Åndelighet og personlig erfaring

alfaCharlie skrev:

Åh! Jeg hadde en natt med helt ekstreme hallusinasjoner og ville ting. Det var på barsel med førstemann, og viste seg at det var den natta melken virkelig kom. Eller, så kan det ha vært spøkelser. You take your pick.

Ja litt det jeg tenker da. At jeg tror mye sånt kan være forårsaket av andre ting.. Men KAN jo hende det spøket på sykehuset da..

Pio skrev:

Jeg synes ofte jeg leser om folk som ikke tror på annet mellom himmel og jord, enn det som kan vitenskapelig bevises og måles, men som opplever noe uforklarlig og dermed blir usikker på sitt standpunkt.

FP er vel ikke akkuratt kjent for å omfavne den alternative/åndelige verden så mitt spørsmål er om dere som hardnakket avviser idéen om at noe slikt eksisterer, har opplevd noe uforklarlig selv, og evt hvilken forklaring dere har på det?

Jeg har opplevd flere ting som er uforklarlige på den måten at jeg der og da ikke finner en åpenbar grunn. Men for meg så er det ikke naturlig å tro at det har vært spøkelse eller noe sånt, jeg tror at det finnes en "naturlig" forklaring selv om jeg ikke har skjønt hva det er.

Derfor stusser jeg alltid når jeg møter på folk som jeg anser som ikke er spesielt fylt med kunnskap om noentingen bruker som et argument dette at "jeg har ingen forklaring, og dermed finnes det ingen naturlig forklaring".

Om f.eks en radiostyrt bil hadde begynt å kjøre rundt av seg selv, hadde man trodd at det var en poltergeist i rommet, eller hadde man tenkt at det finnes en radiokilde i nærheten som slår inn på mottakeren i bilen?

Og jeg føler meg absolutt ikke lukket og at det er grunnen til at jeg ikke ser spøkelser og slikt hele tiden. Tvert i mot, jeg skulle svært gjerne sett et spøkelse, jeg hadde stormet bort til det for å undersøke det. Det hadde vært utrolig morsomt å sett et, men jeg tror ikke at de finnes. Dette fordi da hadde det vært mer kjent, man hadde fått større menneskemasser som hadde sett dem samtidig etc.

glitterchick skrev:

Da forstår du faktisk ikke.

Nei hun gjør ikke det. Om Amelie og jeg hadde sittet i samme rom og rommet hadde ristet så hadde jeg antatt at det kunne dreie seg om et jordskjelv med frekvens som traff egenfrekvensen til huset, mens hun hadde tenkt at det var en engel som ville si ifra om et eller annet hemmelig. At den ene forklaringen er så mye mer "spennende" og "åpen" enn den andre all den tid ingen vet helt sikkert er for meg vanskelig å forstå.

Det som er litt felles med de som ønsker at det overnaturlige skal være forklaringen på alt de skjønner, er etter min erfaring (man finner da enkelte realister som tror på engler også, men det er ikke så vanlig), ofte svært dårlig kunnskap om naturfag.

Og jeg synes det virker trist og kjedelig å leve på i dette universet med alt det fantastiske som finnes her, som vær, vind, biologi, celleoppbygning, polarlys, andre planeter og solsystem, galakser etc etc, og ikke vite noe særlig om det. Bare en liten ting som hvordan vulkaner fungerer er jo utrolig mye mer interessant enn engler.

Esme skrev:

Om f.eks en radiostyrt bil hadde begynt å kjøre rundt av seg selv, hadde man trodd at det var en poltergeist i rommet, eller hadde man tenkt at det finnes en radiokilde i nærheten som slår inn på mottakeren i bilen?

Dette er for meg et kjempegodt eksempel på hvorfor mange "lukker seg" for det åndelige. Det er stor forskjell på at noe er uforklarlig og at man helst bare vil se én mulig forklaring. Treffer man på slike som du beskriver, Esme, så vil antakelig de fleste mer oppegående bli skeptiske. Nå skal jeg innrømme at jeg er ganske lukket ift spøkelser og poltergeist, selv om jeg har hatt en del snodige opplevelser som sikkert kunne vært forklart med dette.

