Nivådelt opplæring

Helt enig, Blå! Jeg satt måpende første gang den ble fremlagt.

@Blå: Juling skulle de hatt!

Jeg høyner med 30 elever i sønnen min sin klasse hvorav 2 har alvorlige atferdsproblemer (jeg kjenner foreldrene). Og de har assistent 2 timer i uka. Så det er ikke så rart at jeg ikke forventer spesielt tilrettelagt undervisning for min sterke matematikkgutt. Jeg er overlykkelig så lenge ikke læreren blir sykemeldt :-)

Blå skrev:

Såvidt jeg har skjønt er det omtrent det Hattie sier ja. Og det er begrunnelsen for at kommuner og skoleledelse slår vekk alle argumenter om at 25 elever i første klasse, hvorav en med store adferdsproblemer går helt fint med en lærer (og assistent seks timer i uken). "For Hattie viser at lærertetthet ikke har noen sammenheng med læring". Jeg tror aldri jeg har opplevd en enkeltstudie som er blitt misbrukt så til de grader som det Hattie har blitt.

Men når man regner lærertetthet inklusive spesialundervisning så ligger vel Norge på 11-12 elever per lærer (ta tallene med ei klype salt, de er etter hukommenslen). Det er slett ikke så ille. Da er jeg mer på linje med de som ser på lærertetthet etter at spesialundervisninga er tatt ut - da ser det ganske annerledes ut.

Jeg jobbet som vikar på en ungdomsskole i Groruddalen et år da jeg var student. Min erfaring da var at jeg som ufaglært vikar ble satt til de "dårlige" gruppene. De var minst attraktive blant lærerne og fikk absolutt dårligst tilbud vil jeg si. I noen tilfelle så fungerte det rett og slett som en samlingsplass bare for å holde de utenfor resten av klassen. "Om du får dem til å være på klasserommet hele timen så skal du være fornøyd". Elevene selv visste at de var uønsket materiale for lærerne og kalte seg bare x-klassen. Jeg tenker at det gjør noe med folk som alltid alltid blir plassert nederst. Jeg jobber nå med et ungdomsprosjekt i NAV og der møter vi jo igjen mange av disse. De som dropper ut av videregående og har ekstremt lite selvtillit og lever rollen sin som nederst på rangstigen og uønsket fullt ut. Jeg er enig i at man bør bestrebe i størst mulig grad å tilpasse undervisningen, men det bør gjøres med varsomhet og med bevisst jobbing rundt dette med å bli stemplet som "svak".

vixen skrev:

Jeg jobbet som vikar på en ungdomsskole i Groruddalen et år da jeg var student. Min erfaring da var at jeg som ufaglært vikar ble satt til de "dårlige" gruppene. De var minst attraktive blant lærerne og fikk absolutt dårligst tilbud vil jeg si. I noen tilfelle så fungerte det rett og slett som en samlingsplass bare for å holde de utenfor resten av klassen. "Om du får dem til å være på klasserommet hele timen så skal du være fornøyd". Elevene selv visste at de var uønsket materiale for lærerne og kalte seg bare x-klassen. Jeg tenker at det gjør noe med folk som alltid alltid blir plassert nederst. Jeg jobber nå med et ungdomsprosjekt i NAV og der møter vi jo igjen mange av disse. De som dropper ut av videregående og har ekstremt lite selvtillit og lever rollen sin som nederst på rangstigen og uønsket fullt ut. Jeg er enig i at man bør bestrebe i størst mulig grad å tilpasse undervisningen, men det bør gjøres med varsomhet og med bevisst jobbing rundt dette med å bli stemplet som "svak".

Jeg kunne ikke vært mer enig!

Lisa skrev:

Men hvor mye av fredagen brukes egentlig til testing? Det er vel det jeg er bekymret over. Hvordan man kan prioritere å bruke så mye tid på dette som jo burde gå til undervisning. Elevene må jo miste mye dyrbar tid som går til all testing.

