Bytter feminister etternavn?

KlaraKu skrev:

Jeg har ikke sagt at de som skifter navn underkaster seg mannen sin, men i MITT hode dukker sånne tanker opp når jeg tenker på navneskifte!

safran skrev:

Jo jøss, du får mene det du vil. Men du må også regne med at folk reagerer når du uttaler deg veldig bastant om hva de skal gjøre.
Det får så være, men la være å antyde at de som ikke ser det på samme måte er gammeldagse og lite gjennomtenkte. Det fins så mange grunner til at man ønsker å endre navn, for meg hadde det føltes svært ubehagelig å beholde mitt fødenavn og videreføre det.

Irma skrev:

Jeg må si at jeg synes det som er mest trist er at man ikke kan påpeke at det at et flertall av kvinner tar mannens navn, og at menn ytterst sjelden tar kvinnens navn ikke er bra likestillingsmessig uten at folk tar det som personlig kritikk. Eller tvang og pekefinger. Jeg har sett at det har kommet noen enkeltutsagn her som er ganske sterke, men generelt synes jeg debatten har holdt seg på et "upersonlig" nivå.

De fleste av kvinnene her har nok gjort ting som på samfunnsnivå ikke ganger kvinner og likestilling; jobbet deltid, tatt mesteparten av foreldrepermisjonen alene, vært hjemmeværende ubetalt osv. Selv om man er hardbarket feminist eller likestillingsforkjemper. Det må da gå an å se at de valgene man selv tar er med å påvirke likestilling, selv om er fornøyd med valget man har tatt og ikke angrer? Det er noe med to tanker i hodet på en gang.

For de som synes det er uproblematisk at det knapt finnes enn mann som tar kvinnens etternavn så stiller saken litt annerledes. Jeg synes det er helt ufattelig at man ikke ser at dette er et likestillingsproblem. Det er ikke så lenge siden jeg i et nytt amerikansk program på TV så en hjemmefrue svare noe slikt i telefonen; "Officer Watsons House please". Selv om vi er et godt stykke derfra så synes jeg allikevel det sier litt om den tradisjonen vi er med på å videreføre, og jeg synes det er svært viktig å gjøre noe med det. Hovedproblemet er ikke de kvinnene som aktivt ønsker seg et nytt navn på grunn av familiehistorie eller at man er misfornøyd med eget etternavn, problemet er at svært mange kvinner synes det er naturlig å ta mannes navn. Og at menn i all hovedsak ikke ønsker å ta kvinnens, ikke en gang som mellomnavn. At enkelte her kjenner hauger med menn som har byttet navn og kvinner som beholder sitt eget tror jeg sier mer om hva slags miljø man vanker i, enn trenden samfunnsmessig. Men at det går framover er sikkert, det ser man f.eks ved at barna nå får dobbeltnavn dersom foreldrene beholder sine egne.

Skilpadda skrev:

Og i andres hoder kan det dukke opp irritasjon når du forteller hvilke tanker du har om dem i ditt hode. Det er gjerne sånn det virker. Du må gjerne provosere hvis du har lyst, men da må du ikke sutre etterpå over at folk blir provosert.

KlaraKu skrev:

Sier ikke noe om hva andre skal gjøre, bare hva JEG mener om å GJØRE det! Og om mine tanker rundt den tradisjonen. Det er en forskjell der.

KlaraKu skrev:

Sier ikke noe om hva andre skal gjøre, bare hva JEG mener om å GJØRE det! Og om mine tanker rundt den tradisjonen. Det er en forskjell der.

Behold ditt eget navn!

Skilpadda skrev:

Jeg er enig med deg i at tråden generelt har vært saklig, men jeg oppfatter det ikke som om det er de saklige påpekningene folk primært reagerer på. Det er nok likevel sant at man gjerne reagerer litt personlig når man får antydet at ens eget personlige valg både skyldes og opprettholder en foreldet og patriarkalsk tradisjon, og det er det egentlig ikke noe rart i. (Uten at jeg mener at man ikke skal kunne si de tingene du sier av den grunn.)

Jeg kjenner at jeg blir like trassig av de som sier at jeg absolutt ikke "får" bytte navn, som jeg hadde blitt om noen hadde forlangt at jeg gjorde det.

