Et litt blondt spørsmål om grått hår og farging/bleking

Er det forskjell på å si "folk med grått/rødt/rosa hår er ikke pene" og "jeg synes ikke det er pent med grått/rødt/rosa hår?"

Jeg har et hvitt, tykt hår på øreflippen Resten av meg er mørkeblondt så vidt jeg vet. Jeg kommer neppe til å bli grå med verdighet med det aller første, må jeg innrømme.

Dessuten er det ikke sånn at det som kler andre, nødvendigvis kler meg.

:overhode ikke klar for å eldes, 40 eller ei:

Men all ære til de som ikke er som meg.

Jeg synes for all del at folk som vil ha grått hår skal få slippe å farge. Men jeg blir litt lei av utsagn som "kul og grå vs farget og kjedelig". Jeg synes ofte slikt kommer opp i denne type debatt: " heller morsom og stygg enn humørløs og pen".

Jeg kommer nok til å farge håret alltid. Det betyr ikke at det skal være kullsort. Og jeg håper folk kan drite i Å Tenke Sitt likevel. Masse damer i 60-70- årene som farger håret i nyanser de kler og tror det blir mer og mer vanlig.

Jeg skal bli morsom og grå. :win-win:

Jeg kjenner at jeg er litt snurt på Mavs fremdeles. Selv om jeg innrømmer å ha servert mer sjarmerende utsagn i min fartstid på Internettet, synes jeg ikke det er helt realt å gjøre dette til en verdidebatt. Det synes jeg ikke det er. Det er et utseendevalg, som alt annet. Det er ikke noe mer høyverdig i å ikke gidde å farge håret enn å ikke gidde å sminke seg eller for den del mislike Beck-Søndergaard-skjerf. Å si at man ikke synes hår som er halvgrått er så pent, er ikke mer dramatisk enn å si at man ikke liker høyhælte joggesko, synes jeg. Kjipt for de som har det, men ikke akkurat noen katastrofe for de fleste.

Så pøsj selv. :sutrefurte:

Igjen, poenget var at man gjør hva man vil, men det er altså ikke kult å trashtalke andres utseende. Det var det jeg reagerte på, ikke at folk farger håret.

Verdidebatten er altså ikke om man farger hår eller ei, men hvordan man omtaler andre. Og det gjelder da for både de som farger hår og de som ikke farger hår.

Jeg skjønner ikke at det skal være så provoserende.

Nei, det er ikke pent å snakke stygt om noen, men å dra det til en debatt om press og kvinnefelleskap og naturlig aldring synes altså var litt spurv med kanon.

Jeg kunne droppet å snakke om spesifikt personer (som ingen kjenner), men jeg har ikke noe problem med å si at jeg synes stålgrått er fint, mens halvt om halvt ikke er så pent - mer enn at jeg ikke liker platinablondt eller asymmetriske hårfrisyrer.

Er man riktig diplomatisk, sier man aldri at man ikke liker noe, så klart.

Candy Darling skrev:

Nei, det er ikke pent å snakke stygt om noen, men å dra det til en debatt om press og kvinnefelleskap og naturlig aldring synes altså var litt spurv med kanon.

Jeg kunne droppet å snakke om spesifikt personer (som ingen kjenner), men jeg har ikke noe problem med å si at jeg synes stålgrått er fint, mens halvt om halvt ikke er så pent - mer enn at jeg ikke liker platinablondt eller asymmetriske hårfrisyrer.

Er man riktig diplomatisk, sier man aldri at man ikke liker noe, så klart.

Vel, jeg ble vel en smule provosert av "dette skjønner du når du blir gammel nok, vennen min"-argumentasjonen til Polyanna.

Og det er altså et hav av forskjell på hvordan budskapet blir oppfattet hvis man ordlegger seg slik: "jeg foretrekker å farge håret mitt" enn slik: "de jeg kjenner som ikke farget håret sitt da det begynte å se grått ut så skikkelig kjipe ut".

Ellers hadde vel ikke verden hatt vondt av om det hadde blitt gitt litt mer slack ifht utseende, men jeg skjønner at jeg er fryktelig kjedelig og overdiplomatisk som mener noe slikt.

Maverick skrev:

Verdidebatten er altså ikke om man farger hår eller ei,

Søren, også jeg som følte meg SÅ superior her

Men jeg synes, som Candy, at dette bærer preg av en verdidebatt. Begrep som "all ære til" er også et eksempel på dette. Jeg synes heller ikke det er så ille å ikke like grått hår. Jeg synes ikke hår under armene er pent, selv om det er aldri så naturlig. Men om noen velge det, så synes jeg det er verken ærefullt eller noe annet. Bare noen som velger noe annet enn meg.

Det er ganske mye jeg sikkert synes er mindre pent - som andre synes er veldig pent. Sånn vil det alltid være. Ikke at man trenger å flashe det i trynet deres, men å si at man synes de fleste kvinner mellom 30-40 er finere uten grått hår, er ikke helt å slenge det i trynet. Jeg for min del synes det er en ok mening for noen å ha. Jeg får ikke veldig høyt blodtrykk av det iallefall, selv om jeg ser poengene.