Testing er en god styrke for innlæringen. Å ikke teste ny kunnskap, vil jeg nesten si er mer bortkastet enn å faktisk teste. Jeg mener dermed ikke at all testingen bør være utgangspunkt for evaluering og karaktersetting, og ofte er vel tester ala gloseprøver og slik ikke særlig formelle heller. Å stadig teste seg selv er dessuten god studieteknikk.

bai skrev:

Eg har skrive ei heil fordjupningsoppgåve i pedagogikk om dette emnet, og dette engasjerer meg! Eg trur vi er alt for redde for å stigmatisere til at vi får tatt elevane sitt læringsbehov på alvor, i den norske skulen. Eg synest det burde vere nivådeling i basisfag som norsk, matte og engelsk. Alder har ingenting med reelle ferdigheiter å gjere. Både sterke elevar som blir understimulert og svake elevar som aldri får det dei skal ha på sitt nivå, lid under tanken om at alle skal vere like. Eg trur at dersom elevane hadde fått lov til å lære i eige tempo og lærarane hadde fått tilpasse opplæringa til det faktiske nivået i gruppa (ikkje ein gjennomsnittselev som ikkje finnst), ville læringsutbyttet til elevane vore langt større. Men dette strid mot tanken om at alle skal vere like. Eg synest det er synd at dette er det rådande idealet. Alle er ikkje like, og eg trur skulen skaper taparar ved å tvinge alle gjennom eit system som ikkje er tilpassa dei.

Ja til revolusjon i den norske skulen!

Jeg tillater meg å hoppe bukk over hele diskusjonen og lurer på om du er helt entydig i din overbevisning om at nivådelte grupper er det beste? Du har sikkert lest mange gode artikler og oppdatert deg på forskning når du har jobbet med dette.

Jeg er veldig todelt og synes dette har mange nyanser. Å dele inn i lesegrupper etter nivå, er svært fornuftig synes jeg. Men om man deler inne mye av undervinsingen etter nivå, går mange glipp av mye (både svake og sterke) og det gjør noe med klassedynamikken som jeg slett ikke er udelt positiv til. Jeg trives aller best i grupper med elever på ulike nivåer - elever er hele mennesker med mer enn bare "nivået sitt" i faget å skilte med. Det er ikke alltid de såkalt sterke elevene som er mest aktive i klasseundervisningen og de faglig flinke har selvfølgelig stort utbytte av å være i en læreprosess med elever på andre nivåer enn seg seg selv - svake/middels elever kommer gjerne med interessante tanker i klassediskusjonen de også. Akkurat som de faglig svake elevene (og de berømmelige midt på treet-elevene) har mye å hente på å få ta del i læringsstrategiene og tankene til de faglig sterke, mest reflekterte elevene.

Det finnes også elever som kan slite skolefaglig men likevel ha store ressurser når det gjelder generell oppegåendehet og engasjement.

Min eldste er flink i matte, men ble plassert i den faglig svake gruppa, fordi han har problemer med å konsentrere seg i perioder - de tenkte at det ville være bedre for han med økt lærertetthet. Men i det rommet med få elever var det ikke mye schwung over dynamikken og han hadde nada å bryne seg på. Hadde jeg ikke oppdaget dette (fikk info etterpå) og insistert på at han skulle være i den store gruppa, kunne han jo virkelig stagnert og mistet interessen for faget. Det ble jo en litt spesiell situasjon, men tro ikke at slikt er unikt. Inndelingen er langt fra alltid optimal, og selv om man kan ha intensjoner om å ha dynamiske grupper hvor elever blir flyttet etter behov, vet jeg at det har lett for å forbli slik det ble inndelt i utgangspunktet.

Tidligere var det kursplaner etter nivå på ungdomstrinnet og det funket rett og slett ikke. Det er noen tiår siden nå, så det kan være lett å glemme det (eller man vet kanskje ikke en gang at det var slik før), men det kan være verdt å reflektere over hvorfor ordningen ble forkastet.

Jeg tror jeg har mye mer å si om dette, men jeg har ikke tid nå. Skal også lese hele tråden når jeg får mer tid.

Zoë: Slik nivådeling høres virkelig ikke noe bra ut. Jeg har også hørt en venninne fortelle at klassen til barnet hennes deles inn i to grupper, som får en lærer hver. Da sier det seg selv at de "sterke" gruppa i praksis får mer enn den svake gruppa, og det må være ganske stigmatiserende og dessuten et sosialpsykologisk eksperiment. I vår klasse er det aldri nivådeling hvor gruppene befinner seg i forskjellige rom. Alle er med i klassen hele tiden. Det er ikke nivådeling i gym, RLE, og alle de andre fagene som etterhvert kommer.

Enig, Zoë. I det med dynamikken i klassen.

Darth skrev:

Men når man regner lærertetthet inklusive spesialundervisning så ligger vel Norge på 11-12 elever per lærer (ta tallene med ei klype salt, de er etter hukommenslen). Det er slett ikke så ille. Da er jeg mer på linje med de som ser på lærertetthet etter at spesialundervisninga er tatt ut - da ser det ganske annerledes ut.

