Når definerer du mat som søppel?

Jeg hadde garantert tatt brødskiven opp fra den rene søppelposen igjen. Både fordi jeg ikke er så nøye på det (her handler det jo egentlig ikke om å være nøye på det heller, siden posen faktisk var ren), og fordi det sitter dypt i meg at man ikke kaster mat. (Dette fører riktignok først og fremst til at jeg setter alt for mye matrester i kjøleskapet, som først kastes når det er så gammelt at det ikke lenger er tvil om at det bør defineres som søppel. )

I en episode av Sex And The City plukker Miranda opp en halvspist sjokoladekake fra søppelspannet. Hun hadde egentlig bestemt seg for ikke å spise mer, og kastet den, men angret. Jeg har alltid tenkt at det der kunne jeg også gjort. :gris:

Blondie skrev:

Vel, jeg hadde helt klart smørt ny brødskive til barnet.
Jeg er vokst opp i et hjem hvor ingenting kunne kastes (fordi vi var sju og hadde veldig dårlig råd), derfor er jeg litt motsatt.

Som Blondie vokste jeg opp i et (faktisk to, siden jeg er skilsmissebarn) slikt nøysomhetshjem. Skjønt det skyldtes nok mer politisk ståsted enn ressursknapphet hjemme hos oss. Men i motsetning til Blondie har jeg tatt etter mine foreldre. (Til det (innimellom) lattervekkende, faktisk. Jeg har skrevet et blogginnlegg om der her.)

Jeg ville gjort som deg. 🙂

Så et forsøk der noen tok en helt REN, ny dokost, pakket den ut av plasten, og tok den nedi suppa til en person. Som selvsagt nektet å spise den. Selv om han VISSTE at kosten var ny.

Det handler om mekanismer vi har laget i hodet vårt for å slippe å gjøre disse vurderingene hver gang. Søppel er søppel. Dokoster er skitne.