"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

Madam Mim skrev:

Så fint, da!

Hilsen Mim, helt uten doktorgrad.

Du er sikkert like lykelig uten.

ElinM skrev:

Du er sikkert like lykelig uten.

Ja, det er viktig å prioritere andre ting enn utdanning, vet du.

ElinM skrev:

Jeg vil også opplyse om at jeg faktisk er en såkallt "karrierekvinne", med høyere utdanning enn de fleste her inne. Men jeg er mor også. Og det er enda viktigere. Har jeg satt barn til verden, er det en selvfølge at de prioriteres uansett. Jeg sier ikke dette for å utheve meg selv, men for å vise at det går an å være karrierekvinne og reflektere over dette og tenke på barnas beste. Noe enkelte her ser ut til å tro ikke går an siden de ser alt så svart-hvitt og tar denne diskusjonen som et rent angrep på alle yrkesaktive kvinner.

Da skylder jeg å opplyse at jeg med "karrierekvinner" i anførselstegn mener de som hevder at deres jobb er så viktig og at barna har det godt nok med pålitelige barnevakter.

Jeg har også høy utdanning, sikkert også over snittet. Men jeg vil ikke definere meg som karrierekvinne. For i karrierekvinne som begrep legger jeg at man vektlegger det å prioritere karrieren i betydningen skifte jobb for å "klatre", jobbe lange dager for å "klatre" - og altså prioritere det foran mye annet i livet. I denne diskusjonen gjelder det å prioritere jobben (karrieren) foran barna.

Selv om jeg jobber fulltid og har en prestisjefylt utdanning så anser jeg meg ikke som karrierekvinne.

Madam Mim skrev:

Grunnen til at noen av det som noen sier kan tlkes som et angrep på yrkesaktive kvinner er kombinasjonen av utsagn som "barn trenger mye tid sammen med foreldrene" og det rene statistiske faktum at kvinner i Norge tjener 80% av hva menn tjener og at dersom man mener barn trenger mer tid med foreldre, så er det mors tid de får. Ettersom edt er det økonomisk mest gunstige for de fleste familier, siden likestillingen er kommet kort i Norge og vi har et av Europas mens kjønsdelte arbeidsmarkeder.

Igjen, Mim, glem aldri at også dette vurderer du ut i fra ditt ståsted. Det er ikke alle som prioriterer økonomi øverst.

Ja, nå er jeg dødsnysgjerrig på hvilken utdannelse og jobb ElinM og bina har. Opplys meg! 😀

Madam Mim skrev:

Jeg har til gode å møte/lese om noen på FP som ikke prioriterer barnet/barna uansett.

Det er vel ingen som tror at det er en motsetning mellom å jobbe/ha karriere og tenke på barnas beste?

Igjen et definisjonsspørsmål. Hva er det å prioritere barna? Jeg mener at det ikke er å prioritere barna å jobbe 12 timer i døgnet og bruke "trygge barnevakter".

Enig i at det ikke er motsetning mellom å ha jobb / karriere og tenke på barnas beste - men i mange tilfeller mener jeg at utslaget av å tenke mye på jobben er at man tenker mindre på barna.

bina skrev:

Igjen, Mim, glem aldri at også dette vurderer du ut i fra ditt ståsted. Det er ikke alle som prioriterer økonomi øverst.

Bina, jeg har flere ganger skrevet at jeg IKKE har prioritert økonomi øverst. Det er en faktor, så klart, for jeg liker ikke å ha dårlig råd, men jeg er først og fremst profesjonell idealist, jeg altså. Jeg har jobbet i organisasjoner og det offentlige, og det er ikke spesielt fete lønninger. Men det spørs jo helt hva ditt ståsted er, såklart. Men jeg tjener ikke spesielt bra i fht min lange utdanning.

him skrev:

Ja, nå er jeg dødsnysgjerrig på hvilken utdannelse og jobb ElinM og bina har. Opplys meg! 😀

He, he! Vet ikke helt om jeg vil ut med det her! Ikke får jeg prikke deg heller. Jeg jobber som enhetsleder - jeg har en mastergrad. Mer konkret vil jeg ikke være nå!

bina skrev:

Igjen et definisjonsspørsmål. Hva er det å prioritere barna? Jeg mener at det ikke er å prioritere barna å jobbe 12 timer i døgnet og bruke "trygge barnevakter".

