Silikonpupper?

Jeg har hatt mine silikonpupper i 5,5 år faktisk. Dem har forandret seg drastisk etter 2 svangerskap.

Etter jeg er ferdig å amme lillesøster skal jeg ta brystløft og silikon.
Jeg skal ikke ha så masse at jeg får kjempe store pupper, men vill slippe å være flau over dem.
Føler at de snart henger på knærene, og værre blir det vell etter 1-2 år til med amming.

Jeg tenker på det nesten hver dag nå! Har jo vært singel en stund, og lurer litt på hvordan det blir om jeg treffer en mann.
Tipper det blir sex med bhen på ja.

Teofelia skrev:

Forøvrig er det et mysterium for meg at noen som ser så flott ut som deg skulle ønske å forandre på noe som helst, sånn helt sett bort fra den prinsippielle siden av saken. 🙂

Njah, beauty is in the eye of the beholder, og det er vel også litt av tanken min. Det man selv synes ser forferdelig ut på en selv, kan være det andre synes ser vakkert ut.

Jeg hatet nesen min intenst helt til en fyllik (velsigne ham) mente at den var vakker og at jeg så ut som en romersk gudinne.

Nå hater jeg den ikke like intenst.

Ellers, tusen takk.

Jeg har større nese enn pupper, og trives veldig godt med A-cupen. Selv etter tre barn.

Og jeg lurer på: Forblir brystene en erogen sone etter silikoninnlegg?

Nope! Jeg er ikke villig til å la noen skjære i meg og legge inn fremmede "element" i kroppen for å se bedre ut.

Hadde jeg hatt stoooore pupper (noe jeg definitivt ikke har) har jeg forøvrig ikke hatt noen problemer med å redusere dem - dette med tanke på ryggen min.

alfaCharlie skrev:

(Line sier: Du skrev noe angående foreldres forbilderolle her en plass i tillegg....)

Alt for å strebe etter et medieskapt skjønnhetsideal som helt ærlig, på nært hold ser ganske monstrøst ut.

Neida, det trenger ikke å være DET som er grunnen.

Vi må ikke tro at ALT vi gjør, gjør barna våre.
Vi sender signaler, ja. Men ikke gå i den fellen å tro at alle barn ser signalene til sine foreldre som "Dette må JEG også gjøre, for det har mamma/pappa gjort."



Jeg tror det er den vanligste misforståelsen vi har angående våre egne barn.


Ja vi skal være rollemodeller. Men tenk litt lenger angående hva det faktisk er. Det trenger ikke å være at de gjør det samme som oss, men kanskje at de får de samme gode eller dårlige grunnene til å tenke over ting?

Jeg mener: Barna våre blir ALDRI kopier av oss, vi påvirker, ja, men likefullt kan de ta ALLE veier, og tar de den samme er det fort gjor å si: " Ja, der ser du, hun/han ligner/tar etter deg."

Gjør de det stikk motsatte sier de": Hm...lurer på hvem han/hun EGENTLIG tar etter?"

Og enda "værre": "Guri, hverken moren eller faren var "sånn", fatter ikke hva som skjedde, altså???!!!"

(Familien Stoltenberg er et utmerket eksempel på det. 😉 )

Nå tror jeg ikke at en hypotetisk datter hadde operert inn silikon bare fordi jeg hadde gjort det. Allikevel ville det vært et kraftig signal å sende om at det er greit å fikse kirurgisk på enhver skavank, at mangfold ikke er vakkert, at det er verdt å betale plenty penger og å legge inn fremmedlegemer i kroppen for å "se bra" ut.

Å ignorere den signaleffekten man sender både sine egne, og alle andres barn er å tenke litt vel lettvint. Ja, selvfølgelig er man sitt eget menneske, og barna er seg selv. Allikevel er det vårt ansvar som foreldre å gi barna den ballasten de trenger for å takle dagens samfunn, både gjennom å være gode eksempler og direkte veiledning. Jeg vil ikke at mine barn skal tro at man må opereres for å føle seg bra, at livet blir lettere å leve hvis man ser ut på en spesiell måte, at det er viktigste er å se bra ut, koste hva det koste vil.