Joika skrev:

Ja litt det jeg tenker da. At jeg tror mye sånt kan være forårsaket av andre ting.. Men KAN jo hende det spøket på sykehuset da..

Eh, nei.

Det var enkelt og greit hormoner i ubalanse og en ekstremt sliten aC, ikke mer skummelt enn det. Selvfølgelig, hadde jeg gjerne villet tro at noen prøvde å gi meg et tegn kunne jeg selvfølgelig ha trodd det, men jeg synes det blir for lettvint å avfeie alt man ikke forstår med en gang med "det er nok noe overnaturlig".

Jeg har vært skremmende sanndrømt to ganger i mitt liv. Og det er uforklarlig for meg. Med det mener jeg ikke at det ligger noe åndelig bak eller noe som helst slik, det kan godt hende det var en utrolig tilfelidghet, det kan hende det var underbevisstheten min som forårsaket det på en eller annen måte jeg ikke vet noe om, men UFORKLARLIG var det åkke som. Det hadde vært veldig interessant å få en forklaring. En fysiologisk forklaring hadde verken vært mer eller mindre spennende enn en åndelig en.

Divine skrev:

det kan hende det var underbevisstheten min som forårsaket det på en eller annen måte jeg ikke vet noe om, men UFORKLARLIG var det åkke som.

Jeg har stor tro på "underbevisstheten". Voodoo er en religion jeg har lest mye om og som jeg har sansen for (nei, voodoo er ikke heksekunster og zombier). Grunnen til det er at det er en religion fyllt til randen med ritualer. Hver gang men har et problem, hver gang man flytter, hver gang noen blir født, dør, man har en dårlig dag, skal ha eksamen osv. så gjennomfører man et ganske intrikat rituale. Dette ritualet fører selvfølgelig til at man er megafokusert på akkurat den ene tingen man f. eks. ønsker å løse i ganske lang tid, noe som gjør at hjernen får tid til å arbeide med det hele, og mest sannsynlig finne en løsning. Troende vil påstå at de har fått løsningen fra den guden de har bedt om hjelp, jeg vil påstå at de får løsningen fra seg selv.

Jeg syns ikke det er min jobb å overbevise noen, da blir det litt den der å prakke på noen, noe de ikke vil ha. Men når noen spør syns jeg det er artigt å fortelle om det jeg har opplevd.

Men det som er interessant ang batterileker og andre radiokilder, hvertfall det som det var i Åndenes makt(?) var jo at radiokilden da har blitt borte etter at mediumet var der. Det skulle vært artigt å ha noen superskeptikere der med forskjellige duppedingser der i tillegg for å sjekke ut før og etter. Egentlig så burde de i Åndenes Makt ha hatt med seg noen der som kunne peile en eventuell radiokilde

turi skrev:

Det skulle vært artigt å ha noen superskeptikere der med forskjellige duppedingser der i tillegg for å sjekke ut før og etter. Egentlig så burde de i Åndenes Makt ha hatt med seg noen der som kunne peile en eventuell radiokilde

Ikke sant? Jeg tror det hadde for mange blitt et like morsomt program om man noen ganger hadde funnet en helt naturlig forklaring, for det er jo ikke nødvendigvis sånn at det dermed er kjedelig.

Esme skrev:

Ikke sant? Jeg tror det hadde for mange blitt et like morsomt program om man noen ganger hadde funnet en helt naturlig forklaring, for det er jo ikke nødvendigvis sånn at det dermed er kjedelig.

Scooby-doo er minst like spennende hver gang selv om det aldri er noe overnaturlig.

glitterchick skrev:

Og der kom den. Vi som ikke tror på spøkelser, energier og ånder har kjedelige liv. Vi er lukkede og fastlåste. Kanskje vi rett og slett har så spennende liv at vi ikke trenger å fantasere opp masse dill for å gjøre det spennende? 😉

Den der kommer like ofte, om ikke oftere, i retur, glitter. 😉 De troende søker enkle løsninger og greie svar, er ansvarsløse og ønsker ikke å tenke selv.

