Kjære Sandra - er dette normalt?

Teofelia skrev:

Jeg har så dårlig hukommelse at det er ubehagelig. Jeg kunne fint ha glemt at vi spiste sammen også, uavhengig av at vi hadde det aldri så hyggelig.

Jeg er også sånn. Plagsomt og litt flaut.

Jeg er en som like gjerne ikke engang husker at vi har vært ute å spist en hyggelig middag. Ikke fordi det ikke var hyggelig, men bare fordi. Jeg vet ikke.

Jeg er elendig på navn, ansikter, steder, bursdager ol.
Jeg aner ikke hva jeg faktisk husker? Noe må det jo være jeg får med meg og.

Jeg husker mye fra jeg var barn da. Det er jo nyttig.

Jeg husker lyd, smak, lukt og konsistens. Etter et restaurantbesøk vil jeg antakelig huske hva slags gulv det er, hvordan stolen var å sitte på, hva som ble sagt, hva bordet var laget av og om det var duk, hvilken musikk som ble spilt osv osv osv. Derimot vil jeg ha problemer med å huske når restaurantbesøket var - i går? For en måned siden? Jeg vil antakelig ikke huske navnet på restauranten heller, eller hva som ble bestilt, eller ansiktet til servitøren eller de som satt ved bordet ved siden av vårt eller, eller, eller ...

Også hender det seg jeg irriterer meg over de som husker så godt at de kan gjenfortelle hver ei setning jeg har sagt. "Det var ikke det du sa sist, da sa du at ..."
Jeg vil forbeholde meg retten til å skifte mening i tide og utide.

Jeg husker forresten det aller meste av det jeg har lest. Jeg kan se for meg sider, figurer, overskrifter og understrekinger. Det er ganske så praktisk. Ting jeg hører sklir derimot ikke inn, derfor prøver jeg å notere så mye som mulig slik at jeg kan se for meg notatene mine. Jeg kan ramse opp ganske lange tekststykker og dikt, men det skyldes også årevis med øvelse.

Et år siden?? Jeg hadde nok husket at vi var ute og spiste. Sannsynligvis hadde jeg husket hvor vi var, men så hadde det nok vært stopp...

Huskefreak her.

Jeg husker en del ofte, men i dag gikk jeg fra parkeringshuset og inn på et senter uten å ense hvor jeg gikk. Slet med å finne tilbake til bilen etterpå (ca 2 timer etterpå) og lette en 20 minutter og begynte bli litt desperat. Og flau.

Så kan vel ikke si at jeg husker kjempegodt nei. Men husker stort sett essensen i ting om det vi snakker om er viktig for meg.

Takk og lov for at noen her skriver at de ikke husker slike ting. For innimellom lurer jeg seriøst på om jeg har Alzheimer light. (Alzheimers sykdom er forøvrig ukas artikkel på Wikipedia.)

Jeg husker forøvrig andre ting. Det er jeg helt sikker på. Jeg bare - eh - kan ikke huske akkurat hva akkurat nå.

Jeg ville ha husket hvor vi hadde spist, og hva jeg selv spiste, og antagelig hva den andre spiste også. Men jeg har en helt ekstrem mathukommelse.

Lille meg skrev:

Takk og lov for at noen her skriver at de ikke husker slike ting. For innimellom lurer jeg seriøst på om jeg har Alzheimer light. (Alzheimers sykdom er forøvrig ukas artikkel på Wikipedia.)

Jeg husker forøvrig andre ting. Det er jeg helt sikker på. Jeg bare - eh - kan ikke huske akkurat hva akkurat nå.

Ja, samme tenkte jeg. Det er direkte pinlig når noen kan fortelle detaljert om hva man gjorde, også er jeg litt sånn 😕.

Men nå har jeg endelig funnet ut hva jeg husker. Jeg husker nemlig irriterende godt hva man diskuterte, hva man gjorde og hvor man var i fylla - i følge en kompis som syntes det hele burde ha vært glemt

Kreps-77 skrev:

Jeg hadde husket minimalt om plassen vi spiste, mat, farger på klær osv. Men datoen, klokkeslett og ev. andre tallsystem villa ha vært spikret.

Nettopp!

Esme skrev:

Jeg husker sånne ting veldig godt. Og sånn at om man spør meg om det senere så kan jeg hente det frem, og zoome inn på detaljer som jeg ikke husker bevisst, det er som en film som har blitt lagret egentlig.

Sånn er jeg også. Jeg husker alt for mye. Det er aldri noe poeng å se en film to ganger for å si det sånn. Det eneste jeg irriterende nok glemmer er navn.

Etter å ha lest hva folk skriver her, så lurer jeg virkelig på hvem det er jeg egentlig ønsker meg som venner. Vil jeg ha venner som husker like lite som det jeg gjør, eller foretrekker jeg venner som ser rart på meg og sier "Hæh? Husker du ikke at vi var der-og-der, og du spiste det-og-det og vi diskuterte det-og-det temaet? Jeg husker det som om det var i går!"?