Skilpadda skrev:

Det er forskjell på å mene noe om hva andre gjør og å forlange at de gjør noe annet, det er sant, men så lenge du forteller andre hva du mener om hva de gjør, må du også regne med at disse andre reagerer på det du mener og sier om dem.

glitterchick skrev:

Vet du, Safran, jeg tror ikke jeg engang gidder å kommentere det du sier her, for du har tydeligvis ikke lest innleggene mine særlig godt.

safran skrev:

Jeg siterer fra ditt eget innlegg:

Her er hele, om du har glemt hva du skrev: http://www.foreldreportalen.no/forum/showpost.php?p=1005373&postcount=121

safran skrev:

Modent. 🙄

Irma skrev:

Jeg ser at Polyanna fniser altså, samtidig synes jeg det er litt rart å sammenligne folks engasjement i forhold til å endre på en tradisjon som likestillingsmessig er ugrei, og det å bli tvunget til å bytte navn av sin partner.

KlaraKu skrev:

Ikke egentlig! De gjør jo som de vill og trenger ikke forsvare det, med mindre de føler seg på "tynn is" for det valget de har tatt.

Irma skrev:

Jeg må si at jeg synes det som er mest trist er at man ikke kan påpeke at det at et flertall av kvinner tar mannens navn, og at menn ytterst sjelden tar kvinnens navn ikke er bra likestillingsmessig uten at folk tar det som personlig kritikk. Eller tvang og pekefinger. Jeg har sett at det har kommet noen enkeltutsagn her som er ganske sterke, men generelt synes jeg debatten har holdt seg på et "upersonlig" nivå.

De fleste av kvinnene her har nok gjort ting som på samfunnsnivå ikke ganger kvinner og likestilling; jobbet deltid, tatt mesteparten av foreldrepermisjonen alene, vært hjemmeværende ubetalt osv. Selv om man er hardbarket feminist eller likestillingsforkjemper. Det må da gå an å se at de valgene man selv tar er med å påvirke likestilling, selv om er fornøyd med valget man har tatt og ikke angrer? Det er noe med to tanker i hodet på en gang.

For de som synes det er uproblematisk at det knapt finnes enn mann som tar kvinnens etternavn så stiller saken litt annerledes. Jeg synes det er helt ufattelig at man ikke ser at dette er et likestillingsproblem. Det er ikke så lenge siden jeg i et nytt amerikansk program på TV så en hjemmefrue svare noe slikt i telefonen; "Officer Watsons House please". Selv om vi er et godt stykke derfra så synes jeg allikevel det sier litt om den tradisjonen vi er med på å videreføre, og jeg synes det er svært viktig å gjøre noe med det. Hovedproblemet er ikke de kvinnene som aktivt ønsker seg et nytt navn på grunn av familiehistorie eller at man er misfornøyd med eget etternavn, problemet er at svært mange kvinner synes det er naturlig å ta mannes navn. Og at menn i all hovedsak ikke ønsker å ta kvinnens, ikke en gang som mellomnavn. At enkelte her kjenner hauger med menn som har byttet navn og kvinner som beholder sitt eget tror jeg sier mer om hva slags miljø man vanker i, enn trenden samfunnsmessig. Men at det går framover er sikkert, det ser man f.eks ved at barna nå får dobbeltnavn dersom foreldrene beholder sine egne.

Skilpadda skrev:

Jeg skjønner Polyanna veldig godt her, og synes på mange måter det er ekstra irriterende med "tvang"/"press" for å hindre en i å (frivillig) velge det som man tidligere ble tvunget til, hvis du forstår. At den gamle regelen var forstokket og måtte vekk, er vi jo alle enige om, men dersom man synes valgrihet er så viktig for individer, og at det er så ille med en tradisjon som tvinger kvinner til å skifte navn enten de vil eller ikke, så synes jeg ikke man burde være så steil selv at man "nekter" kvinner å ta navnevalg selv, men "presser" dem til å velge det man selv synes er riktig. Enten synes man folk skal få velge selv, og da får man stå ved dette synet selv om folk velger "feil", eller så synes man at det er noen andre enn folk selv som skal bestemme for dem, og da kan man være redelig nok til å si det.

Irma skrev:

Jeg ønsker definitivt ikke å bestemme over noen, eller at man ikke skal få velge etternavn selv. Vi er tilbake til det jeg skrev over her, med å ha to tanker i hodet på en gang. Jeg må kunne påpeke at jeg synes det likestillingsmessig er trist at menn i hovedsak nekter å ta kvinners etternavn, uten at det gjør meg til en som vil tvinge hver enkelt mann til å ta kvinnens etternavn. Eller å være i mot valgfrihet.

bønna skrev:

Jeg synes det essensielle spørsmålet er om alle mener at det bør være like naturlig å føre dame-familienavnet videre; som manne-familienavnet.

Skilpadda skrev:

Jeg mente jo ikke at du prøvde å tvinge noen - jeg mente å si hvorfor jeg forstod hvorfor Polyanna fikk den "trass"-reaksjonen på det at noen prøver å presse/"tvinge" noen. Jeg beklager hvis det hørtes ut som om det var deg jeg kritiserte.