Et litt blondt spørsmål om grått hår og farging/bleking

åh, ok

m^2 skrev:

åh, ok

(Helt ærlig? Jeg forstod ikke helt problemet da jeg så bildene av deg. Det ene viste at du hadde begynnende grå hår? 70% kan umulig stemme?? Det andre viste en flott, brun manke.

Forøvrig er det (i mine øyne...) smarteste å spare til grått hår mens man enda har den fargen man har. Men det følger vel logisk av at jeg synes "nei nå farger jeg ikke håret mitt lengre gitt"-frisyrer ser morsomme ut når man har to veldig ulike farger på hele håret). )

Jeg må innrømme at jeg blir litt sjokka over at noen syns hår under armene er stygt. Wow. Det er jo, som Zoë er innom, kulturelt betinget. For ikke å snakke om hår på beina.

Jeg syns vi har blitt lurt om vi har havnet der at jenter må barbere armhuler og bein for å ikke bli ansett som "stygg".

Har vi havnet der, altså?

Nå mener jeg ikke at det er mer høyverdig og kult med grått hår enn med farget, eller med ubarberte armhuler for den del, men det koster jo unektelig de aller fleste noen kalorier ekstra og gå rundt med noe som er i mot de gjeldende skjønnhetsidealene. Og jeg synes det er fint at ikke alle farger bort de grå hårene og i ett og alt etterstreber å "gjøre det beste ut av det man har".

Lille meg skrev:

Jeg må innrømme at jeg blir litt sjokka over at noen syns hår under armene er stygt. Wow. Det er jo, som Zoë er innom, kulturelt betinget. For ikke å snakke om hår på beina.

Jeg syns vi har blitt lurt om vi har havnet der at jenter må barbere armhuler og bein for å ikke bli ansett som "stygg".

Har vi havnet der, altså?

Vi har da havnet der for lenge siden? Jeg ha, som de fleste andre jeg kjenner, barbert armhuler og legger i mer enn 20 år og synes det er veldig rart at du blir sjokket over at hår under armene blir sett på som stygt.

Jeg husker levende hvor grøssende fascinerende og frastøtende jeg syntest det var første gang jeg ble eksponert for en dame med MASSE mørkt hår under armene. Jeg var 10, hun var lærervikar og hadde på seg en gul bikinitopp i frotte og shorts på skogstur. Jeg har ofte tenkt på reaksjonen min og lurt på hvor den avskyen kom fra? Jeg var veldig lite sofistikert 10-åring i et veldig lite sofistikert miljø. Og det var 1981! Det var jo ikke sånn at man så glattbarberte halvnakne damer hver gang man åpnet en avis, just, og det fantest ikke andre glansede magasiner enn Hjemmet og Allers der jeg vanket. Kvinnene på min mors side av familien har omtrent ikke kroppshårvekst, og jeg tror stort sett bare det var mor og hennes søster og kusiner jeg hadde sett i bikini sånn på nært hold? Jeg vet bare at jeg når som helst kan kalle frem bildet av den gule bikinien og de mørkebrune buskene.

007 skrev:

Vi har da havnet der for lenge siden? Jeg ha, som de fleste andre jeg kjenner, barbert armhuler og legger i mer enn 20 år og synes det er veldig rart at du blir sjokket over at hår under armene blir sett på som stygt.

Jeg syns det er ubeskrivelig trist om det faktisk er slik at "alle" mener hår under armene og på beina er stygt - hos kvinner. Da mener jeg oppriktig at vi har blitt lurt!

Ikke fordi jeg syns hår verken under armene eller på beina i seg selv er pent, men fordi jeg syns det legger skrekkelige føringer på hva kvinner skal bruke tiden sin til.

Forøvrig er det mulig du har barbert deg de siste 20 år, men jeg syns dette har kommet mer de siste - tja - 10 årene?

Ingen kvinner har fra naturens side hårløse armhuler og hårløse ben. Vi har altså et ideal som ingen fra naturens side oppnår men som man likevel sier er stygt. Jeg syns det er trist!

Og ellers så er jeg 100% enig med Cuyahoga.

Jeg ble mobbet da jeg flyttet til Canada som 12-åring husker jeg, fordi jeg hadde (litt) hår under armene, og på underarmene. Det er 30 (!) år siden.

Jeg husker at en klassevenninne på vgs kunne fortelle at da hun bodde i USA et par år (slutten av 80-tallet), hadde hun besøk av kjæresten sin fra Norge og han var med på skolen. Der ble han quizet av klassevenninnene hennes, og det de var veldig opptatt av , var at hun hadde fortalt dem at hun først begynte å barbere leggene da hun flyttet til USA, hun hadde ikke gjort det hjemme i Norge - så storøyde spurte de da kjæresten hennes "Do you love "Charlotte" more now that she's shaving her legs?" Som vi lo av den historien! det har blitt mye mer hårfjerningshysteri her i Norge bare de siste tiårene. Jeg begynte først å barbere leggene sent i tenårene og brynene tenkte jeg ikke på at jeg skulle nappe før jeg var nærmere 30 (alts for drøye ti år siden).

