Trøste-shopper du?

Jeg får sånn giro-premie hos tannlegen.

Ingenting slår følelsen av å ha kjøpt seg noko skikkelig fint når livet er litt trist.

I mitt neste liv håper eg å bli ei slik som trenar når livet er litt trist. Eg har nokre venninner som seier ting som ; eg var så sint og lei men etter halvanna time på spinning var alt som blåst bort. Det hadde vore noko.

Åh, Polyanna! Jeg trøsterydder også! (Hvilket tyder på at jeg ikke har trengt så veldig mye trøst i det siste, som jo er en fin ting. But then again... )

Jeg sinna-rydder. Trøsteshopping og sinnarydding. Trøstetrening hadde jo vært fint, men jeg er nok ikke helt der kjenner jeg. Heller trøsteshopping etter trening, man trenger jo trøst etter sånt slit.

Jeg trøstetrener ikke (for opptatt med rydding), men jeg prøver å få trent når jeg er sur, for det hjelper faktisk. Og det er utrolig hvor behjelpelig mannen er med å legge til rette for at jeg skal få kommet meg ut en tur når det "trengs".

Jeg både trøsteshopper, trøstetrener og trøsterydder. Men trøstespiser gjør jeg heldigvis ikke.

Jeg trøsteshopper av og til. Stort sett bøker, garn eller god mat. 😀

Og jeg trøstetrener definitivt. I likhet med Polyannas mann er min plutselig veldig innstilt på å gi meg treningstid når jeg er i det rette humøret. 🙄

Ja, jeg gjør det. Det hjelper uten tvil.

Polyanna skrev:

Jeg trøstetrener ikke (for opptatt med rydding), men jeg prøver å få trent når jeg er sur, for det hjelper faktisk. Og det er utrolig hvor behjelpelig mannen er med å legge til rette for at jeg skal få kommet meg ut en tur når det "trengs".

Eg ser det samme med min kjære. Om han ikkje får trent og er litt gretten er han et heilt nytt menneske etter trening. Eia var eg slik.

Nei. Jeg er en meget systematisk shopper som har en mental liste over ting jeg trenger, og som kjøper dette etterhvert. En måned kan det være fjellstøvler, en annen måned kamera osv. Denne måneden sto dunjakke og innesko for tur. Neste måned skal det investeres i nye joggesko.

Jeg går aldri i butikker hvis jeg ikke skal kjøpe noe spesielt. Jo, kanskje i en bokhandel hvis jeg har behov for å slå ihjel litt tid. Da søker jeg også systematisk gjennom de temaene jeg finner interessante og lager flere mentale ønskelister.

Polyanna skrev:

Jeg trøstetrener ikke (for opptatt med rydding), men jeg prøver å få trent når jeg er sur, for det hjelper faktisk. Og det er utrolig hvor behjelpelig mannen er med å legge til rette for at jeg skal få kommet meg ut en tur når det "trengs".

Samme med Dibmannen. Han nærmest sparker meg ut med treningsbag i hånden når jeg er sur og gretten på kveldstid. Og det hjelper hver gang.

Polyanna skrev:

Jeg trøstetrener ikke (for opptatt med rydding), men jeg prøver å få trent når jeg er sur, for det hjelper faktisk. Og det er utrolig hvor behjelpelig mannen er med å legge til rette for at jeg skal få kommet meg ut en tur når det "trengs".

I følge mannen så vasker og rydder jeg vist når jeg er sur, og da i et forrykende tempo...:o

Han påstår at han ser at blikket mitt svartner, og så spretter jeg opp og stamper ut på badet og henter vaskebøtta, og VIPS så er huset rent på en-to-tre.

Jeg er selvfølgelig ikke enig med han, for jeg er jo aldri sur, bare effektiv.