Jeg er enig i at å jobbe 12 timer hver dag vanskelig lar seg kombinere med å prioritere barna (i alle fall ikke hvis begge foreldrene gjør det), men å gjøre det innimellom ser jeg ikke som et problem. Og hvor hyppig barnevaktbruk tenker du på nå? At man baserer seg på 3-4 timer barnevakt som supplement til barnehage på daglig basis, eller også om man bruker barnevakt f.eks. et par ganger i måneden for å dekke opp for at begge foreldrene f.eks. har kveldsvakt eller et sent møte samtidig? (Det er mange måneder at vi har barnevakt mer enn én gang på kveldstid, men det er helt urelatert til jobbsituasjonen vår, så jeg har aldri tenkt på det som relevant i slike diskusjoner som dette. Barnevaktene vi bruker er imidlertid rimelig trygge, så jeg har ikke noe behov for å sette det ordet i anførselstegn.)

Skilpadda skrev:

Jeg er enig i at å jobbe 12 timer hver dag vanskelig lar seg kombinere med å prioritere barna (i alle fall ikke hvis begge foreldrene gjør det), men å gjøre det innimellom ser jeg ikke som et problem. Og hvor hyppig barnevaktbruk tenker du på nå? At man baserer seg på 3-4 timer barnevakt som supplement til barnehage på daglig basis, eller også om man bruker barnevakt f.eks. et par ganger i måneden for å dekke opp for at begge foreldrene f.eks. har kveldsvakt eller et sent møte samtidig? (Det er mange måneder at vi har barnevakt mer enn én gang på kveldstid, men det er helt urelatert til jobbsituasjonen vår, så jeg har aldri tenkt på det som relevant i slike diskusjoner som dette. Barnevaktene vi bruker er imidlertid rimelig trygge, så jeg har ikke noe behov for å sette det ordet i anførselstegn.)

Poenget mitt er jo nettopp at det kommer an på ens eget ståsted. Jeg har ikke laget meg noen "regel" for hvor mange ganger pr. måned jeg syns det er OK med barnevakt - og hvor grensen går før man åpenbart nedprioriterer barna.

Det blir et helhetsinntrykk. For eksempel - og nå må jeg anonymisere litt - en familie jeg kjenner: En av foreldrene har en jobb som krever mye reising (borte flere netter i måneden), og den andre jobber lange dager (gjerne 10 timer om dag) i tillegg til å ta utdanning. Barna blir hentet av andre enn foreldrene i barnehagen / skolen like ofte som de blir hentet av en av foreldrene. Når foreldrene henter er det gjerne med mobiltelefonen til øret og uten et ord til verken barnet eller ansatte i barnehagen / SFO.

I tillegg trener begge foreldrene 3-4 kvelder i uka, og den som ikke har reising er i tillegg mye ut med venner. Barnet har diverse barnevakter - besteforeldre av og til - men også andre. Det kan gå dager i strekk uten at barna har sett foreldrene annet enn om morgenen en halvtimes tid. Jeg syns ikke de prioriterer barna sine. De skryter av at på grunn av reising og overtidsbruk så har de mulighet til å ta fridager sånn plutselig - og det gjør de en gang i blant, men det er sjelden, og når det skjer hender det ofte at de to reiser på "kjærestetur" uten barn, for de møtes jo stort sett bare i døra nå og da.

bina skrev:

Igjen et definisjonsspørsmål. Hva er det å prioritere barna? Jeg mener at det ikke er å prioritere barna å jobbe 12 timer i døgnet og bruke "trygge barnevakter".

bina skrev:

Poenget mitt er jo nettopp at det kommer an på ens eget ståsted. Jeg har ikke laget meg noen "regel" for hvor mange ganger pr. måned jeg syns det er OK med barnevakt - og hvor grensen går før man åpenbart nedprioriterer barna.

OK. Jeg oppfattet det første sitatet fra deg her som nettopp et forsøk på å formulere en slags regel, det var derfor jeg spurte.

Jeg mener (som jeg nå oppfatter at du også mener?) at det må en helhetsvurdering til i hvert enkelt tilfelle for å kunne si noe om hvorvidt foreldrene prioriterer barna sine [høyt nok] eller ikke, og at det f.eks. ikke går an å si bastant og entydig hverken at "alle som bruker au pair til å hente i barnehagen forsømmer barna sine" eller "alle utearbeidende foreldre prioriterer barna over karrieren".

bina skrev:

Da skylder jeg å opplyse at jeg med "karrierekvinner" i anførselstegn mener de som hevder at deres jobb er så viktig og at barna har det godt nok med pålitelige barnevakter.

Jeg har også høy utdanning, sikkert også over snittet. Men jeg vil ikke definere meg som karrierekvinne. For i karrierekvinne som begrep legger jeg at man vektlegger det å prioritere karrieren i betydningen skifte jobb for å "klatre", jobbe lange dager for å "klatre" - og altså prioritere det foran mye annet i livet. I denne diskusjonen gjelder det å prioritere jobben (karrieren) foran barna.

Barna har vel kanskje en far som kan regnes som pålitelig også?

