Merkepress der du bor?

Bor i liten/middels by, og mine unger/tenåringer har i liten grad vært opptatt av merkeklær. Jeg har ikke oppfattet noe sterkt press når det gjelder klesmerker, men det betyr ikke at det ikke fins her. Det gjør det nok helt sikkert, men det varierer nok fra skole til skole og fra år til år og fra vennegjeng til vennegjeng. Guttene mine har hatt klassekamerater som har vært svært opptatt av dyre klær, men de har heldigvis ikke vært lettpåvirkelige sånn sett. Jeg er veldig glad for å ha sluppet unna krav om jakker og vesker til 7000 og mer.

Vi bor i en liten by/tettsted utenfor Oslo, sydøst. Jeg har gutt på snart 11 år og jente på 8 år og merker foreløpig veldig lite merkepress. Men regner med at det kommer, usikker i hvor stor grad det er her, om det er mest "stilen" eller selve merkene det er fokus på. Jenta mi er allerede blitt veldig klesbevisst, så jeg gruer meg. Sønnen min er absolutt ikke opptatt av merker, og liker at jeg fortsatt legger fram klær.
Jeg måtte grine meg til min første Levisbukse, maste om Miletjakke uten å få det, fikk aldri Mephisto, men samtidig var det stas med Impuls-joggedresser fra HM. Jeg er fra en bydel nordøst i Oslo, typisk østkant, men det var jammen merkepress der fra ca 4 klasse.

Java skrev:

Du har vel hørt om Bærumsbygda?

*har utsikt til en åker eller to, ja* Jeg vurderte bygda sterkt, men i akkurat dette tilfellet tror jeg Oslo Vest blir riktigere. Jeg ville gjerne hatt et alternativ ala "tettsted". Eller kanskje "vestkantområde".

Forøvrig ser jeg Vika og Vinderen ungdommen daglig og vil påstå at hyppigheten av de virkelige dyre merkene er høyere i Oslo Vest enn Bærum. Uten at det nødvendigvis sier så mye om merkepress heller enn type merker.

Alle andre byer enn Oslo er mellomstore eller små ser jeg. blir vel mellomstor by her da, og ut fra hva jeg ser av ungdommers klær her i nabolaget, er de nok ganske bevisste. Det er en god del dyre boblejakker på senteret her. Men vet ikke om det er merkepress eller hva.

Da jeg vokste opp her var det merker som var mer populære, og noen ting alle ville ha. Men om man falt utenfor om man ikke hadde? Neei, jeg tror ikke det.

I min definisjon er knapt nok Oslo en stor by, så Stavanger, Bergen og Trondheim er det virkelig IKKE, altså.

Jeg syns jeg var grei som ikke bare kastet dem i samme "småbysekken" som Haugesund, jeg!

Man falt nok ikke utenom, men jeg synes det ga unødvendig mye pes. Jeg husker fortsatt den kjipe følelsen av å ikke ha den Miletjakka og Levisbuksa og du ble merkbart behandlet som "kulere" når du hadde de og de merkene. Mamma var imot å kjøpe for dyre plagg og holdt ganske godt igjen, mens jeg hadde flere venninner med mer åpne lommebøker hos foreldre og det er klart at det blir hvisking og småfnising av teite sko etc som jeg synes vi foreldre ihvertfall ikke bør være med på å bygge opp under.

Jeg bor på verste vestkant, og har virkelig ikke opplevd noen form for merkepress. Men jeg har ikke særlig store barn, heller.

Om noe, så er det et press på aktiviteter. Det synes å være høy status å bruke mye tid på barna, de skal gjerne følges opp på minst 3-4 fritidsaktiviteter.

Duskelue og Converse. Ellers har jeg ikke hørt om noe på slutten av 4. klasse. Lua var heller ikke spesifisert ut fra merke, men dusken var viktig. Ser de bruker varierte typer tøy.
Vi bor ellers i et område med 'høy levekårsindex', som rektor pleide å dra fram, men det jeg ser av tøy er alt mulig. Så vi får se etter hvert.

Det er egentlig mer press på sport.

Barna er så små (7 og 10) at de nok ikke merker noe til det. Så har de jo også en mor som ikke vil ha kjent igjen en canadisk gås om den så hadde blitt stappet opp i fjeset på seg.

Jeg aner ingenting om merkepress, så det kan jeg ikke svare på.

Men jeg synes Oslo vest (eller beste øst) var en interessant definisjon. Hvor er beste øst? Kommer an på øyet som ser?

Jeg bor i samme by som Fadese og Cuya og opplever ikke antydning til merkepress. Jeg sier ikke at det forekommer, men Frøkna bryr seg ikke. Hun er happy i sherrox og bukser fra H&M. Hun liker klær fra WOW godt, men jeg opplever ikke at det er noe press om å ha det.

Det nærmeste vi kommer er kanskje forventning om allverdens av sportsutstyr. I Frøknas omgangskrets har "alle" ski, skøyter, slalåmutstyr, sykkel og hva har du.

Jeg bor midt i villastrøkene i østre Bærum og merker ikke noe merkepress her. Kappahl, hm og wow er det som gjelder for min tiåring. I følge min venninne og nabo som er lærer på dn lokale ungdomsskolen, er loppis, uhjelp, kreativitet (gjerne musisering eller teater)og gode skoleprestasjoner det som er hipt akkurat nå.

