[Interiør] Hvor stilsikker er du?

Cauchy skrev:

Ja, jeg forventer ikke svar på det her. Det vil vel tiden vise.

Men er det ei retning du har likt heile tida? Nokon elementar? Eg trur det er lettare å gå lei om ein velger dei mest hypa interiørelementa.

Eg har ingen stil. Eller min eigen stil. Eller kva skal ein kalle det? I alle fall, det er ei blanding av nytt og ikkje fullt så nytt her, noko står i stil til kvarandre og noko ikkje. Det beste komplimentet eg har fått var då eg hadde ein kollegafest her og eine som kom inn hadde fylgjande å seie om heimen vår. "Syrinx, dette er ein heim."

Det er viktigare for meg å ha ting eg er glad i enn ting som dei (for meg) totalt uinteressante interiørbloggane fortel meg at eg skal ha. Når det er sagt, eg har "moteting" eg også. Anten fordi eg har oppriktig lyst på eller fordi eg har fått det med nokon. Stripevasane og lyshusa eg fekk til 40-årsdagen min til dømes, dei er eg glad i fordi dei minner meg om givarane som er personar eg set pris på.

Jeg liker ikke alle møblene jeg kjøpte for ti år siden, fordi jeg kjøpte dem fordi de var billige, ikke fordi jeg likte dem. Vi solgte unna det meste av det billige da vi kjøpte dette huset for seks år siden og kjøpte andre ting. Jeg likte egentlig samme type møbler da som nå, og jeg ser ikke for meg å bytte ut de vi har nå før de er utslitt. Vi har en del IKEA (Liatorp og Hemnes, Lidingö kjøkken med eikeplate), iblanda litt antikt og bruktkjøp.

Jeg skulle nok aller helst ha bodd i et gammelt sveitserhus med tilsvarende interiør, men mannen er ikke enig og huset er fra 70-tallet, så da blir det jo litt sånn hummer og kanari. Jeg lar meg selvsagt påvirke noe av trender, men det er mer sånn at jeg plukker de elementene som passer inn med det helhetsinntrykket og den stemninga jeg ønsker - så jeg har nylig malt stua i en trendfarge, men det var fordi den var riktigere mot interiøret enn den vi hadde. Jeg liker godt gamle ting, ikke nødvendigvis fra samme sted eller stilperiode, men sånn opp til 1920-30. Jeg liker kakkelovner og slitte slagbenker og mahognymøbler og jeg har ei alt for dyr rottingsolseng i litt sånn britisk kolonistil. Jeg veit veldig godt hva jeg vil ha og ikke, men synes ikke nødvendigvis det er så lett å beskrive for andre, så jeg er litt usikker på om stilsikker er riktig ord.

Men jeg tror at jeg kanskje snart skal plukke ned HOME-bokstavene og "oppskrift på lykke"-bildet mitt, jeg blir påvirket av å lese hvor mange som synes det er fjollete, så jeg har begynt å synes det selv og.

Vi har straks bodd i dette huset i 8 år. I starten hadde vi lite møbler, og mye var ting vi hadde fått gratis. Så huset er litt gradvis møblert. Jeg er godt fornøyd med de eldste tingene også, men jeg synes vel først og fremst stilen skal være noe som kler boligen. Jeg liker de fleste stiler når det finnes en helhet, men synes det kræsjer litt med shabby chic-møbler i et funkishus, f eks. I dette huset er vi prisgitt en litt svulstig 80-tallsstil, med sprossede glassdører, profilerte lister og karnappvindu.

Tallulah skrev:

Men er det ei retning du har likt heile tida? Nokon elementar? Eg trur det er lettare å gå lei om ein velger dei mest hypa interiørelementa.

Jeg har generelt gått for ganske enkle møbler uten mye dill. Den skandinaviske stilen har appellert mer til meg en shabby chic.

På pikerommet hadde jeg syrelutede møbler og rød og gul tapet med grønn bord, det var også veldig fint den gangen,

Tja, eg veit ikkje. Eg veit kva eg likar, og eg har ein klar meining om kva eg ynskjer å ha i hus, men økonomi, mannens meining og slike trivielle faktorar spelar ein rolle. Eg likar dei møblane eg kjøpte for ti år sia, men eg har nok ikkje kjøpt dei i dag.

Jeg forelsket meg i en sofa her i høst. Måtte le da det gikk opp for meg at den var en kopi av sofaen vi allerede har, kjøpt for 20 år siden. Klarte såvidt å la være å kjøpe den. Spisestuestolene våre ble kjøpt på loppis for 25 år siden. Fine å se på, gode å sitte i, og ingen har identiske stoler.

Cauchy skrev:

På pikerommet hadde jeg syrelutede møbler og rød og gul tapet med grønn bord, det var også veldig fint den gangen,

Det hadde eg også! Det vil seie, gul tapet og grøn bord med bonderaude blomar på. Det var så fiiiint! Rett idyllisk, pynta med rosar som eg tørka etterkvart som eg fekk ein kvast her og ein kvast der på diverse speleoppdrag.

