Teofelia skrev:Jeg syns det der er kjempevanskelig. Selv er jeg allergisk mot pelsdyr og har følgelig fint lite selverfart kunnskap om hund å lære bort, og mine barn har aldri hatt utstrakt kontakt med en. Jeg vet dog veldig godt at barn ikke skal gå bort til hunder uinvitert. Men veldig ofte, når jeg forteller ungene at de ikke skal gå bort til en fremmed hund, kommer det fra eieren: "Joda, han er så snill så. Klart det er bare å klappe."
Og da er det jammen ikke lett å kommunisere til ungene at 1) selv om alle hunder du hittil har møtt har vært fredelige, betyr ikke det at den neste vil være det, og 2) det er umulig å vite hvilke hundeeiere som har peiling og hvilke som er idioter. Du kan derfor ikke nødvendigvis stole på folk som hevder at hunden deres er snill.
Det virker som jeg har klart å formidle at de i alle fall alltid skal spørre om lov før de klapper, og det er forhåpentligvis en god start. De har dog ingen mulighet til å skille en lykkelig hund fra en som bare så vidt tolererer kontakten.
Det er jo ikke meningen at alle må kunne hundespråket, så om man spør først og respekterer beskjeder er mye gjort.
Og så er det jo lov å se an eier og hund. Det hender jeg sier nei til mine når de spør om å få klappe en annen hund, nettopp fordi jeg er usikker på eier og hund.
De bruker den til å jakte. Hagler brukes i fuglejakt oftest.
Det er hvertfall noen som leser Donald...
Joda sikkert en og annen gård som ikke hadde, men jevnt over hadde alle hagle.