg har et par komplekser som plager meg veldig hvis jeg ikke er i form. Men nå for tiden er jeg i god form og ikke særlig plaget av komplekser. Sånn når jeg ikke står foran et kamera i hvit kjole da.

Men altså - jeg syns det er veldig godt å se at jeg er en som er fin. Den følelsen burde alle ha.

Smilefjes skrev:

Men altså - jeg syns det er veldig godt å se at jeg er en som er fin. Den følelsen burde alle ha.

Ja. Jeg er en som er fin. For kjæresten min, og sikkert for et par andre også. Bare ikke for meg selv. Jeg håper jeg blir det for meg selv også.

Stort sett fornøyd.

Veldig fornøyd. Jeg ser ut som meg, og ingen kan ta feil av meg og noen andre. Mine særtrekk er godt synlige, men de gjør at jeg ser ut som meg. Kostholdet er bra, kiloene altfor mange iflg BMI, men jeg er sterk og smidig og myk og god på samme tid. Sminke brukes kun ved enkelte anledninger, og har jeg en sliten dag så d.. jeg ærlig talt i om det vises. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men en gang i tjueårene ble jeg vel lei utseende-jaget mitt, planta føttene stødig og ble meg. Og det er samme meg om jeg går i drakt og leder forhandlinger på jobb eller tropper opp på butikken med håret alle veier og innser at nattskjorta fremdeles er på.🙄