Nivådelt opplæring

Jeg leste i går en artikkel i Aftenpostens aftenutgave hvor foreldre ved en skole i Oslo protesterte på at undervisningen var nivådelt. De mente at dette var forbudt og ikke kom noen andre til gode enn læreren. Alle har krav på tilpasset opplæring, men det skulle gjøres på andre måter enn nivådeling. Jeg finner ikke artikkelen, men mener at temaet kan diskuteres uten den som bakgrunnsmateriale.

Jeg ble veldig undrende. Skolen snuppa går på er helt klare på at de driver med nivådelt undervisning. Når det drives lesetrening (4 dager i uka) så deles klassen i grupper på 4-6 elever i hver gruppe hvor gruppa befinner seg på omtrentlig samme nivå i lesing. Gruppene er dynamiske ved at elevene flyttes mellomgruppene ved behov. Opplegget kalles TIEY (tidlig innsats early years). Vi foreldre ble informert om hvilke barn som befant seg på hvilken gruppe da vi var på foreldresamtale, og det ble ikke lagt skjul på hvilke som var de beste og dårligste gruppene.

Jeg synes opplegget fungerer kjempebra. Alle får undervisning tilpasset sitt nivå. De flinkeste får utfordringer og de som trenger å repetere det elementære får gjøre det i fred. Jeg ser ikke helt hvordan de skulle klart det ved å bruke tradisjonell klasseromsundervisning. Det er stadig flere skoler som tar i bruk dette opplegget. Både lærere og foreldre gir gode tilbakemeldinger. Skolen sier at også elevene trives.

Innsigelsen er vel at det blir tydeligere at noen er flinkere enn andre. Eller er det problemet? Jeg må vel innrømme at jeg ikke skjønner problemstillingen helt. Da jeg gikk på skolen var det veldig klart for samtlige hvem som var og ikke var flinke på skolen, og det helt uten noen nivådeling på undervisningen.

Er det noen som skjønner problemstillingen til foreldrene som protesterer?

For meg høres det ut som et flott opplegg, Tjorven, men jeg vil tro det har sine ulemper også. Min 1. klassing har ikke noe slikt opplegg, der har de likt opplegg for hele klassen og for alle førsteklassene på skolen. Det er frusterende å se på at de ikke tilrettelegger. Min datter synes skole er nokså kjedelig til tider. Hun hadde nok helt andre forventninger til hvordan det skulle bli enn hvordan det faktisk er der hun går. Nå skal det sies at hun er flink, så hun har egentlig lært lite vil jeg si. Jeg forsøker å finne bøker hjemme hun kan lese, går på biblioteket med henne og lar henne skrive mye på egenhånd hjemme, men jeg skulle ønske at skolen tok dette mer på alvor og kom med ting i skoletiden. Det kan umulig være bra for hverken den flinke eller dårlige med et slikt opplegg.

Jeg kan vel tenke meg at endel foreldre reagerer siden man får vite hvem som er i hvilken gruppe hos dere.

Er dette snakk om den vanlige nivådelingen internt i klassene? Eller er det snakk om noen spesialutgaver av skoler hvor de nivådeler på klassenivå, jeg vet det var snakk om at det skulle komme slike forsøk i oslo. Nivådelingen i grupper gjør det jo tydelig hvor man ligger i ulike fag, men da får man også undervisning på sitt nivå. Jeg lurer på hvordan de ser for seg at de skal greie å gi tilpasset undervisning uten at det synes hvem som er på hvilket nivå. Og ikke skjønner jeg at det skal være nødvendig heller. Slik de fokuserer hos oss er det full åpenhet om at man er flinkest til ulike ting, det tenker jeg er bra.

Men jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert hvis jeg hadde hatt barn som var på den laveste gruppen alltid.

Nivådeling innad i klassen, slik at man får tilpasset undervisning i flere fag synes jeg bare er et gode.

I storesøsters klasse gjør de, av en eller annen grunn, bare dette i engelsk. Da er de på tre nivå og det er klart på lekseplanen hva de ulike gruppene skal gjøre. Jeg synes at de kunne gjort det i mange flere fag, selvsagt med muligheten til å bytte gruppe, slik at man tok hensyn til utvikling.

Det er fullstendig tåpelig å tro at en lærer med ansvar for 24 elever kan tilrettelegge individuelt for hver enkelt. Og jeg blir like sur hver gang noen sier at det er sånn det skal være. Typisk byråkrattenking. "Vi har sagt at det skal være sånn og da er det sånn". Som du sier Tjorven. Elevene vet utmerket godt hva de er flinke til og hva de andre er flinke til, og nivådeling gir alle mulighet til å utvikle seg, ikke bare den absolutte middelgruppen som Arbeiderpartiet tydeligvis elsker.

Beklager såpeboksen, men dette mener jeg, som dere skjønner, mye om.

