Pepper Lemon skrev:
Halloween ble rimelig rolig for oss i går, med en toåring som eneste aktive deltager. Hun gikk knask eller knep med en diger bøtte i hånden, ringte på hos én nabo, fikk én kjærlighet, og ville sporenstreks hjem igjen for å spise kjærligheten.
Jeg synes det virker som om tradisjonen begynner å sette seg godt. Mørklagte hus får være i fred, og gresskarpyntede hus får besøk av ca 1000 barn. Innmari koselig, synes jeg.
Det gikk fint her også. Yngstejenta og den utstøtte venninna gikk helt fornøyde sammen opp til klassearrangementet, og kom hjem relativt tidlig, fordi de ble kalde og våte. Festen hadde vært kjempegøy, de hadde vært i skogen og hatt disco, til og med discokule hadde de hatt,

og de hadde grillet pinnebrød og marshmallows. Jentene hadde ringt på dører hele veien hjem, så de hadde fulle bøtter med snop da de kom. Så benket de seg i sofaen og så Casper, som ingen av dem hadde hørt om før, men som begge elsket, mens de spise godteriet. Da jenta mi la seg for kvelden sa hun at det hadde vært en kjempefin halloween, men at hun håpet at de kunne være sammen alle sammen neste år. Da vil hun invitere alle til oss. Og når det gjelder de to bestevenninnene hennes føyde hun til "nå har kanskje A og B lært at hvis de stenger ute C så stenger de ute meg" - og jeg kjente at jeg var litt stolt av henne. A og B hadde ikke kommet på festen, de hadde vært hjemme hos B.
Guttungen var hos en kompis, sammen med et par andre gutter, der hadde de spist pizzaboller og kledd seg ut. De kom seg heller ikke på klassens disco, fordi den ene av guttene turde ikke å gå inn i skogen. Så de hadde bare gått i nabolaget til han de var hos, og så på film etterpå. Guttungen måtte kalles hjem litt etter kl ni.
Eldstejenta hadde kost seg sammen med venninner. Hun stekte vafler som hun tok med seg, hadde delt røra opp i flere porsjoner og farget med konditorfarge, så de så passe fascinerende gusjeherlige ut.
Vi hadde faktisk litt flere unger på døra enn vanlig, fordi mannen hadde montert noe laserstråler på kryss og tvers opp innkjørselen vår, og vi hadde hatt ut en god del inviterende lys og greier. Jeg imponeres over hvor flinke og høflige ungene er. Hadde en stor skål med diverse godteri som jeg holdt fram til de som ringte på, og absolutt alle, uten unntak, og uansett alder, fra barnehageunger til sjuendeklassinger, fra de mest sjenerte til de mest rølpete, spurte hvor mange de fikk lov til å ta. Og de aller fleste husket å takke også.