Jeg tror kanskje det finnes flere nyanser av "karrierekvinne" enn den veldig negative som det legges opp til denne diskusjonen...

Skilpadda skrev:

OK. Jeg oppfattet det første sitatet fra deg her som nettopp et forsøk på å formulere en slags regel, det var derfor jeg spurte.

Jeg mener (som jeg nå oppfatter at du også mener?) at det må en helhetsvurdering til i hvert enkelt tilfelle for å kunne si noe om hvorvidt foreldrene prioriterer barna sine [høyt nok] eller ikke, og at det f.eks. ikke går an å si bastant og entydig hverken at "alle som bruker au pair til å hente i barnehagen forsømmer barna sine" eller "alle utearbeidende foreldre prioriterer barna over karrieren".

Da er vi helt på linje. Og for å legge til det: man kan heller ikke entydig og bastant si at omsorgssvikt bare forekommer i de "lavere sjikt" i samfunnet, blant fremmedspråklige, enslige alenemødre. Omsorgssvikt forekommer i alle "samfunnslag", og det er slett ikke alltid lett å se det på utsiden.

bina skrev:

Da er vi helt på linje. Og for å legge til det: man kan heller ikke entydig og bastant si at omsorgssvikt bare forekommer i de "lavere sjikt" i samfunnet, blant fremmedspråklige, enslige alenemødre. Omsorgssvikt forekommer i alle "samfunnslag", og det er slett ikke alltid lett å se det på utsiden.

Men det er altså noe med hyppighet her, da. Man kan si noe om hvor det skjer oftest. Uten at man er fordomsfull.

Madam Mim skrev:

Men det er altså noe med hyppighet her, da. Man kan si noe om hvor det skjer oftest. Uten at man er fordomsfull.

Ikke når man må ta det med hver eneste gang noen nevner at det skjer i alle samfunnslag. Da er man i mine øyne litt fordomsfull.

Skremmern skrev:

Ikke når man må ta det med hver eneste gang noen nevner at det skjer i alle samfunnslag. Da er man i mine øyne litt fordomsfull.

Nei, man er faktaorientert.

bina skrev:

Forresten ser jeg også at "karrierekvinnene" her inne snakker mer om kvinnenes rettigheter enn om barnas rettighter - eller beste, om man vil.

Bina, bina du er nå drøy innimellom, du trekker fra og legger til akkurat som det passer deg. Det må da være mulig å holde to tanker oppe samtidig. Både voksenes og barns behov er viktige, det ene utelukker ikke det andre.


Ikke vet jeg om jeg er blandt de du definerer som "karrierekvinne", i så fall så består min såkalte karriere av en jobb med fokus på barn, deres behov og rettigheter. Jeg klarer også å ha fokus på mine egne barns behov, og jeg jobber med å bli flinkere til å ha et sunt fokus å meg selv og mine behov. Det bør være rom for alles behov i en familie.

Madam Mim skrev:

Nei, man er faktaorientert.

Ikke når du nevner det hver eneste gang noen snakker om at omsorgssvikt skjer i alle samfunnslag. Da virker du ikke særlig reflektert eller villig til å se alle sider av saken.

Skremmern skrev:

Ikke når du nevner det hver eneste gang noen snakker om at omsorgssvikt skjer i alle samfunnslag. Da virker du ikke særlig reflektert eller villig til å se alle sider av saken.

Jeg tenker det hver gang også, for jeg oppfatter dem som sier det som at de avviser statistikken og mener det opptrer like mye der også.

Madam Mim skrev:

Men det er altså noe med hyppighet her, da. Man kan si noe om hvor det skjer oftest. Uten at man er fordomsfull.

Men dette er bare statistikk. Statistikk er nyttig til veldig mye, feks å finne ut hvor man skal legge ned penger. Det er klart mer nyttig å hjelpe 100 barn enn 1 barn, i tillegg har det noe med type hjelpetiltak man velger. Det er også viktig for de som arbeider med barn for å vite noe om hva som er sannsynlig.

Men i en diskusjon som dette; hvor utgangspunktet for diskusjonen var en sak hvor en mor i høyere samfunnsskikt hadde mistet omsorgen for barnet sitt er denne opplysningen i mine øyne irrellevant. Ikke fordi den er feil, men fordi den ikke tilfører diskusjonen noe.

Hvis jeg og du sitter og diskuterer hva som er det fineste guttenavnet av Aksel og Åsmund er det irrellevant om venninnen din liker Geir best. Det gjør ikke at jeg og du blir mer enig i den opprinnelige diskusjonen. (Nå kan man selvfølgelig begynne å diskutere hva man diskuterer etc, men jeg har i alle fall diskutert det som var den opprinnelige casen.)