Det første valget fremstår som mest behagelig, om ikke annet.

Jeg husker i hvert fall at jeg har spist sammen med både him og Teofelia og hvor det skjedde.

Når er det verre med. Jeg er ekstremt dårlig til å plassere hendelser i tid.

En gang hadde jeg med meg en unge på legevakta og glemte helt når hun var født ikke for mitt bare liv kunne jeg huske når hun hadde bursdag. Det hender også at jeg tar håndsåpe på tannbørsten, legger nøkler og andre ting på "lure" steder, plutselig er på kjøkkenet uten å vite helt hvorfor, at jeg smådupper på toget og hopper av tre stasjoner før jeg skal osv osv osv - - - men lyder husker jeg. Oh yes!

Jeg husker ikke en skit.

Jeg husker ikke min første skoledag. Ikke mitt første kyss. Ikke når på døgnet ungene er født.

Jeg husker også veldig mye, kanskje irriterende mye ifølge enkelte personer🙄

Veritas skrev:

Det jeg derimot husker lett er fødselsdatoer og sånt.

Jeg husker ikke tall i det hele tatt. Ikke datoer, ikke bursdager, ikke telefonnummer, ikke priser, ikke når ting skjedde.

Maz skrev:

Jeg husker ikke alle detaljer om alt. Det handler ofte om hvor vesentlig jeg anser en hendelse.

Ja, hvis jeg opplever at ting er viktig husker jeg anderledes, det jeg beskrev i HI er en "vanlig episode" i den forstand at jeg ikke synes den er vesentlig. Hvis jeg synes ting er viktig husker jeg ofte enkelte detaljer mye bedre, mens andre forsvinner. Eksempelvis. Hvis jeg hadde hatt en kjempeviktig samtale på den restauranten jeg skriver om i HI, hadde jeg husket mye mer av følelsene mine og ansiktstrekkene til den jeg snakket med, men jeg ville også ha husket mindre om hva vi spiste, hvordan det så ut etc Så jeg husker ikke nødvendigvis bedre hvis det er viktig, men jeg husker anderledes.

Samme hvis jeg har gjort noe mange ganger, da blandes tingene sammen, slik at jeg kan huske at jeg har gjort a og b, men ikke når det ble gjort. (Det hender at jeg skjønner det logisk, hvis det regner i minne a og solen skinner i minne b, så ringer det en bjelle, absolutt.)

Esme skrev:

Jeg husker sånne ting veldig godt. Og sånn at om man spør meg om det senere så kan jeg hente det frem, og zoome inn på detaljer som jeg ikke husker bevisst, det er som en film som har blitt lagret egentlig.

Å, det hørtes gøy ut! 😀 Jeg kan ikke det, jeg ser en masse bilder inne i hodet mitt, men hadde de blitt satt sammen til en film hadde den vært rimelig rykkete, ja!

Agent Scully skrev:

Eh. Hm. Hva var spørsmålet igjen?

Hvem er du?

Anuk skrev:

I yngre dager opplevde jeg det såpass plagsomt, at jeg gikk inn for å huske mindre.

Jeg synes enda det er pinlig, samtaler med andre om hva som har skjedd kan fort bli feil hvis man går ut fra at folk husker det samme som en selv. Og noen titter jo på en som om man var en stalker hvis man sier noe ala "Å, den blå kjolen du hadde på deg forrige 17.mai var utrolig flott"

Bloppy skrev:

Jeg husker mye fra jeg var barn da. Det er jo nyttig.

Der husker jeg utrolig lite.

Lille meg skrev:

Etter å ha lest hva folk skriver her, så lurer jeg virkelig på hvem det er jeg egentlig ønsker meg som venner. Vil jeg ha venner som husker like lite som det jeg gjør, eller foretrekker jeg venner som ser rart på meg og sier "Hæh? Husker du ikke at vi var der-og-der, og du spiste det-og-det og vi diskuterte det-og-det temaet? Jeg husker det som om det var i går!"?

Det første valget fremstår som mest behagelig, om ikke annet.

Det kan nok være sosialt uintelligent å påpeke at folk faktisk har skiftet mening siden sist man snakket om noe, men jeg blir så paff når slikt skjer at det hender jeg kommenterer det.

Jeg er sånn som husker bilder, men ikke opplsyninger. Altså; jeg ville husket hva jeg spiste, interiøet og hva jeg hadde på meg. Derimot kunne jeg godt ha glemt navnet på restauranten og navnet på den som satt ved siden av meg (selv om jeg hadde husket hvordan personen så ut).

Sjefen min er sånn som er oppgitt over alle disse venneforspørslene han får på facebook fra folk han ikke aner hvem er, og så viser det seg at han har gått i klasse med dem i 9 år. Jeg vet alle som har gått i klassen min. Jeg har byttet skole/klasse MANGE ganger og har allikevel full oversikt.

Det er rett og slett forskjell på hva vi gidder å ta vare på av informasjon i hodet.