Når treningen tar overhånd

Jeg kjenner også de som fint kombinerer svært aktiv sykling (og svært gode resultater) med familieliv og å være en fullt deltagende forelder og partner. De gjør ikke så mye annet enn det, da. Men jeg vil påstå at mange SER flere timer sport på tv enn det aktive hobbysyklister bruker på trening...

Dette er noe jeg frykter selv. Er sammen en langrennsentusiast, men stor L....

Polyanna skrev:

Men jeg vil påstå at mange SER flere timer sport på tv enn det aktive hobbysyklister bruker på trening...

Ja, men i vår husholdning ville det betydd at den andre var fristilt og ikke bundet til hjemmet mens den andre sykler. Selv merker jeg stor forskjell på at min løpegale mann (frivillig) løper på mølle hjemme fremfor utendørs og på senter.

Off, det er ikke noe hyggelig når det blir sånn. Jeg skjønner deg på et vis.

Min mann er helt hektet på PS-spill. Han har vært det i årevis. Det ironiske er at det var jeg som kjøpte Cowboyspillet til han når det kom ut. Søkte det opp og det kom ut i 2010 så han har spilt det siden jula 2010. 😱😎
Siden det har han ikke gjort stort verken i huset eller sammen med resten av oss. 🙁 Han er bare aggressiv om jeg sier noe så minst mulig blir sagt.
Han har noen lyspunkt nå så håper det fortsetter.

Jålebeinet skrev:

Bare en kommentar: min treningsform er sykling og jeg sykler noen ritt i året. Jeg vil vel tilsvare det du kaller en aktiv hobbysyklist. På en uke har jeg 2 kortøkter på 2 timer, samt 1 langøkt på 3-5 timer. Helt overkommelig og ikke likt det du beskriver.

Det er gruppen med hvor ambisjonsnivået er å vinne Lillehammer - Oslo. Mange legger mye trening i å få merket på Birken, det er høye krav for ca 40 åringer.

Skal ikke påstå at alle hobby syklister er egoister altså. Bare at det høflig å avklare tidsforbruk og kostnader med de nærmeste. Å konkurrere i utholdenhet er tidkrevende for de fleste. Kostnaden kan være ulik. Men særlig voksne menn er kjent for å la seg rive med. Utstyrsfriker.

Sa jeg at det er strengt kostholdsregime også. ��. Som barn elsket vi karbouka før den store Styrkeprøven. Fikk ellers mye sunn mat, sikkert sunnere enn snittet på 80 tallet.

Jeg kjenner flere syklister som trener/har trent på det nivået Lavender skisserer, så det er nok ikke uvanlig dersom man ønsker å hevde seg på rittene.

Her tenker jeg at det er vel ikke treningsmengden i seg selv som er problemet. Uten barn som skal følges opp/små barn som krever at en er hjemme, bør det jo være godt med tid til å trene mye, samtidig som man har tid til partner.

Det som ikke er greit er oppførselen på den felles sykkelturen:( Greit at du sykler sent i forhold til ham. Noe annet er da virkelig ikke å forvente (med all den treningen han legger ned i det), men det bør da kunne gå an å ta seg en kosetur uten spydige kommentarer. Så kan han eventuelt heller ta seg en tur alene etterpå om treningseffekten ikke var stor nok.

Det høres heller ikke greit ut at dere ikke kan reise på ferie sammen:( Går det ikke an å dra steder der han kan få sin daglige treningstur, samtidig som dere kan kose dere sammen resten av dagen? Jeg har full forståelse for at han ikke vil reise på ferie dersom det ikke er treningsmuligheter.

Tusen hjertelig takk for alle tilbakemeldinger.
Jeg tenker nok også at mekling hadde vært kjekt, samtidig som mye tyder på at utfallet av meklingen vil bli at han velger sykkel+aleneliv. Treningsnivået til min mann ligger nok slik som Lavendel skisserer. Han var blandt de 10 beste i Lillehammer - Oslo, og hurra for det (jeg mener det). Samtidig tenker jeg at livet endres og ambisjonsnivået bør endres med det. Jeg unner alle å være i sitt livs form. Det er en form for rus å kjenne at kroppen fungerer. Man er kanskje ikke fullstendig klar over denne lykken før man har vært igjennom en sykdomsperiode. Hey, jeg sutrer ikke her, ikke misforstå. Jeg vet bare at når du har vært oppe, er veien nede grusom, og veien hvor oppturen er på din side er en seier.
Jeg er tålmodig så jeg står nok løpet. Samtidig er jeg ikke den som godtar hva som helst.
Klart jeg blir såret, hvorfor.. fordi jeg er kona til denne sykkelidioten.. He he
Han dro forresten til Vestlandet på søndag og tok med seg...sykkelen. Fikk akkurat en sms ..da er det visst landeveisbirken til helgen..hmm det var et nytt ritt..
Akk..jeg tar kvelden slik at jeg er opplagt til i morgen:-)
Og hvis det er noen dresskledde Birken-karer der ute. Klem kona di i kveld og si du er glad i ho. Ho treng ei hand å holde i noen ganger..

til deg. Og jeg håper du finner glede i noe, samtidig som dere finner en løsning.

Jeg skal snart ha Styrkeprøven nattevakt igjen. Ligge med telefonen ved senga og ta imot sekunderinger på pappa for så å hente han ved Bjerke/ Valle Hovin ca kl 6 søndag morgen. Det er kanskje fem år siden han lovte å slutte med ritt over 30 mil som foregår på natta. Familien hans inkludert samboer mener det ikke er for 70 åringer. .