Også er det nok statusgivende/ansett for å være normalt å følge opp barna på ulike idretter og andre aktiviteter.

Eg bur på bygda, og her er det litt variabelt. På vår skule er det ikkje noko merkepress mellom jentene. Dei går i akkurat det dei ramla oppi når dei står opp. Storesøster og venninnene er visst meir opptatt av kvantitet framfor kvalitet, og det er om å gjer å ha fullast mogeleg klesskap. Om det er designerklær eller Spar Kjøp er visst revnande likegyldig. Derimot høyrer eg at dei som har gutar sliter litt meir. Gutane er visst veldig bevisst på kva dei har på seg, og det er ein del mas om klær.

På andre skular er det verre, og venninner har opplevd at barna vert fysisk og psykisk mobba pga. klær.

Eg vaks opp i same bygda, men kan ikkje sei at eg merka så mykje til merkepress. Antagelegvis pga at eg ikkje brydde meg med kva eg hadde på meg, og syntes at "dei kule" var skikkeleg teite. Eg innrømmer at eg var passert 30 før eg fann ut kva Buffalosko var for noko.

Pia skrev:

Forøvrig ser jeg Vika og Vinderen ungdommen daglig og vil påstå at hyppigheten av de virkelige dyre merkene er høyere i Oslo Vest enn Bærum.

Det er også mitt inntrykk. Bor selv i Bærum, men har foreløpig barn som driter i merket så lenge klærne er gule eller rosa.

tjolahopp skrev:

Jeg aner ingenting om merkepress, så det kan jeg ikke svare på.

Men jeg synes Oslo vest (eller beste øst) var en interessant definisjon. Hvor er beste øst? Kommer an på øyet som ser?

Jeg vil tro st Nordstrand er østkantens vestkant.

Jeg krysset av for "lite merkepress", men når jeg tenker meg om så vet jeg ikke om det er helt sant. Det oppleves som sant for meg, men det er kanskje fordi f.eks sko fra Converse er helt greit håndterlig i vår familieøkonomi. To av våre barn er ungdommer, og det er først på ungdomsskolen vi har møtt ønsker om spesielle merker. Hadde vi hatt veldig dårlig råd, ville vi nok opplevd at det eksisterte et visst merkepress her.

Oslo øst, lite merkepress. Min går bare i tredje klasse, men jeg sitter i FAU og rektor har nevnt flere ganger at det er lite sånt på skolen. Men det kan jo variere mellom grupperingene på skolen.

Blantvungdomskoleelevene jeg ser er det en svært lite ensartet klesstil, egentlig.

Litt er det, men det er stas med Cubus, WOW, H&M og Kappahl også. I år har det vært mye mas om at "alle har ekte UGGs utenom meg", og jeg tror ikke det er helt overdrevet heller. Jeg vet at mange kjøper fake i utlandet og sier til ungene at det er ekte, men det kan jeg jo ikke si til Vesla. Mitt svar er alltid at hun får spare selv eller ønske seg. Hun har som regel bra med penger så det er innen rekkevidde å spare et par tusen innen noen måneder og så spe på med bursdagspenger. Det er ingen selvfølge for meg at hun skal ha alt som er Kult&PopulærtTM, men hun får noe av det innimellom.

Jeg bor i en by som nok alltid har hatt merkepress og mer statusjag enn andre byer. Det er mye pengefokus og gammel pengestolthet blant folk. Da jeg gikk på ungdomsskolen måtte vi i det minste ha Levisbukser og helst mer merkeklær. En av de mest populære gutta i klassen over skrev på tavla at "Marlboro Classic og Gant er det eneste som teller" kan jeg huske.

Vi bor relativt sentralt i Bergen og opplever det som at det er lite merkepress. Det kan nok være at det blir annerledes på ungdomsskolen, men der er vi ikke ennå.

I likhet med flere har jeg jenter som er glade i klær fra Wow, og siden det ikke er spesielt dyrt så får de gjerne velge klær derfra om de først skal velge. Der er det dessuten bukser som passer på ekstremt smale jenter så for oss er det deilig å ha funnet et buksemerke som ikke må snøres sammen i livet med belter.

Jeg oppfatter det som at det er mindre merkepress og ensarting blant 12 åringene nå enn det var slik jeg husker det fra min egen barndom. Mine barn har arvet veldig mye klær. Det gjorde jeg også, og jeg husker kommentarer om at klærene mine var umoderne. Det tror jeg aldri mine barn har hørt. Og jeg tror de ville sagt det til meg.

Oslo nord (som vel også regnes som vestkantish, eller Ytre vestkant ). Jeg har foreløpig små barn og merker foreløpig lite til merkepress på klær, noe som også bekreftes av foreldrene jeg kjenner, som har eldre barn. Stort sett det meste handles på H&M eller tilsvarende butikker og det er det barna ønsker seg. Men det jeg tror er at vi nok kommer til å oppleve ganske stort press på sportsutstyr etter hvert som de vokser til. Et inntrykk jeg forsåvidt har fått av foreldrene til eldre barn i strøket. Sportstøyet skal være av det rette slaget og det holder ikke med skiene fra i fjor eller ett par fotballsko. Aller helst skal det være skøyteski, klassiskski, rennski, steinski og rulleski. Det samme gjelder visst for slalomgjengen. Fotballgutta har gjerne et par sko til hver trening. Medium merkepress, altså.