Jo, men da tar man jo med alle små skoler med 10 elever og under pr klassetrinn. Om du tar landssnittet og sier at så lenge det er lavt nok så er alt bra så er definitivt misbruk av statistikk.

Blå skrev:

Jo, men da tar man jo med alle små skoler med 10 elever og under pr klassetrinn. Om du tar landssnittet og sier at så lenge det er lavt nok så er alt bra så er definitivt misbruk av statistikk.

Sammenholdt med resultatene fra Nasjonale prøver så støtter det definitivt mitt utsagn om at økt lærertetthet er en faktor som har liten betydning for hvor mye elevene lærer på skolen. Det er bare å sammenligne f.eks. Oslo med Finnmark så ser du at på tross av at elever i Finnmark har høy lærertetthet så presterer de vesentlig dårligere enn elever i Oslo med lavere lærertetthet. Når man i tillegg vet at i Oslo så er andelen minoritetsbarn/ungdom vesentlig høyere enn i Finnmark så blir det enda sterkere indikator på at lærertetthet kanskje ikke er veien å gå for å øke læringsutbyttet.

Jeg regner det som sannsynlig at tilgangen på godt kvalifiserte lærere er høyere i Oslo f.eks. Det betyr antagelig mye mer for elevenes læringsutbytte enn statistiske tall for lærertetthet.

Men kan man sammenligne oslo og finmark på den måten? En faktor man vet betyr noe for barns skoleresultater er jo hva slags utdanning foreldrene har. Og det er vel en høyere andel med høy utdanning i osloområdet enn i finmark? Det er vanskelig å si hva skolen har å si for resultatene når ikke utgangspopulasjonene er like.

I kommunen vår har vi også skyhøye resultater på nasjonale prøver til tross for lav lærertetthet (i hvert fall mye lavere i Finnmark). Det skyldes nok i vårt tilfelle en særdeles velutdannet foreldregruppe med stort fokus på skole. At det er unntak innimellom er klart, men gjennomsnittlig er foreldregruppen av typen som gjerne får "flinke" skolebarn.

Jeg skjønner ikke helt av vi jobber i samme skoleverket, Darth. Jeg selv sliter virkelig med å klare å tilpasse undervisningen til alle nivåene jeg har på et trinn. Når jeg står alene med 28 elever i matematikk (står var feil, løper mener jeg), rekker jeg aldri å hjelpe dem ordentlig fordi jeg alltid må fyke videre til en ny elev, dempe en uro et sted i rommet, osv.

Og når jeg leser (blant annet her inne) om hvilke forventninger foreldre har til skolen (og som de får ryggdekning for hos politikere) og jeg vet at jeg ikke klarer å møte alle forventningene selv om jeg jobber mye mer enn jeg skal, så blir jeg litt motløs. Og enda mer motløs blir jeg når jeg vet at jeg må jobbe mindre i framtiden for å ikke gå på en ny smell. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal få det til. Og på toppen av det hele har en del foreldre en tendens til å skylde på læreren for det meste som er galt - selv om det er forhold som er helt utenfor min kontroll. Jeg har til og med opplevd å bli skjelt ut fordi en elev ikke fikk skoleplass på naboskolen... Jeg er en type som blir frustrert av sånt, selv om jeg jobber med å ikke bry meg om det.

Og da blir jeg faktisk litt provosert av alle tallene dine, Darth, for virkeligheten min er ikke sånn. Den er sånn at jeg som regel er alene med 28 elever, eller at 1 elev evt er ute med spesialundervisning og jeg har de 27 andre. Og det er så gøy og så meningsfullt og så givende - hvis jeg bare kunne føle at jeg klarte å gjøre en god nok jobb.

Det har du selvsagt helt rett i katta - jeg tok bare utgangspunkt i lærertetthet fordi det var det det var snakk om. Det er veldig mange feilkilder man kan, og bør, ta med i et slikt regnskap dersom man skal gjøre det skikkelig.

Oslo78 - jeg har ikke alltid vært lærer, og jeg har aldri vært mer sliten enn etter at jeg meldte overgang til skoleverket. Å være lærer er en utrolig slitsom, men givende, jobb. Jeg er ikke i mot økt lærertetthet, tvert i mot - jeg tror det hadde gjort lærerhverdagen mye bedre. Det jeg sier er at elevenes læringsutbytte ikke kommer til å endres veldig mye på grunn av dette. Dersom man ser på lærersiden av dette er det helt klart veldig mange gode grunner til å ha økt lærertetthet. Frafallet blant lærere er stort - alt for stort, og det er fordi jobben er bortimot umulig å løse på en sånn måte at man selv blir fornøyd samtidig som man har et liv utenom. Men i mitt hode er det en annen diskusjon enn hvilke tiltak som øker elevenes læring.