Jeg vet ikke noe om den omtalte skolen. På vår skole deles klassene inn før de vet noe om elevene. Så gjør de en LUS-test på samtlige elever i løpet av de første månedene, og så settes elevene inn i grupper sånn at de er så jevngode til å lese som mulig. Og hvis noen lærer raskere eller saktere enn resten av gruppa, så flyttes de til en annen gruppe.

Det er sikkert litt tøft å være forelder til en på den dårligste gruppa, men på en måte må det jo være godt å vite at de får undervisning som passer akkurat for dem. Så slipper de å skulle lese høyt for hele klassen når de strever med å huske forskjellen på bokstavene og sånt.

Eg har skrive ei heil fordjupningsoppgåve i pedagogikk om dette emnet, og dette engasjerer meg! Eg trur vi er alt for redde for å stigmatisere til at vi får tatt elevane sitt læringsbehov på alvor, i den norske skulen. Eg synest det burde vere nivådeling i basisfag som norsk, matte og engelsk. Alder har ingenting med reelle ferdigheiter å gjere. Både sterke elevar som blir understimulert og svake elevar som aldri får det dei skal ha på sitt nivå, lid under tanken om at alle skal vere like. Eg trur at dersom elevane hadde fått lov til å lære i eige tempo og lærarane hadde fått tilpasse opplæringa til det faktiske nivået i gruppa (ikkje ein gjennomsnittselev som ikkje finnst), ville læringsutbyttet til elevane vore langt større. Men dette strid mot tanken om at alle skal vere like. Eg synest det er synd at dette er det rådande idealet. Alle er ikkje like, og eg trur skulen skaper taparar ved å tvinge alle gjennom eit system som ikkje er tilpassa dei.

Ja til revolusjon i den norske skulen!

Det er alltid noen som protesterer på slikt.

Da jeg var liten og gikk i første klasse fikk jeg og fire andre elever ekstra lesebok siden vi kunne lese før vi begynte. Det protesterte en forelder til en av de andre elevene på siden det ble urettferdig. Boka ble trukket inn igjen.

Dette gjelder det meste vi gjør i skolen. Foreldre er så enormt forskjellige, og det er ikke lett å gjøre alle til lags. Jeg snakket med naboen min her om dagen om dette. Jeg hadde glemt å sende med sønnen min hjelm på skøytebanen. De lånte ham en sykkelhjelm, og jeg var sjeleglad. Naboen min hadde blitt fly forbannet, for hun ville ikke at han skulle gått med sykkelhjelm på seg. Jeg blir superglad når det er mye lekser, naboen min hater lekser overhodet. Jeg synes det er altfor lite lesing i lekse, hun synes det er altfor mye. Osv, osv. Og det interessante er at vi har temmelig like intelligente gutter som egentlig burde profitere på det samme.

Noen synes nivådeling er supert, andre ser rødt bare det nevnes. Noen foreldre blir rasende hvis det er for mye ski i gymmen, noen synes det er altfor lite. Noen foreldre vil ha klare tilbakemeldinger på prøver og tester, andre skjeller en ut fordi man tar motet fra eleven med klare tilbakemeldinger.

Etter hvert lærer man seg jo hvilke foreldre som ønsker hva og prøver så godt man å navigere seg gjennom dette og bare ta de kampene man virkelig må ta.

Har du lenke til artikkelen? Var det TIEY eller et tilsvarende opplegg de klagde over? I så fall synes jeg jo de er noen perspektivløse tullinger. :diplomatix:

På vår skole, som er en baseskole har de delt inn elevene i nivågrupper i norsk, engelsk og matematikk. Min sønn som ikke har lærevansker, men har kraftig dysleksi har vært på det laveste nivået i norsk og engelsk siden 3. klasse og jeg mener at han har gått glipp av mye læring rett og slett fordi elevene på denne gruppa stort sett har vært elever med tospråklig bakgrunn som trenger begrepslæring. I matematikk har vi kjempet en hard kamp for at han ikke skal være på det laveste nivået. Han er egentlig normalt+ flink i matematikk. Bedre enn vennene sine. Men ble satt på laveste gruppa fordi det var enklere for lærerne å få til å lese matestykkene for ham der. Faglig sett fikk han jo ikke noen utfordringer. I år har vi for aller første gang opplevd nivågruppene som dynamiske og som et samarbeidsprosjekt med oss foresatte. Han er nå på et mye høyere nivå i matematikk (nest øverst av 5) og på nivå 3 i norsk. I tillegg får han litt spesialundervisning ut i fra sitt behov. Dette fungerer utmerket, men det har vært en fortvilet kamp gjennom 6 1/2 års skolegang. Og jeg mener at han har gått glipp av en god del i spesielt norsk og engelsk og gruer meg nå for jobben med å tette hull neste år når han begynner på u-skolen.

Når det gjelder TIEY fungerer det på en helt annen måte. Der skal det faktisk vurderes fortløpende hvilket nivå eleven er på. Gruppene skal være fleksible og endre seg med jevne mellomrom.

Jeg finner ingen elektronisk lenke til artikkelen. Det fremkom ikke om det var TIEY eller noe annet de reagerte på. Det hørtes egentlig ut til at de mente det var feil at grupper ble delt inn etter nivå.