Det høres tøft ut. Kan jeg spørre hvorfor du vil være sammen med ham? Jeg skjønner at dere har en lang historie og felles barn sammen, men sånn du beskriver det, med en mann som ikke en gang kan dra på ferie sammen med kona si, så syns jeg det høres temmelig stusselig ut. Har han også gode kvaliteter som veier opp? Eller har du tenkt å vente til han blir ferdig med sykkelkjøret?

Det du skisserer hadde jeg aldri giddet. Livet er for kort til å redusere seg selv til bakkemannskap.

Jeg har oppslukende hobby nå og har hatt det nesten alltid, men når man først er samboer eller gift og man faktisk har skaffet seg barn, så får man prioritere dem litt. Innimellom. For syns skyld.

Et svar om at mannen valgte sykkelen/jobben/alkoholen/spill eller whatever foran meg ville ikke fått meg til å mase meg til å være sammen med ham.

Det går an å trene mye og samtidig by på nærhet og tilstedeværelse i en relasjon. Dette høres ut som en usunn avhengighet, og ønske om endring må komme fra mennen selv.

Hva vil du ha ut av andre halvdel av livet? For meg er nærhet i relasjonen til menneskene jeg er aller mest glad i essensielt for god livskvalitet. Jeg unner deg god livskvalitet og jeg håper du vil velge å ta deg selv på alvor og sørge for at du får en hverdag som gir deg mer gleder enn sorger.

Jeg tenker umiddelbart som deg, HV, men HI virker å være en oppegående dame, så NOE må det da være hun ser i ham?

Tja, hva jeg ser i han? Ganske enkelt; han er far til mine barn og min ektemann. Jeg har ingen familie på min side i live lenger så det blir han, mine barn og hans familie som er "familien". Jeg føler vel at hvis jeg bryter med han bryter jeg med alt og er redd jeg vil miste fotfeste av det. Tenker nok at litt er bedre enn ingenting. Muligens feigt, men når jeg hater å være så mye alene som jeg er nå, vil jeg da bli lykkeligere helt alene? Ingen vet jo om gresset med sikkerhet er grønnere på den andre siden. Godt har det med sikkerhet vært å kunne blogge litt og få den bekreftelsen jeg ønsket; at jeg ikke er helt sprø. Livet som mor, hustru, husmor og forretningskvinne er hardt, men er du "pårørende sykkel-frue" i tillegg er det steinhardt ;-)
PS. Takk til hver og en av dere som har respondert, jeg har lest innleggene flere ganger. Det gjør meg ydmyk at dere bidrar med tid og ord i innlegg som hjelper en dere ikke kjenner. Fortsett med det - du har gjort meg svært svært glad med ditt svar!

Det høres ikke enkelt ut, jeg har ikke en Birken-mann. Men en mann som må trene, som jobber som instruktør på treningssenter (ca 2 ganger i uken) og i tillegg har vært med et par ganger på en av de vestlandske sykkelrittene. Han hevder seg greit, men i år måtte han nedjustere ambisjonene fordi jeg holdt på med videreutdannelse som gikk ut over oppkjøringen hans.

Vi har små barn, og jeg kan innimellom bli frustrert for at han legger beslag på en til to kvelder i uka med trening som han må være på - og være forberedt til med stadig ny musikk og øvelser. Han kan godt bli litt sur om jeg har flere kvelder i uka da jeg er opptatt, for da ser vi jo hverandre nesten ikke. Da skrur jeg på teflonørene og satser på å komme hjem fra dameklubb med godt humør. Jeg insisterer også på at han innimellom ber sine foreldre om å sitte barnevakt, dersom en av mine aktiviteter eller møter kræsjer med hans timer - bare fordi han vet om de to dagene i uka et år i forveien, må han også bidra til at familien a/s går rundt.

Så ja, jeg kjenner igjen følelsen av å verdsette parnerens tidkrevende, men også givender hobby, samtidig som jeg håper at vi aldri kommer i deres situasjon der vi må velge mellom hans prestasjoner eller mitt behov for et familieliv.

Mange har god erfaring med å blåse ut litt frustrasjon her inne, eller stikke fingeren i jorda for å finne ut om man er helt urimelig eller ikke.

Det hjelper kanskje ikke hvis han likevel ikke vil snakke med deg, heller ikke sammen med en terapeut, men det høres ut som at det er mer bak dette enn sykkel-galskap. Dere er i en fase i livet hvor barna begynner å bli voksne, og det er en omstilling. Denne tiden skulle kunne by på muligheter til å være mye sammen igjen, og kjærstetid, men ting er jo ikke lenger som de var før man fikk barn, og man har kanskje vokst litt fra hverandre i perioden mens barna vokste opp? Så skal man plutselig finne tilbake gnisten, og så vet man ikke lenger hvordan man er kjærster, og man har kanskje vennet seg til samhandlingsmønstre rundt barnelogistikk etc som gjør at man kan ha brukt hverandre opp litt, hvis du skjønner hva jeg mener. Det er ikke sikkert noe av dette gjelder for dere, men dersom det er en faktor som er med, er det i alle fall ikke helt uvanlig, vil jeg tro. Lykke til med å finne ut av livet som Birken-enke.

Hørtes lite omtenksomt ut... skjønner godt han ønsker å trene, men at dere legger ut på treningstur med såpass stort spenn mellom dere blir fort feil, da burde han sikkert trene før/senere på dagen, også ta turen med deg som en rolig sykkelrunde og ikke en treningstur.

Det er jo litt sånn når man skal ha med små barn på aktivitet også, man får ta treningen sin før eller etter, også trene på egenhånd så man har tolmodighet til å ta det i barnas tempo...

Det er vel ikke å forvente at du er i samme form som han om han trener mye mer enn deg, uansett om du har stoffskifte problemer eller ei...