Forøvrig farger jeg hår, dog ikke pga grått hår. Meg bekjent blir vi med rødt i håret sent gråhåra

Apple skrev:

Men jeg synes, som Candy, at dette bærer preg av en verdidebatt. Begrep som "all ære til" er også et eksempel på dette. Jeg synes heller ikke det er så ille å ikke like grått hår. Jeg synes ikke hår under armene er pent, selv om det er aldri så naturlig. Men om noen velge det, så synes jeg det er verken ærefullt eller noe annet. Bare noen som velger noe annet enn meg.

Jeg synes heller ikke at hår under armene eller på leggene er veldig pent. Og jeg synes det er greit å mene det også. Jeg har ingen planer om å på noen som har det. Men det går an å mene noe uten å være stygg.

Nessie skrev:

Ikke at man trenger å flashe det i trynet deres, men å si at man synes de fleste kvinner mellom 30-40 er finere uten grått hår, er ikke helt å slenge det i trynet.

Tja, det er jo ikke akkurat veldig pakket inn heller.
Hadde jeg f.eks sagt at "de fleste kvinner mellom 30-40 år er finere uten rødt hår" hadde jo ikke det vært en veldig hyggelig ting å si.

Nå har det seg jo sånn at mitt hår er grått, og ditt hår er rødt. Det er ikke engang noe noen av oss har valgt (sånn utover at vi har valgt å farge over det).
Det blir litt som å si at "de fleste kvinner mellom 30-40 er finere med mindre rompe/større pupper/mindre utstående ører/penere hud", det går litt på hvordan vi er skapt og ikke så mye på de tingene vi velger å gjøre.

Apple skrev:

Men jeg synes, som Candy, at dette bærer preg av en verdidebatt. Begrep som "all ære til" er også et eksempel på dette. Jeg synes heller ikke det er så ille å ikke like grått hår. Jeg synes ikke hår under armene er pent, selv om det er aldri så naturlig. Men om noen velge det, så synes jeg det er verken ærefullt eller noe annet. Bare noen som velger noe annet enn meg.

Dette er jeg veldig enig i

Er det mer ærefullt å ikke farge håret enn å la skjegget gro både her og der?

Nessie skrev:

Forøvrig farger jeg hår, dog ikke pga grått hår. Meg bekjent blir vi med rødt i håret sent gråhåra

I følge frisøren(e) mine stemmer dette.
Jeg er 41 og har ikke fått grått hår, men rødfargen har blitt blassere. Den dyprøde fargen går nå mer mot blondrød, men de røde pigmentene lever i beste velgående. Jeg har tidligere "frisket opp" rødfagen med kobberfarge, men nå får jeg veldig lys ettervekst om jeg velger mørke rødfager. Altså ikke grå ettervekst, men lysere rød/orange.
Jeg har lyse striper for å få en forandring og for å ton ned gammel mørk farge.

007 skrev:

I følge frisøren(e) mine stemmer dette.
Jeg er 41 og har ikke fått grått hår, men rødfargen har blitt blassere. Den dyprøde fargen går nå mer mot blondrød, men de røde pigmentene lever i beste velgående.

Synes den engelske betegnelsen jeg hørte på den fargen var så fin: Strawberry blonde.

Poenget mitt er at eg virkelig ikkje ser kvifor det skal vere så høgverdig å ikkje farge hår, la vere barbere leggar, ikkje nappe bryn og la mannen klippe seg med kjøkkensaksa kvart tredje år. Kvifor skal det å gjere det beste ut av det en har føles som en er grunn, overfladisk og teit? Og kvifor kan ein ikkje meine at å gjere det beste ut av det en har faktisk gjer en flottere?

"Bare vent til du blir eldre" var flåsete og sikkert dønn irriterende. Samtidig vet jeg at det var utrolig mye lettere å være prinsipiell rundt elding, å "eldes med verdighet", "smilerynker som viser at du har levd" og hva har du, før jeg plutselig en dag stod og så en mye eldre person i speilet enn det jeg følte var "meg". Smilerynker er flottesen. Sægging og hengende øyelokk? Ikke like forberedt på det, nei. At du selv lever fornøyd med grått i det mørke antyder dog kanskje at du muligens vil møte den opplevelsen mindre angstfullt enn meg, og det er i så fall strålende.

Jeg må innrømme at jeg er litt overrasket over hvor mange som mener at det å velge sin naturlige hårfarge - som i mitt tilfelle er grått - framfor en farge fra en flaske, er mindre pent, at det er å ikke gjøre det beste ut av det, at det er regelrett stygt (var det vel noen som sa her), at det er noe folk på min alder ikke kler.

Det er en hårfarge, liksom.

Det er også et aldringstegn, joda. Men der bikker vi kanskje litt over i verdidebatt; hvorfor regnes det som stygt å bli eldre? Eller ikke å bli eldre, for det blir man jo uansett - men å vise aldringstegn.