Ler meg fillete av flere historier her inne!
Jeg er gift med en mann som er it-ansvarlig i en heller større norsk statlig bedrift. Jeg skjønner egentlig ikke filla av hva han jobber med, men i ny og ne har han vakt ei uke i slengen, og da kommer det mange, rare telefoner.
Mulig jeg ikke skjønner hva han holder på med, men en ting har jeg skjønt - skal man ha datavakt må man ha en engels tålmodighet.
Dessuten kjenner jeg mannen min godt etterhvert, så jeg skjønner virkelig når han har et nek i andre enden - for jo mer rolig og høflig mannen min er, jo større er irritasjonsfaktoren hans. Er det et virkelig platinablånnt nek i andre enden er så han så høflig at det blir iskaldt i rommet.
Det nærmeste jeg har kommet it-support var da jeg leide sokkelleilighet i Oslo og en dag ikke fikk liv i pcen min. Den var død. Totalt død, uansett hva jeg prøvde. Til slutt kapitulerte jeg og ringte på hos nabofyren, som var it-mann.
Nabofyren kom - snille vesenet - fant strømledninga til pc'n, fulgte den og satte i stikkontakta igjen, den som min mor hadde dratt ut kvelden før.
Akk ja...