Men til slutt vil jeg bare si at de lærerne jeg er mest imponert over i skoleverket er de som jobber i småskolen - makan til flinke folk, og hvis det er noen som underviser mye så er det dem. Å være lærer i videregående kan ikke sammenlignes - bare så det er nevnt.

Det er interessant å høre om hverdagen i videregående, Darth.

Vi har en god rektor. Vi har også utrolig mange spesialelever som "tar" det meste av ressurser. Det er ikke rektors feil mer enn det er min feil.

Det er bare så vondt når avstanden mellom forvetninger/krav og det man klarer å tilby er så stort.

De forskjellige synspunkter, erfaringer og perspektiver man får på FP er bare helt fantastisk.

Jo mer jeg leser og lærer av andre, jo mer forvirret blir jeg over hva jeg selv mener og tror om skolen slik den har blitt i dag. Men veldig spennende å lese om de forskjellige erfaringene folk har, flott at så mange deler.

Etter å ha lest denne tråden i dag leste jeg nettopp en relevant Ukeslutt kommentar av Mari Rege i Aftenposten i dag. Det ble en fin oppsummering for meg og jeg tenker tilbake på den kommentarer om at "flinke barn" klarer seg nesten uansett bra i skolen, samme hvor dårlig undervisningen er.

Anbefaler denne, litt på siden men veldig relevant i forhold til det som har blitt diskutert her i dag.

"Muligheter er urettferdig fordelt" -
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Muligheter-er-urettferdig-fordelt-6755091.html#.Tyxd8uU21xU

Dette er litt på siden av hva denne tråden i utgangspunktet handlet om. Men det var noen her som var inne på at mange av dagens foreldre er veldig kritiske til skolen og også enkeltpersoner i skolen. Og da kom jeg til å tenke på en større studie skoleforskeren Bronfenbrenner gjorde om hvilke faktorer som spilte inn på elevenes faglige resultater. Den viktigste faktoren var faktisk at foreldre hadde positiv innstilling til skolen.

Jeg synes selvfølgelig at foreldrene skal forvente kvalitet i skolen. Men jeg opplever også at enkelte foreldre er kritiske bare for å være kritiske. Og når alt kommer til alt vet de ikke en gang hva de er kritiske til. Jeg har flere eksempler som jeg selvfølgelig ikke kan skrive om her inne.

Veslemøya skrev:

Dette er litt på siden av hva denne tråden i utgangspunktet handlet om. Men det var noen her som var inne på at mange av dagens foreldre er veldig kritiske til skolen og også enkeltpersoner i skolen. Og da kom jeg til å tenke på en større studie skoleforskeren Bronfenbrenner gjorde om hvilke faktorer som spilte inn på elevenes faglige resultater. Den viktigste faktoren var faktisk at foreldre hadde positiv innstilling til skolen.

Jeg synes selvfølgelig at foreldrene skal forvente kvalitet i skolen. Men jeg opplever også at enkelte foreldre er kritiske bare for å være kritiske. Og når alt kommer til alt vet de ikke en gang hva de er kritiske til. Jeg har flere eksempler som jeg selvfølgelig ikke kan skrive om her inne.

Innrømmer gjerne at jeg føler meg truffet og at jeg selv ofte tilhører denne kategorien. Sett utenfra er jeg definitivt ei brysom halvhysterisk kjerring på 40 år som altfor ofte maser om et eller annet jeg mener kunne ha vært gjort annerledes eller gjort på en mer hensiktsmessige måte. Men jeg er bevisst på det og jobber med saken for å si det slik. 🙄

I dag var vesla så forkjølet og hadde så stygg hoste at jeg insistere på at hun var hjemme fra skolen. Jenta ble helt fra seg, gråt i desperasjon og tryglet og ba om å få gå på skolen. Hun orket ikke tanken på "å miste en hel dag på skolen. Du kan bare ikke gjøre dette mot meg mamma". 🙄 Hun var virkelig virkelig dypt ulykkelig. Og da slo jo fornuften inn igjen og jeg tenkte hvor vanvittig heldig jeg tross alt er, både med ungen og skolen hun går på.

Så får jeg bare fortsette å himle med øynene når jeg leser ukesplanene på mandager, det går sikkert bra og jeg er fullt inneforstått med at jeg ikke er fullt oppdatert på hvor mye skolen faktisk har forandret seg fra 70 og 80 tallet. Jeg må sette meg mer inn i Kunnskapsløftet og hele tenkingen bak den reformen.