Pappa skal ha skryt for tålmod og innsats på både måle- og syrelutefronten.

Eg sitt i ein heim nett no og forbannar dei syreluta dørene. I leiligheta har vi heile seks dører ein eller annan herpa på nittitalet. No vil eg setje dei tilbake i original stand og har mykje målearbeite før meg.

Eg trur mest alt eg har er meir enn 10 år gammalt, med unnatak av spisebordet som falt frå kvarandre. Ein av fordelane av å kjøpe så dyre møbler at man ikkje med skamvetet i behald kan bytte dei ut.

Eg kjenner meg svært stilsikker, men eg har jo absolutt nokre mindre bomkjøp på samvetet opp gjennom tida.

Tallulah skrev:

Eg sitt i ein heim nett no og forbannar dei syreluta dørene. I leiligheta har vi heile seks dører ein eller annan herpa på nittitalet. No vil eg setje dei tilbake i original stand og har mykje målearbeite før meg.

Den setninga hadde ikke blitt det samme på bokmål, altså. Litt ekstra drama i hverdagen. 🙂

Tja. Eg har i alle fall ein nokså tydeleg hang til reine liner, lyst tre og raude detaljar, og den har halde seg godt dei 20 åra eg har budd i eigenmøblert leiligheit. Så kanskje eg er stilsikker likevel?

Vi har blanding av alt mulig og bytter ikke ut brukbare møbler av stilmessige årsaker. Vi har noe gammelt arvegods, noe mellomnytt og noe nytt. Hjemmet vårt ville aldri fått plass i interiørmagasin.
Vi har ikke malt i dystre farger slik man skal gjøre nå for tida. Sofaen som hadde ødelagt trekk fant jeg nytt trekk til for 500 kr på ikea. Spisestuestoler kjøpte vi brukt. De gamle hadde vaskbare trekk som var utslitt.
Ved valg av spisemøbler var komfort viktigere enn stil.

Cauchy skrev:

Den setninga hadde ikke blitt det samme på bokmål, altså. Litt ekstra drama i hverdagen. 🙂

Sant!

Det einaste møbelet eg ikkje greier å finne ei løysning på er TV-benken. Eg finn ikkje noko som helst eg likar og som samleis fungerar til vårt bruk.

Erica skrev:

Dette syns jeg er kjempevanskelig, for jeg har lyst til å finne en stil jeg liker om mange år også, så jeg kan forsvare at jeg bruker en del penger på møbler av god kvalitet. Men jeg er veldig usikker på om jeg liker noe fordi det er in, eller om jeg bare liker det punktum.
Så nei, jeg er ikke stilsikker. Dessverre.

Vi har hele veien vært bevisst på å kjøpe tidløse møbler som vi liker, helt uavhengig av mote. Og her i huset lever møblene til de må byttes ut pga slitasje.

Jeg kan jo selvfølgelig i perioder drømme om andre og nye møbler, men jeg er fornøyd med det vi har, og slik dkal det forbli. Vi har rett og slett ikke økonomi til å bytte møbler i takt med mote og dagsform.

Pynt og dilldall derimot, det byttes nok ut langt oftere.

Carrera skrev:

Vi har hele veien vært bevisst på å kjøpe tidløse møbler som vi liker, helt uavhengig av mote. Og her i huset lever møblene til de må byttes ut pga slitasje.

Jeg kan jo selvfølgelig i perioder drømme om andre og nye møbler, men jeg er fornøyd med det vi har, og slik dkal det forbli. Vi har rett og slett ikke økonomi til å bytte møbler i takt med mote og dagsform.

Pynt og dilldall derimot, det byttes nok ut langt oftere.

Hva er tidløse møbler for deg?

Cauchy skrev:

Hva er tidløse møbler for deg?

Hehe, godt spørsmål i grunn :P Og godt mulig jeg tråkker uti det nå, men jeg føler det vi har er tidløst i min verden...

Vi har en enkel hjørnesofa. Stoff, for første gang, og den er grå. Vi kjøpte den for 2 år siden, da vår gamle så heller sjaber ut, og tanken var at denne skal vi ha i mange, mange år, så form og farge var et tema. Den måtte passe inn på vår stue, være nøytral i fargen, da jeg plutselig kan finne på å male om stua, etc.

Resten på stua består av svarte møbler. Tv-benk, en sjenk og et skap. Svart med håndtak i børstet stål.

Mørke møbler er vel pr definisjon kanskje ikke tidløst, men for oss er det det. Om du skjønner. Enkle møbler uten for mye dill og typiske moteting.

Ett eller annet...

Jeg er ikke så opptatt av mote her som du kanskje fortår, og tenker vel tidløst ut fra hva jeg vet jeg kan like, og ikke minst kombinere med andre ting, så lenge møbelet lever.