Jeg mener forresten ikke dette ang. brystreduksjon, mageplastikk og lignende type kirurgi som utføres av medisinske grunner. Nå er overskriften på tråden silikonpupper, og det er dette jaget etter store, spretne Barbiepupper som provoserer meg så enormt.

Jeg synes heller ikke noe om at så mange putter inn silikon kun for å få større pupper, men jeg har forståelse for de med ekstremt små/ikke eksisterende eller veldig "mishandlet" etter amming og barn. Hvis "alle" skal putte inn silikon, så ender vi opp med samme utseende på puppene, jeg trodde litt av sjarmen (for gutta spesielt) er at det er så mange variasjoner…
Mulig jeg ikke er den rette til å uttale meg, jeg har alltid hatt fine pupper og de har holdt seg veldig godt etter to amminger. Litt dobbelmoralistisk, for jeg kunne godt tenke meg å fjerne litt mage. 😮 Men rasjonelt sett har jeg motforestillinger mot det også, skal man ikke kunne godta at vi blir eldre og at kroppene naturlig sett endres seg etter alder og fødsler? Skal vi se ut som 25-åringer alle sammen når vi er 50?

Jeg har vurdert silicon. Jeg har også vært på konsultasjon hos kirurg. Men det gjorde meg i grunn overbevist om at jeg IKKE skulle ha silicon, eller på noen som helst måte tukle med noe som helst. Jeg ønsket i utgangspunktet bare påfyll, i noget slappe beholdere. Men påfylle måtte være MINST 400 ml, og det hadde gjort sitt til at jeg hadde fått noen enorme sperrebalonger forrand. Og det var slettes ikke mitt ønske. Så det ble med konsultasjon.

Som min kjære sier: Kjære deg jenta mi. Du er ikke 20 lenger, og vi forfaller jo isammen. Jo jo....

For min del er silikonpupper helt uaktuelt, men det er fordi mine er mer enn store nok i utgangspunktet. På den annen side er jeg overhode ikke fremmed for tanken å operere puppene mine. Jeg skulle liksom ønske at de "hang fast".

Derfor har jeg forståelse for de som ønsker større pupper/silikon. Sånne Lene Alexandra Øien-pupper er jo bare tull; synes jeg. Men at noen ønsker å gå fra en A til en C skjønner jeg godt.

Det er forskjell på å rette på ting og "to overdo" (godt norsk ord?).

Tjorven75 skrev:

Derfor har jeg forståelse for de som ønsker større pupper/silikon. Sånne Lene Alexandra Øien-pupper er jo bare tull; synes jeg. Men at noen ønsker å gå fra en A til en C skjønner jeg godt.

Det er forskjell på å rette på ting og "to overdo" (godt norsk ord?).

Så A-pupper må nærmest betraktes som en feil som bør "rettes opp", altså? Det er mange fine pupper i A-cup, faktisk.

Elinblu skrev:

Så A-pupper må nærmest betraktes som en feil som bør "rettes opp", altså? Det er mange fine pupper i A-cup, faktisk.

Ops. Beklager. Nei, det er overhodet ikke noen ting feil med A-cup. 😮

Men jeg kan ha forståelse for at noen ønsker seg større pupper enn det. På samme måte som at jeg IKKE skjønner hvorfor noen vil gå fra en C til en F.

Jeg har forståelse for ØNSKET om å ha større pupper enn a-cup, men det er jaggu lang vei fra å tenke, "hm, det hadde vært fint med en kløft" til å faktisk gjøre et kirugisk inngrep.

Og det er faktisk kommentarer av type at man "skjønner at man ønsker seg større pupper" som er kjipest å få. Som om det skulle være helt naturlig at jeg var misfornøyd med kroppen min. Er det lissom c-cup som er idealet? Er du klar over hvor teit jeg hadde sett ut med en c-cup?

alfaCharlie skrev:

Er du klar over hvor teit jeg hadde sett ut med en c-cup?

*prøve å se for seg aC med C-cup*

Jeg kunne noen ganger tenke meg større pupper. I alle fall å fylle en a-cup, kanskje også en B. Det er faktisk noe jeg tenker på hver dag når jeg ser meg selv i speil, i et vindu - i profil. Det er noe jeg opplever som et misforhold i kroppen min - en Rubens-kropp uten puppene.