Jeg synes det er idiotisk å betegne livet som trist både den ene og den andre veien. Jeg kan ikke begripe hva som skal være så trist med å være ikke-troende, på samme måte er det høl-i-huet å kalle det troende bedriver for virkelighetsflukt.

*har bare lest hovedinnlegg og er ikke helt sikker på om vi snakker om religion, spøkelser eller lilla stener som gir energi *

Religion: Jeg klarer ikke helt å skille mellom hva jeg ønsker/håper vs tror.
Jeg ønsker/håper på en måte at det skal finnes noe/n der ute. Hvis menneske er toppen av kransepølsa blir jeg litt lessen. Vi er ikke så veldig kule egentlig.
Ja, hvis vi ser bort i fra meg, mener jeg.
Men tror liksom ikke helt at det er noe annet heller. Men jeg kjenner at den litt naive barnetroen har store likhetstrekk med hvordan jeg ønsker/håper det skal være.

Spøkelser: Jeg klarer på ingen måte å tro på at døde mennesker eller dets sjel kan 'gå igjen'. Folk som forteller om uforklarlige ting som skjer i huset tror jeg egentlig ikke helt på. Eller, jeg tror jo på dem og det de sier, men jeg tror ikke på at det som har skjedd er uforklarlig.

Lilla stener som skal kurere kreft, gi energi, stoppe regnet osv: Dette tror jeg heller ikke på.
Jeg tror at farger vi omgir oss med kan påvirke humøret/sinnslaget vårt , men det har jo ikke så mye med åndelighet å gjøre igjen.

Men selv om jeg mener og tror dette og til en viss grad knegger litt over dere som har et annet syn enn meg på ting, så vil jeg gjerne påpeke at jeg er åpen for at jeg kan ta feil.
Kanskje viser det seg en eller annen gang at Gud passer på, min døde farmor spankulerer rundt i hagen, og den rare metallplaten min venninne har under hodeputen (med en pil som peker mot nord) faktisk gir masse energi.

Skremmern skrev:

Den der kommer like ofte, om ikke oftere, i retur, glitter. 😉 De troende søker enkle løsninger og greie svar, er ansvarsløse og ønsker ikke å tenke selv.

Ja, ikke sant. Jeg blir sint og såret av slike generaliseringer. Å ha en tro er slettes ikke enkelt. Det er faktisk ganske vanskelig til tider, fordi man har flere faktorer å forholde seg til å livet. Det må da være utrolig mye enklere å bare tro på det man ser.

Divine skrev:

Ja, ikke sant. Jeg blir sint og såret av slike generaliseringer. Å ha en tro er slettes ikke enkelt. Det er faktisk ganske vanskelig til tider, fordi man har flere faktorer å forholde seg til å livet. Det må da være utrolig mye enklere å bare tro på det man ser.

Jeg mener det på noen måter kan være enklere å være ateist enn å være religiøs. Ihvertfall var det det for meg. Jeg vokste opp som kristen, og fikk en slags åpenbaring for noen år siden om at "Dette er det som er. Det er ikke noe mer. Det er ingen gud. Det finnes ingen overnaturlige vesener som bryr seg om hva jeg gjør eller ikke".
For meg har det gitt en frihet som jeg synes er helt fantastisk. For meg så er det sammenlignbart (i mindre skala selvfølgelig, men frihetsfølelsen er noe lik) med å bo sammen med snille foreldre og å flytte for seg selv. Så jeg synes livet på noen måter har blitt enklere men på andre måter har det gitt meg større ansvar og dermed også blitt vanskeligere for jeg må nå stå til rette ovenfor meg selv. Og jeg er mindre tilgivende enn hva Gud pleide å være.

Skremmern skrev:

Den der kommer like ofte, om ikke oftere, i retur, glitter. 😉

Jeg tror det er temmelig jevnt fordelt.

