Bytter feminister etternavn?

I mitt hode er det en forhistorisk og avleggs tradisjon å bytte etternavn når man gifter seg. Når det gjelder barnas etternavn kan man bli enig (kanskje er det viktigere for en av partene at barnet får dens etternavn) og blir man ikke enig får man trekke lodd.

Man har tross alt hatt sitt eget etternavn i kanskje 30 år og det er en del av ens egen identitet. Og da er det merkelig å bytte navn om man gifter seg. Og dersom hele familien skal hete det samme kan det vel i såfall like godt være kvinnens etternavn?

Nei, folkens, vi er i 2008 med en skilsmissestatistikk på 25%.
Behold ditt eget navn!

Jeg byttet etternavn da vi giftet oss. Om jeg vil kalle meg feminist, vet jeg ikke, men jeg er ganske nære hvertfall. Grunnen til at jeg valgte mannens etternavn, var fordi jeg ønsket at vi skulle høre sammen som familie også i navnet. Jeg hadde et veldig vanlig -sen-navn før vi giftet oss, et navn jeg ikke hadde så veldig sterkt forhold til. Jeg er ikke i slekt med en brøkdel av de som har samme navn. Mannens navn er forholdsvis uvanlig, og derfor var det veldig naturlig at vi endte opp med det navnet. Hadde det vært omvendt, at jeg hadde dette etternavnet og mannen et vanlig -sen-navn, så hadde vi også valgt omvendt, at mannen byttet til mitt etternavn.

jeg svarte hva jeg kommer til å gjøre, nemlig ikke bytte. Sist jeg hadde valget var jeg ikke blitt feminist, skiftet etternavn og angret som en hund.

Madam Mim skrev:

jeg svarte hva jeg kommer til å gjøre, nemlig ikke bytte. Sist jeg hadde valget var jeg ikke blitt feminist, skiftet etternavn og angret som en hund.

Jeg er for likestilling og kommer ikke til å bytte navn, men er enig med Hasselnøtt: Det er ikke det som er viktig i likestillingssammenheng. Min fars eller min manns navn har samme symbolverdi; jeg tilhører uansett en mann.

Jeg har bestemt meg for ikke å bytte fordi jeg liker navnet mitt som det er, og fordi det er en del av min identitet. I tillegg vil det være slitsomt i jobbsammenheng o.l. om jeg skulle bytte navn, nå er jeg endelig kommet dit at folk kjenner igjen navnet mitt og kan plassere meg. Familiesamhørigheten blir ikke sterkere av at jeg heter det samme som min mann. Det blir ikke noe lettere å holde styr på familieforholdene heller. Derfor ser jeg ingen grunn til å bytte.

Nå hadde jeg så flaks at jeg fant meg en utlending fra et land med annen etternavnstradisjon, så hos oss har dette knapt nok vært noe tema. Barna våre får begge navnetradisjoner, men mitt navn er det som blir etternavn, av praktiske årsaker.

Feminist og skiftet etternavn.

Jeg har aldri identifisert meg med navnet mitt, så for meg var det faktisk "bare" å bytte.

KlaraKu skrev:

Man har tross alt hatt sitt eget etternavn i kanskje 30 år og det er en del av ens egen identitet.

Er det andre som bestemmer hvorvidt man har en identitetstilknytning til navnet sitt? For meg er det rett og slett sånn at jeg har en større identitetsfølelse med mitt "nye" navn enn jeg hadde med mitt tidligere navn. Nå heter jeg noe ikke alle heter, tidligere het jeg det samme som 40 000 andre her i landet. Ergo gir mitt nye navn meg en større følelse av særegenhet. Et annet alternativ hadde selvsagt vært å funnet fram til et tidligere slektsnavn, men jeg hadde jo ikke hatt noe sterkere tilknytning til det.

Jeg er feminist.

Ikke har jeg byttet etternavn, men jeg har fått mannen til å ta mitt.




Men hvis han hadde hatt et navn som var finere enn mitt så hadde jeg kunnet bytte. Nå forholdt det seg slik at jeg ikke ville kvitte meg med mitt svært sjeldne etternavn med mannens middels vanlige -sen-navn.

Jeg er feminist og har selvfølgelig ikke byttet etternavn

Bille skrev:

Jeg er feminist og har selvfølgelig ikke byttet etternavn

Jepp.

KlaraKu skrev:

Man har tross alt hatt sitt eget etternavn i kanskje 30 år og det er en del av ens egen identitet.

Hasselnøtt skrev:

Er det andre som bestemmer hvorvidt man har en identitetstilknytning til navnet sitt?

Ja. Det er de virkelige feministene.

Jeg kjenner at jeg blir like trassig av de som sier at jeg absolutt ikke "får" bytte navn, som jeg hadde blitt om noen hadde forlangt at jeg gjorde det.

Jeg har 20 årsbryllupsdag neste år, så det er en stund siden nå.
Jeg var vel en slags feminist, selv om ingen måtte komme å kalle meg rødstrømpe.
Jeg skiftet ikke etternavn. Jeg hadde ikke lyst til å skifte navn bare pga at jeg giftet meg. Det føltes unaturlig for meg. Har aldri angret på det.

Jeg er feminist, og har ikke byttet etternavn enda, men gjør det så snart vi flytter tilbake til Norge. Kommer til å beholde etternavnet mitt som mellomnavn, og det er mulig mannen også gjør det. Grunnen til at vi setter navnene i den rekkefølgen er at mannen har et veldig spesielt etternavn, og at det klinger best sånn.

Polyanna skrev:

Jeg kjenner at jeg blir like trassig av de som sier at jeg absolutt ikke "får" bytte navn, som jeg hadde blitt om noen hadde forlangt at jeg gjorde det.

Er det noen som gjør det da?

glitterchick skrev:

Er det noen som gjør det da?

Ikke mange. 🙂 Men denne fikk jeg litt sånne pekefingervibber av, ja:

KlaraKu skrev:

Behold ditt eget navn!

Vi valgte mitt etternavn som mellomnavn og mannes som etternavn begge to. Vurderte å snu om på det, men det klinger bedre slik det er nå, så her er det tilfeldighetene som råder.