Jeg er todelt når det gjelder dette. Alle har pyntet seg på sitt vis til alle tider og i alle kulturer. Det er helt sikkert et behov vi har. Men nå synes jeg det er ganske ekstremt, og kan ikke les emeg til at det har vært så omfattende tidligere? Opplys meg gjeren om jeg tar feil. Men om jeg bare sammenligner med egen ungdomstid, så har altså dagens tenåringer en langt større skjønnhetsjobb enn det vi hadde. det skal være så utrolig perfekt. de kan ikke vise fram leggene før de er brune (altså må solarium til), tenåringer bleker tenner (for de kan jo bli enda hvitere), det må mer omfattende hårfherning til, klærne tillater ikke like mye slingringsmonn (ingen så hvem som var tynne og litt lubne under en enorm angoragenser og for store levis 501-bukser) etc.

Kanskje er jeg bare gamlis? Kanskje har det alltid vært like ille? det jeg merker meg, er dog at det overflatiske kravet til perfeksjon som vi tidligere lo godt av at amerikanerne hadde, sånn her vi det her nå. Ihvertfall blant de unge. Jeg synes det er skikkelig leit.

Polyanna skrev:

Jeg husker levende hvor grøssende fascinerende og frastøtende jeg syntest det var første gang jeg ble eksponert for en dame med MASSE mørkt hår under armene. Jeg var 10, hun var lærervikar og hadde på seg en gul bikinitopp i frotte og shorts på skogstur. Jeg har ofte tenkt på reaksjonen min og lurt på hvor den avskyen kom fra? Jeg var veldig lite sofistikert 10-åring i et veldig lite sofistikert miljø. Og det var 1981! Det var jo ikke sånn at man så glattbarberte halvnakne damer hver gang man åpnet en avis, just, og det fantest ikke andre glansede magasiner enn Hjemmet og Allers der jeg vanket. Kvinnene på min mors side av familien har omtrent ikke kroppshårvekst, og jeg tror stort sett bare det var mor og hennes søster og kusiner jeg hadde sett i bikini sånn på nært hold? Jeg vet bare at jeg når som helst kan kalle frem bildet av den gule bikinien og de mørkebrune buskene.

Mens jeg husker at jeg fra ganske tidlig syntes det var helt skrekkelig at min mor, nyfeministen, ikke barberte vekk håret under armene. Dette var omtrent på samme tid, jeg fylte ni år i 1981. Så hvor hadde jeg det fra? Jeg kunne ligge våken om kvelden og grue meg til å få hår under armene, for jeg ante ikke hva jeg skulle foreta meg med det. Lettelsen var stor da jeg begynte å lese Det Nye, og så annonser for en femkantet barberhøvel som het Flicker. (Den måtte vel være noe for A-magasinets spalte "Dinosauren"! )

Det pussige er at jeg nå, i en alder av 40, synes det er befriende og kult med hår under armene. Men helst mørkt, ikke lyst, som jeg har. Så jeg og en venninne har en spøk gående, om at jeg skal spare ut og farge det. Grønt, for å tilfredsstille min indre punker.

Lille meg skrev:

Forøvrig er det mulig du har barbert deg de siste 20 år, men jeg syns dette har kommet mer de siste - tja - 10 årene?

Jeg er født i 1971 og har barbert armhuler, bikinijen og legger siden 13-14 års alder. Det var ingen nåde på den tiden heller, altså. Når det er sagt så tenker du kanskje på trenden med brazilian wax?
Jeg reagerer mindre og mindre når jeg ser hårete legger og armhuler, men det har kanskje noe med alderen å gjøre. Man har liksom sett det meste. :knirk:

m^2 skrev:

Jeg ble mobbet da jeg flyttet til Canada som 12-åring husker jeg, fordi jeg hadde (litt) hår under armene, og på underarmene. Det er 30 (!) år siden.

Ja, jeg tror de fleste utvekslingsstudenter på 80-tallet fikk skikkelig kultursjokk - og sjokkerte amerikanerne tilsvarende.

Men det var jo ikke så "strikt" her før mye senere, så jeg syns det er veldig rart at jeg reagerte veldig på det.