Blånn skrev:

Når det gjelder TIEY fungerer det på en helt annen måte. Der skal det faktisk vurderes fortløpende hvilket nivå eleven er på. Gruppene skal være fleksible og endre seg med jevne mellomrom.

Jeg synes dette fungerer veldig bra i grunnen, ikke minst fordi de faktisk testes med jevne mellomrom for å se hvordan de ligger an. De kunne godt ha brukt dette opplegget i flere fag. Jeg har jo den vittige situasjonen i heimen med en tredjeklassing som kan bedre engelsk enn fjerdeklassingen. Mens undervisningen selvfølgelig blir feil hvertfall for tredjeklassingen.

Hos oss testes de ikke i det hele tatt, ikke i noe!

Har ikke lest artikkelen. TIEY er et sårbart opplegg for de svakeste, vil jeg hevde. De lærer ofte lite av hverandre på gruppa (de sterkeste gruppene er som regel langt bedre på å lære sammen/samarbeide) og de får som regel ikke noe mer voksenoppfølging enn de sterke gruppene. Ofte er det også flere forstyrrende/urolige elever på disse gruppene. For de sterke elevene er nivådeling flotters.

Vi har også TIEY i norsk og matte, men vi får da ikke vite hvilke barn som er på hvilke grupper, bortsett fra vår egen da. Hva i all verden skulle det vært godt for? Sønnen min er på den gruppa som har kommet lengst i lesing, og omtrent midt på i matte tror jeg. Ungene selv snakker heller aldri om hvem som er best eller dårligst. Hvis det er enormt fokus på det skjønner jeg jo at man reagerer.

Nivådeling klassevis i stedet for innad i gruppa er jeg mer skeptisk til, både fordi jeg tror det er sunt å forholde seg til barn på ulike nivåer, samt at jeg ikke tror at alle barn er flinke i alt.

Jeg reagerte også da jeg leste den artikkelen fra Kastellet skole Tjorven.

Hele grunnlaget for TIEY er jo nivådelte grupper så jeg trodde dette var helt greit nå. Det er jo også dokumentert veldig gode resultater fra TIEY så det tas jo mer og mer i bruk der de har økonomi til det (eller prioriterer skole bør en vel kanskje si).

Jeg er fornøyd med TIEY men tenker at det kanskje er lett for meg å si som er mor til et barn som sitter på bordet til den "beste" gruppen? For det er jo ikke tvil om at barna er ganske opptatte av dette med hvilke nivå de er på, særlig med lesebøkene som er kodet så fint på baksiden. Jeg synes dette har blitt veldig klart nå i tredje klasse, i fjor og i første klasse var de ikke så opptatt av det som det de er nå.

Når utfordringen er at du har en elevgruppe som spriker fra elever som knapt kan skrive navnet sitt til elever som leser Sofies Verden så er visstnok TIEY en "blessing" (sitat fra lærer).

pippo; har du erfaring med TIEY? Min erfaring er ikke som din. Gruppene er roligere når de er på samme nivå, fordi ingen blir sittende og kjede seg fordi de er bedre, eller bråke fordi de ikke skjønner noe. Opplegget er grundig testet ut på skoler med relativt lave resultater med godt utfall.

Viss dette dreier seg om Kastellet, så er det jo ei suksesshistorie. Der har dei nivådeling i basisfag, med fleksible grupper. Elevane jobber seg opp til eit visst nivå og så bytter dei grupper. Eg har lese mykje om den modellen dei bruker her (eg hugser det ikkje i farta), det er blant anna klar samanheng mellom denne modellen, positiv oppleving av ungdomsskule og lågare drop-out-prosent på vidaregåande.

Tallulah skrev:

pippo; har du erfaring med TIEY? Min erfaring er ikke som din. Gruppene er roligere når de er på samme nivå, fordi ingen blir sittende og kjede seg fordi de er bedre, eller bråke fordi de ikke skjønner noe. Opplegget er grundig testet ut på skoler med relativt lave resultater med godt utfall.

Ja, mye erfaring. Det jeg har sett mest av er elever på den svakeste gruppa som rett og slett får gjort svært lite på stasjoner uten voksenstøtte. Ofte fordi de ikke kommuniserer godt sammen, bl.a pga manglende språkferdigheter og uro/atferdsutfordringer. 12 minutter voksenoppfølging i løpet av en økt blir alt for lite.

Tallulah skrev:

pippo; har du erfaring med TIEY? Min erfaring er ikke som din. Gruppene er roligere når de er på samme nivå, fordi ingen blir sittende og kjede seg fordi de er bedre, eller bråke fordi de ikke skjønner noe. Opplegget er grundig testet ut på skoler med relativt lave resultater med godt utfall.

Det er litt greit å blande nivåene noe, mener jeg slik at gruppene ikke blir helt ensartede. Poenget med TIEY er at alle skal ha utnytte av å jobbe med boka de har hver uke.