Livmor fra mamma

Nei, jeg tror ikke det. Nå har jeg bare gutter så det er ikke aktuelt uansett.

Jeg er enig med teofelia i denne saken.

Å gi bort livmoren - ikke noe problem. Å gi bort livmoren fordi den skal transplanteres inn i en ung kvinne for at hun skal prøve å bruke den til å få barn - aldri i livet. Å transplantere organer er ikke enkelt. Det kreves avansert kirurgi for å få det til, og det er ikke på noen måte sikkert at en livmor vil kunne fungere etter et slikt inngrep. Dessuten kreves det som regel immundempende medikamenter fordi man ikke er genetisk identiske, og noe sier meg at det ikke er ideelt med svangerskap samtidig som man bruker slike medikamenter.

Hvis man imidlertid kommer så langt at dette ikke lenger er noe problem, kan vi komme tilbake til det.

Hvem som helst kan egentlig få livmora mi, men jeg tenker på det praktiske rundt å bærer frem et barn i en livmor som er sydd på.

I Norge anbefaler man ikke mer enn 3 keisersnitt, fordi livmoren, som er en muskel (!), blir svekket og kan sprekke under tyngden av en baby. Ved keisersnitt har man kun 10-15 cm langt snitt (om enn så mye) i livmoren. Og allikevel er det risikofylt å bære frem barn. Hvordan kan man vite at det er trygt når arrvevet går hele veien rundt?

Jeg ville ikke at mitt barn skulle utsettes for den sjansen for å få et barn. Men jeg er også der at jeg mener at det er en velsignelse å få barn, ikke en menneskerett. Og dere kan argumentere med at jeg ikke er ufrivillig barnløs, og det stemmer, men jeg ER ufrivillig 2 barnsmamma. Jeg ville gjerne hatt flere barn, men det fikk vi ikke.

Nå har jeg ingen datter, får nesten ta med det før det blir brukt mot meg.

Men nei, jeg ville ikke gjort det.
Ikke bare fordi man på nåværende tidspunkt ikke vet noe om kroppen i det hele tatt vil godta det, eller om den vil fungerer som "rugekasse".

For min del synes jeg det er unødvendig å utsette seg selv om andre for såpass med risiko for at livmoren skal kunne brukes på nytt av noen andre.
Selv om gjenbruk er kjekt, så.....

Jeg synes det hadde vært mye bedre om moren hadde valgt å være surrugatmor i steden. Der er i allefall sjangsene for at det skal lykkes MYE større.

I England er jo surrogati tillatt, hvorfor ikke heller bruke moren som surrogat, eller kanskje en søster eller kusine? Jeg synes det høres helt vilt ut, og ville ikke stilt opp hverken nå eller om ørtiførti år. Jeg ser på det som sløsing med medisinske ressurser, enkelt og greit. Det finnes plenty andre muligheter å skaffe seg barn på, for veldig mange. Jeg forstår at ikke alle kan adoptere, men surrogati ser jeg på som mye mindre problematisk enn et slikt inngrep som det blir skissert her.

Ser at noen har nevnt arrvev i selve livmoren som et evt problem i denne saken, men nå er det vel slik at det er selve ligamentene (festene) man må kutte for så å feste igjen, og ikke selve livmoren? For den henger jo egentlig ikke fast i noe annet enn de 5(?) ligamentene som holder eggstokker og livmor oppe så vidt meg bekjent. Med andre ord bør livmoren kunne tøyes uproblematisk ift selve muskelen, men hvorvidt fortøyningene er gode nok blir vel heller et dilemma.

Å bruke immunsuppressiva mens man er gravid er også et godt poeng con, men det gjøres jo allerede i dag hos kvinner med diverse sykdommer så sånn sett er det jo i det minste utprøvd (selv om det nok absolutt ikke er problemfritt).

Eg ville heller ikkje gjort dette... hadde gitt ryggmarg, lunge eller slikt om det trengtes for å redde mitt barn, men ikkje ting som er risiko for begge uten å være livsviktig. Nå blir det neppe aktuelt her da siden eg har to gutter...

Olympia skrev:

I England er jo surrogati tillatt, hvorfor ikke heller bruke moren som surrogat, eller kanskje en søster eller kusine? Jeg synes det høres helt vilt ut, og ville ikke stilt opp hverken nå eller om ørtiførti år. Jeg ser på det som sløsing med medisinske ressurser, enkelt og greit. Det finnes plenty andre muligheter å skaffe seg barn på, for veldig mange. Jeg forstår at ikke alle kan adoptere, men surrogati ser jeg på som mye mindre problematisk enn et slikt inngrep som det blir skissert her.

Ikke for den som nødvendigvis skal gå gravid. Jeg ville gitt bort livmoren tre ganger fremfor å gå gravid en gang. Kanskje moren i denne saken ikke ønsker å bære frem et barn for datteren, kanskje datteren ikke har råd til å betale for surrogat, jeg vet ikke. Men surrogati er ikke en mulighet for alle, på same måte som at adopsjon ikke er det. Og igjen; man skal ikke undergrave ønsket om å bære frem sitt eget barn.

Fibi skrev:

Ikke for den som nødvendigvis skal gå gravid. Jeg ville gitt bort livmoren tre ganger fremfor å gå gravid en gang. Kanskje moren i denne saken ikke ønsker å bære frem et barn for datteren, kanskje datteren ikke har råd til å betale for surrogat, jeg vet ikke. Men surrogati er ikke en mulighet for alle, på same måte som at adopsjon ikke er det. Og igjen; man skal ikke undergrave ønsket om å bære frem sitt eget barn.

Moren i denne saken er godt over 50 år gammel, så at hun skal stille som surrogatmor er vel neppe en option i hennes tilfelle

Ja, jeg har forstått at dette ønsket kan bli altoppslukende for enkelte. Men rettferdiggjør dette ønsket absolutt alle inngrep? Neppe.

Jeg sier ikke at surrogati er for absolutt alle, men når man går til så drastiske midler for å få barn synes jeg man bør tenke surrogati både 2, 10 og 20 ganger først.

Jeg kunne gitt en nyre til hvert av barna (hvis jeg hadde hatt tre ) - men livmoren min får de ikke.
Dette blir for kontroversielt for meg, rett og slett.

Ja. Hvis det det var min barnløse datters høyeste ønske, og absolutt siste utvei. Jeg vet hvor vondt barnløshet kan være, og hvor desperate enkelte kan bli, og hvis min datter befant seg i en slik situasjon, og var villig til å ta sjansen med alle risikoene i bakhodet, ville jeg helt klart donert henne både livmor og eggstokker om det skulle behøves.