Zoë skrev:

Jeg er todelt når det gjelder dette. Alle har pyntet seg på sitt vis til alle tider og i alle kulturer. Det er helt sikkert et behov vi har. Men nå synes jeg det er ganske ekstremt, og kan ikke les emeg til at det har vært så omfattende tidligere? Opplys meg gjeren om jeg tar feil. Men om jeg bare sammenligner med egen ungdomstid, så har altså dagens tenåringer en langt større skjønnhetsjobb enn det vi hadde. det skal være så utrolig perfekt. de kan ikke vise fram leggene før de er brune (altså må solarium til), tenåringer bleker tenner (for de kan jo bli enda hvitere), det må mer omfattende hårfherning til, klærne tillater ikke like mye slingringsmonn (ingen så hvem som var tynne og litt lubne under en enorm angoragenser og for store levis 501-bukser) etc.

Kanskje er jeg bare gamlis? Kanskje har det alltid vært like ille? det jeg merker meg, er dog at det overfaltiske kravet for perfeksjon som vi tidligere lo godt av at amerikanerne hadde, sånn her vi det her nå. Ihvertfall blant de unge. Jeg synes det er skikkelig leit.

Jeg mener at en av de store forskjellene i forhold til kroppspress og idealer for unge i dag i forhold til da jeg var ung er at nå er store deler av mødregenerasjonen på samme kjøret.

Benzo skrev:

Jeg er født i 1971 og har barbert armhuler, bikinijen og legger siden 13-14 års alder. Det var ingen nåde på den tiden heller, altså. Når det er sagt så tenker du kanskje på trenden med brazilian wax?

Eh, nei, jeg tenker ikke på brazilian wax (som jeg ikke fatter og begriper at folk utsetter seg for). I '91 hadde vi en utvekslingsstudent fra USA i klassen. For henne var det helt naturlig å barbere seg under armene og på beina. For oss var det ikke det. (Det var forøvrig litt det samme med BH-er. Hun brukte BH, og det gjorde "alle" i USA, helt uavhengig av om man hadde behov for det eller ei. Hos oss var det en blanding av at man brukte "topper" og BH-er.)

Kan dette være avhengig av hvor man bor, kanskje?

Xian skrev:

Mens jeg husker at jeg fra ganske tidlig syntes det var helt skrekkelig at min mor, nyfeministen, ikke barberte vekk håret under armene. Dette var omtrent på samme tid, jeg fylte ni år i 1981. Så hvor hadde jeg det fra? Jeg kunne ligge våken om kvelden og grue meg til å få hår under armene, for jeg ante ikke hva jeg skulle foreta meg med det. Lettelsen var stor da jeg begynte å lese Det Nye, og så annonser for en femkantet barberhøvel som het Flicker. (Den måtte vel være noe for A-magasinets spalte "Dinosauren"! )

Det pussige er at jeg nå, i en alder av 40, synes det er befriende og kult med hår under armene. Men helst mørkt, ikke lyst, som jeg har. Så jeg og en venninne har en spøk gående, om at jeg skal spare ut og farge det. Grønt, for å tilfredsstille min indre punker.

Min mor barberte ingenting og snakket foraktfullt om hvor dustete det var å barbere. "Det blir bare mer hår av det. Se på meg! Aldri barbert, nesten ikke hår! " Lett for henne å si, med fem lyse hårstrå under hver arm.

Polyanna skrev:

Min mor barberte ingenting og snakket foraktfullt om hvor dustete det var å barbere. "Det blir bare mer hår av det. Se på meg! Aldri barbert, nesten ikke hår! " Lett for henne å si, med fem lyse hårstrå under hver arm.

Nettopp! Dropp barbering, og man får bare fem hår under armene. Hvis du har massevis av mørke hår, så er det sikkert fordi du har barbert deg for mye. Det er din egen feil.

Lille meg skrev:

Nettopp! Dropp barbering, og man får bare fem hår under armene. Hvis du har massevis av mørke hår, så er det sikkert fordi du har barbert deg for mye. Det er din egen feil.

Ja, min fars mørke, mørkhudede sjømannsgener har nok ingenting med saken å gjøre.

Jeg tenker at hår henger sammen med hygiene i manges hode? Hår=uhygienisk. Jeg tenker også at barberte legger, armhuler og bikinilinje er mer "stelt" og "ordentlig". Og alle disse godordene gjør jo noe med hvordan vi betrakter ting. 4-5 cm med ettervekst av grå hår tenker jeg også på som ustelt, og da får det en negativ klang i hodet mitt. :grubler:

Skremmern skrev:

Jeg tenker at hår henger sammen med hygiene i manges hode? Hår=uhygienisk.

Det er jo veldig synd at det blir slik. Samtidig er det jo et faktum at vi forbinder svettelukt med at man ikke har god hygiene. Og er det ikke slik at hårene under armene har fungert som duftspredere? I så tilfelle er det forsåvidt naturlig å fjerne slike hår for å hindre slikt.