Jeg ville ikke hatt Dolly-pupper, og i alle fall ikke silikoninnlegg. Enn så lenge kan jeg skryte på meg spretne pupper. Det som stopper meg i å gjennomføre en operasjon er faktisk tanken på at de må byttes ut på sikt. Og selvfølgelig hva andre ville si. 😮

Jeg har forøvrig ei venninne som er lang (185), slank (tynn og skranglete om hun snakker om seg selv) og dermed også små pupper (De er nok ikke en a-cup vil jeg tro). Jeg synes hun er lekker! - Men så har hun forsonet seg med speileggene - det er kanskje der det ligger?

*ok, en digresjon, I know*

Jeg er fra naturens side så heldig at jeg er utstyrt med riktig flotte pupper. De har alltid vært fine, enten jeg er tynn eller tykk eller midt i mellom og alt jeg trenger er å ha en god BH. Jeg har aldri vurdert silikon, og synes det virker skummelt å ha fremmedlegemer i kroppen.

(Magen min, derimot. Den trenger kanskje litt hjelp etterhvert...)

Uten å si noe stygt om noen som har foretatt (eller vurdert) slike inngrep, så vil jeg si at jeg synes det er ganske trist at det ser ut til å være en såpass utbredt og akseptert holdning at helt alminnelige jenter og kvinner "trenger" kirurgiske inngrep for å trives med kroppen sin eller føle at andre synes de er attraktive. At ikke hengepupper eller små pupper skal være like akseptable som C-struttepupper, liksom (eller at voksne kvinnemager skal være flate og stramme). Det er en trend jeg misliker veldig; jeg skjønner at man blir påvirket av den generelle holdningen til kropp og utseende, så det er ikke den enkelte jeg kritiserer her, men det er sørgelig hvis den aksepterte normalen for kropper er i ferd med å bli så snever at så å si ingen passer inn i den lenger. Det er på en måte enda verre enn den godt innarbeidede ideen om at alle skal være slanke, for noenlunde slank og veltrent kan jo alle bli, og et ideal man kan oppnå ved å spise sunt og trene, er adskillig sunnere (på alle måter) enn et ideal der man faktisk må skjære i kroppen, fjerne biter av den og operere inn nye for å kvalifisere. [/rant]

Madam Mim skrev:

Jeg er fra naturens side så heldig at jeg er utstyrt med riktig flotte pupper. De har alltid vært fine, enten jeg er tynn eller tykk eller midt i mellom og alt jeg trenger er å ha en god BH. Jeg har aldri vurdert silikon, og synes det virker skummelt å ha fremmedlegemer i kroppen.

(Magen min, derimot. Den trenger kanskje litt hjelp etterhvert...)

Jeg må skrive under på dette.

Og er også enig når det gjelder signalene man sender ut til døtrene sine ved å ta en slik operasjon.

Silikonpupper har jeg aldri hatt lyst på. Har ikke helt sansen for det. Ihvertfall ikke når eldre damer har det, det ser så unaturlig ut.

Er det ikke litt urettferdig at vi som har store pupper fra før, kan mekke på dem uten å få kjeft, mens vi må rakke ned på de som har små og ønsker seg store?

Jeg har F-cup i skrivende stund, og ønsker meg en vanlig B-C. Mest av praktiske årsaker, som at når resten av kroppen bruker str 36, er det ikke pent å kle på seg kjole i 44 for å få plass til pupper. Jeg får masser av forståelse for dette i alle slags kretser, og ingen som sier at jeg er forfengelig av den grunn. Jeg vet jo ikke om det er vanlig å oppleve den samme problemstillingen med små pupper, men det skal jeg heller ikke sette meg til doms over.

På jobb som barnepleier har jeg blitt overrasket gang på gang over hvor normale og "naturlige" silikonpupper kan se (og kjennes) ut, og jeg mistenker at de av de vi klarer å avsløre med det blotte øye, ikke er særlig representative for alle de som har operert inn eller ut noe av puppene sine. Dessuten er det nok ganske mange flere som får silikon til en B eller C-cup, enn de bimboene som stikker seg ut i wet-thirt-konkurranser med E-cup som står av seg selv..

Når det er sagt, stiller jeg meg også på "skeptisk"-sida når det er snakk om plastisk kirurgi uten medisinsk begrunnelse.