Reservasjonsretten - hva er det jeg overser?

Jeg lurer på en ting:
Har fastleger rett til å nekte å skrive ut resept på p-piller, sette inn spiral osv? At dette også er praksis for en del, synes jeg også er problematisk.

Esme skrev:

Ja, veldig bra formulert.

Jeg er så sint på den gjengen at jeg har virkelig lyst å skrangleriste dem og brøle "Slutt å gjør deg til!"

Jeg tror vi har valgt rett spesialiteter ut fra temperament, katta. Du er diplomatisk og jeg er *litt* mer brutal og direkte

Jeg har veldig riktig spesialitet. (Du har vel skjønt hvorfor det ble plan b og ikke gyn som var plan a. Men jeg kan være ganske militær i kampens hete. Tro det eller ei).

Katta skrev:

Jeg har veldig riktig spesialitet. (Du har vel skjønt hvorfor det ble plan b og ikke gyn som var plan a. Men jeg kan være ganske militær i kampens hete. Tro det eller ei).

Det tror jeg absolutt på. Når mine mannlige kollegaer breker seg til og mener ar det er få kvinner i vår spesialitet "fordi det er for tøft" så sier jeg at det er bullshit og at de tøffeste vurderingen er i gyn og ped og der er også vaktbelastningen knallhard. Vår jobb er psykisk tung på helt annet vis.

Esme skrev:

Det tror jeg absolutt på. Når mine mannlige kollegaer breker seg til og mener ar det er få kvinner i vår spesialitet "fordi det er for tøft" så sier jeg at det er bullshit og at de tøffeste vurderingen er i gyn og ped og der er også vaktbelastningen knallhard. Vår jobb er psykisk tung på helt annet vis.

Ok, dagens dumme spørsmål og avsporing: Hva er psykisk tungt i deres jobb?

Vi har tøff vaktbelastning ja. Jeg går tredelt, og da kan du jo se for deg sommerferien. Men jeg synes det er meningsfylt å stå i vanskelige situasjoner etisk hvor min rolle enten er å bestemme i uklart terreng eller å informere andre best mulig slik at de kan ta valg de selv kan stå for. Lange, tunge prosesser som gjør at man blir ganske ydmyk. Det er svært lite som er svart-hvitt.

Katta skrev:

Ok, dagens dumme spørsmål og avsporing: Hva er psykisk tungt i deres jobb?

Vi har tøff vaktbelastning ja. Jeg går tredelt, og da kan du jo se for deg sommerferien. Men jeg synes det er meningsfylt å stå i vanskelige situasjoner etisk hvor min rolle enten er å bestemme i uklart terreng eller å informere andre best mulig slik at de kan ta valg de selv kan stå for. Lange, tunge prosesser som gjør at man blir ganske ydmyk. Det er svært lite som er svart-hvitt.

Det som er psykisk tungt er til dels det enorme arbeidspresset og at man må jobbe fort-fort-fort hele tiden og prioritere hele tiden hva man skal bruke tiden på. For vi rekker aldri alt. Det ligger dårlige folk på avdelingen og man driver og skal gjøre diagnostikk over telefon mens man opererer og helst skal konsentrere seg om det. En annen ting som også er veldig tungt som ingen andre tenker på er at i forhold til bløtkirurgi hvor egentlig ingen kan vite hva du har gjort, så går man gjennom alle røntgenbilder og alle beslutninger og operasjoner på røntgenmøte og da blir alt gjennomkritisert og diskutert, og man er liksom ikke spesielt greie om det heller. Mange ortopeder gruer seg til røntgenmøtet kan man si.
Dessuten er pasientene helt ekstremt lite realitetsorientert. Alt er kirurgens skyld. Om man har blitt påkjørt av en veivals og knekt alle store bein i kroppen og man blir operert så godt det lar seg gjøre så er folk ofte dritsure likevel og skjønner ikke at det er ulykken som har skadet dem, og at det ikke er forventet å bli som før. En storrøyker som får hjerteinfarkt for tredje gang tar noe av ansvaret selv om han ikke har sluttet å røyke, men blir derimot rasende om bruddet ikke gror.

Jeg har en kollega som sluttet nå, rett før h*n ble spesialist, selv om h*n er superflink, fordi h*n taklet ikke pasienter som var sinte. Det er en veldig utakknemlig jobb rett og slett.

Ah, det husker jeg fra turnus, hvordan skjeve hofteskruer ble kritisert. Selv konfliktsky sørlendinger tok det ganske hardt altså. Jo, det der kan jeg forstå. Vi har også heftig tempo, men vi opererer ikke, vi må bare ta det som kommer veltende over oss, av og til bokstavlig talt.

Katta skrev:

Ah, det husker jeg fra turnus, hvordan skjeve hofteskruer ble kritisert. Selv konfliktsky sørlendinger tok det ganske hardt altså. Jo, det der kan jeg forstå. Vi har også heftig tempo, men vi opererer ikke, vi må bare ta det som kommer veltende over oss, av og til bokstavlig talt.

Ja. En nær slektning av meg er anestesilege, og de har jo også høyt tempo og "farlige" situasjoner som oss, men fordelen hos dem er at når pasienten har kommet ut av narkosen og er ute av intensiven så er det sjelden det kommer noe senere.