Divine, det er sikkert komplisert for noen å ha en tro. Jeg har ingen, og syns ikke det er problematisk i det hele tatt. Men jeg regner med at dette igjen er individuelt og det er sikkert millionvis av ulike årsaker til at man finner det problematisk eller ikke.

Jeg ønsker ikke å karakterisere den ene eller andre siden som verken det ene eller det andre, det er arroganse å møte fra begge leire. Jeg innrømmer glatt at overtro er en av tingene som trigger min "arroganse og fordoms-button" i allefall. Men det er ikke til å stikke under stol at religion i et historisk perspektiv har blitt brukt for å forklare fenomener man som menneske ikke har skjønt, og fler og fler aspekter ved religionene har forsvunnet nettopp fordi man har funnet gode, logiske forklaringer. Det betyr ikke at jeg ser på mennesker som har en tro av den ene eller andre sorten som enkle all over, men akkurat på det feltet føler jeg at de velger for meg en uforståelig og litt naiv løsning. Igjen, det betyr ikke at jeg syns at de som mennesker er enkle og naive. Jeg syns det er ganske naturlig at man synes noen mennesker velger enkle og naive løsninger innimellom, på ulike felt. Det er sikkert dem som synes jeg gjør det også, uten at de nødvendigvis er arrogante til hele meg.

I mitt hode er det en himmelvid forskjell på "troende" og "de som tror på spøkelser". Mye fordi de to egentlig ikke harmonerer så veldig, rent bibelsk.
Jeg synes det er lettvint å tro at alt uforklarlig er overnaturlig, men er veldig klar over at det ikke er lettvint å være troende.

alfaCharlie skrev:

Jeg synes det er lettvint å tro at alt uforklarlig er overnaturlig, men er veldig klar over at det ikke er lettvint å være troende.

Så enkelt kan det altså sies!

Esme skrev:

Nei hun gjør ikke det. Om Amelie og jeg hadde sittet i samme rom og rommet hadde ristet så hadde jeg antatt at det kunne dreie seg om et jordskjelv med frekvens som traff egenfrekvensen til huset, mens hun hadde tenkt at det var en engel som ville si ifra om et eller annet hemmelig. At den ene forklaringen er så mye mer "spennende" og "åpen" enn den andre all den tid ingen vet helt sikkert er for meg vanskelig å forstå.

Esme da. Det var forhåpentligvis et eksempel satt helt på spissen - for der kjenner jeg meg overhodet ikke igjen. 😀
Jeg har også hatt en religiøs oppvekst, og er lettet over at jeg nå begynner å tillate meg selv å gi slipp på mye av det jeg har blitt lært.
Generelt finnes det utrolig mange innfallsvinkler rundt religion og mange måter å være kristen på - men hvem er egentlig Gud?
Kanskje gud er inni oss alle. Uansett, det er et milevidt felt en kan diskutere og kanskje aldri komme til bunns i. Man må bare finne ut av det selv.

Men Glitterchick, du misforstod meg.
At livet er kjedeligere og tristere uten åndelighet er subjektivt.
Da snakker jeg om mitt liv. Jeg sier jo at andres liv kan være meget tilfredsstillende - men at mennesker som bastant lukker igjen for f.eks:
reinkarnasjon, healing, tankens kraft, aura, astrologi etc.
- det blir for meg mennesker som mangler noe.

Og jeg har selvfølgelig interessebredde som for andre kan være mangelfull.

Da mangler jeg noe i følge deg, Amelie. But the feeling is mutual. 😉

Jeg klarer ikke helt å se linken åndelig og religiøs/religion. Så å diskutere begge deler blir fryktelig vanskeligt.

Vet jeg har skrevet det i flere lignende diskusjoner, men for meg blir det 2 ting. Ja, jeg tror på "overnaturlige" ting, spøkelser, healing, medium(ikke alle..). Men jeg er ikke religiøs, for der har jeg ikke hatt noen opplevelser, noe som sier meg at dette er riktig.