Både vi og dere har trusselen om at man kan ha oversett noe i diagnostikken som plutselig kommer tilbake til en, vi har også komplikasjonene, som kan komme som lyn fra klar himmel. Det er en stressfaktor. Når en pasient kommer inn med proteseinfeksjon og blir referert på morgenmøtet så ser man at alle som opererer proteser øker et par cm i høyde opp på stolen fordi de kniper rompemusklene i angst for at det er en av dem som en selv har operert. Og det er jo ikke sånn at det er nødvendigvis kirurgen sin feil, langt i fra, som oftest er det jo pasientens forhold som spiller mest rolle, men det blir telt opp og lagt til den enkelte kirurg.

Vi hadde det der litt på røntgen også, redselen for å overse noe. Jeg har det til en viss grad nå også, bildene mine ligger der jo for evigheten på et vis. Går det feil vei og jeg burde sett det er det lett å være etterpåklok. Men ultralyd er likevel mer dynamisk. Tross alt.

Ida Jackson seier fint det eg tenker om denne saka:

Spørsmålet om reservasjonsretten er et solidaritetsspørsmål. De fleste som tar abort er voksne damer som kjenner kroppen sin og skjønner at de har blitt gravide rimelig kjapt. De har en fastlege de har valgt selv, de vet at de kan ringe sykehuset direkte og de kan ta en medikamentell abort uten store hindringer. Det gjør ikke abort til noe mindre blodig, smertefullt og hormonelt opprivende av den grunn, men det er lite drama. Vi takler det, vi voksne damer. Og om vi mot formodning skulle ha en fått en dust fastlege som reserverer seg mot å gi oss en henvisning, kommer vil til å greie det helt fint.

De som får problemer om fastlegen kan reservere seg er minoriteten som faktisk tar abort nærmere tolvukersgrensa, de som faktisk venter så lenge at de må måte i nemnd: Det er som regel de yngste jentene. Jentene med rusproblemer. Jentene med alvorlige psykiske sykdommer. Jentene som har vært utsatt for overgrep. De mest utsatte jentene venter lengst, og mange av dem har fastleger foreldrene deres har valgt for dem.

http://www.dagbladet.no/2014/02/05/kultur/meninger/kronikk/reservasjonsrett/abort/31651352/

Når jeg leser dialogen mellom Katta og Esme så skjønner jeg at jeg aldri kunne ha blitt lege. Jeg har også alt for mye å gjøre, og det kommer stadig ting jeg skulle ha gjort/skulle ha gjort bedre og biter meg i rompa. Men tross alt, det er jo ingenting viktig som har skjært seg i en slik sammenheng, bare en eller annen mindre produktleveranse. Allikevel går det innpå meg at jeg ikke har kontroll. Kan bare forestille meg når man må prioritere vekk syke mennesker fordi man ikke strekker til.

Hurra for alle som gjør en suveren innsats i helsevesenet!

mkj skrev:

Hurra for alle som gjør en suveren innsats i helsevesenet!

Tiltredes!

Jeg håper Sigrid Bonde Tusviks innlegg er med på å vekke engasjement om reservasjonsretten.

Skrekkscenarioet er at dattera mi vokser opp i et samfunn der det er fryktelig skammelig å ta abort, mens det er dritlett å få en kirurg til å pynte på tissen.

Zulu skrev:

Jeg håper Sigrid Bonde Tusviks innlegg er med på å vekke engasjement om reservasjonsretten.

Skrekkscenarioet er at dattera mi vokser opp i et samfunn der det er fryktelig skammelig å ta abort, mens det er dritlett å få en kirurg til å pynte på tissen.

Jeg synes også det var utrolig bra skrevet av Sigrid.

Jeg har faktisk veldig lyst til å gå i tog i år, men så kolliderer det med noe annet jeg bare må være med på.

pøbelsara skrev:

Jeg synes også det var utrolig bra skrevet av Sigrid.

Jeg har faktisk veldig lyst til å gå i tog i år, men så kolliderer det med noe annet jeg bare må være med på.

Vedig godt skrevet synes jeg. Har heller ikke gått i tog siden jeg ble trillet rundt i vogn på tidlig 80-tall, men i år skal jeg gå. Har til og med kjøpt meg røde strømper for anledningen.

Jeg vil også gå i tog, og har aldri gjort det før. Men så har datteren min bursdagsselskap... utrolig dumt at det kræsjer.

Også ble jeg skikkelig sur av B. Høies intervju om at de som er sinte mest sannsynlig har misforstått. Jeg har ikke misforstått noe som helst. *rasende*

Jeg må jo si at jeg synes at både Høyre (og Høie) begynner å bli patetiske i denne debatten. det er jo relativt lett å se at dette er hestehandel som handler om å beholde makt og som IKKE handler om en nyoppstått bekymring for de stakkars fastlegenes samvittighet. Jeg ble så sur av å lese om hvordan Vampus bortforklarer eget valg og litt patetisk peker på SV når hun konfronteres med at noe av det første hun gjør på stortinget, er å stemme mot sine egne, godt kjente overbevisning.

Denne er festlig og to the point:

http://www.opplysningskontoret.org/?p=12605

her er Vampus' blogginnlegg:

http://vampus.blogspot.no/

Hvordan finne man ut hvor nærmeste tog er?

:bor ikke akkurat i Oslo..:

Jeg synes slike hestehandler er helt utrolig irriterende. Jeg stemte ikke Høyre i siste valg, men har gjort det før. Hadde jeg visst de skulle gått inn for et slit forslag, ville jeg ALDRI ha stmet på dem. Jeg hadde følt meg utrolig lurt.

Hva skjer om Høyres representanter melder seg ut av partiet for å slippe å stemme mot overbevisning? Kan man sitte som uavhengig representant, slik man kan i kommunestyret?

Det Vampus-innlegget må være verdensrekord i ansvarsfraskrivelse.