Er du positivt eller negativt innstilt til politiet?

Jeg har kun møtt dårlig etterforskning i saker jeg hat tatt til de, og sakene er blitt henlagt uten noe særlig sjekk. Så at jeg er 100% positiv blir feil å si.

Men igjen, og si jeg er 100% negativ er jo feil det å. 😛
Så en lett blanding 🙂

Jeg er saklig kritisk, uten at dette betyr at jeg er negativ til politiet som enhet.

Etter å ha jobbet som lege på bygd/småsted i en del år, så er jeg ordentlig glad i politiet. Sånne småsteder har bittesmå lensmannskontor og de ordner opp hva det skal være og er viktige sosiale sikkerhetsnett for barn og voksne som lever i dårlige kår.

Jeg har utelukkende positive opplevelser med politiet på det personlige plan. Jeg tror alle etater sikkert har sine utfordriner, men min erfaring er at egen tilnærming ofte har mye å si for hvordan man blir møtt. Jeg har bistått andre i politirelaterte situasjoner og blant annet rådet dem til å prøve å legge lokk på sinne og frustrasjon og prøve å tilnærme problemstillingene seg på en konstruktiv måte. Tilbakemeldingene jeg har fått er at når man holder tonen rolig og starter samtalen med "jeg skjønner at du har en jobb å gjøre, altså, jeg blir bare litt frustrert/oppgitt/whatever fordi jeg opplever situasjonen på følgende måte [insert det man opplever som urettferdig]", så vil man i de aller fleste tilfeller også bli møtt på en konstruktiv og løsningsorientert måte. Det jeg tror at mange glemmer, i møte med politiet, er at de faktisk har et mandat og en ramme de kan jobbe innenfor. Og er man tatt i en dokumentert overtredelse så skal ikke polititjenestemannen bare se bort fra overtredelsen fordi man har et pent smil/store pupper/penger liggende under førerkortet.

Esme skrev:

Etter å ha jobbet som lege på bygd/småsted i en del år, så er jeg ordentlig glad i politiet. Sånne småsteder har bittesmå lensmannskontor og de ordner opp hva det skal være og er viktige sosiale sikkerhetsnett for barn og voksne som lever i dårlige kår.

Enig. Syns det er trist at så mange av disse små lensmannskontorene blir borte.

Jeg er positiv, men saklig kritisk.

Esme skrev:

Etter å ha jobbet som lege på bygd/småsted i en del år, så er jeg ordentlig glad i politiet. Sånne småsteder har bittesmå lensmannskontor og de ordner opp hva det skal være og er viktige sosiale sikkerhetsnett for barn og voksne som lever i dårlige kår.

Ja. Eller de lar være å rykke ut til noen uti distriktet som blir truet med hagle og forklarer det med ressursmangel, mens to uniformerte politimenn står utenfor den lokale puben med bil og hele greia og passer på at alle drikker ølen sin på innsida av gjerdet til uteserveringa.

Nei, altså, jeg er generelt positiv til politiet som helhet, men svarte saklig kritisk, fordi jeg har sett for mange rare enkeltepisoder der politiet har reagert/respondert på de utroligste måter. Men jeg var ordentlig glad i dem den gangen jeg hadde en sovende fyr på betonggulvet i yttergangen min en morgen jeg skulle slippe ut kattene, det var 20 minusgrader og døra var ødelagt. Ikke fikk jeg vekket ham og be ham om å ha seg ut av huset mitt, og ikke ønsket jeg at han skulle fryse ihjel der. Politiet hentet ham da jeg ringte dem.

Jeg er positiv, men det finnes raringer overalt.

Eg er positiv til politiet, men idioter finner ein vel i alle yrker.
Som gruppe synest eg politiet gjer ein god jobb med dei ressursane dei har, og det må jo følast som ein ekstremt utakknemleg jobb til tider.

Gaia skrev:

Jeg har utelukkende positive opplevelser med politiet på det personlige plan. Jeg tror alle etater sikkert har sine utfordriner, men min erfaring er at egen tilnærming ofte har mye å si for hvordan man blir møtt. Jeg har bistått andre i politirelaterte situasjoner og blant annet rådet dem til å prøve å legge lokk på sinne og frustrasjon og prøve å tilnærme problemstillingene seg på en konstruktiv måte.

Det er min erfaring også. Det er jo menneskelig, men også tankevekkende og en smule bekymringsverdig. Så vidt jeg husker ble det gjort en undersøkelse som avdekket at ressurssterke fikk bedre hjelp på legevakta, mens folk som snakket dårlig norsk eller ikke kunne kodene lettere ble avvist (mulig dette var i forbindelse med en sak der en familie ble avvist og barnet døde på venterommet. Jeg husker ikke detaljene helt). Både politi og førsteledds helsetjeneste vil i stor grad møte samfunnets minst ressurssterke, og bør da få god opplæring i hvordan håndtere folk som blir sinte eller havner i angrepsposisjon når de blir redde, for eksempel.

I enspørsmålstilling som dette syns jeg også det er nyttig å skille på politiet som enkeltpersoner, og politiet som etat.

Jeg er postitiv til politiet. Men samtidig preget av at jeg vokst opp mens de store politivoldskandalen herjet i Bergen. Jeg er overbevist om at der var mange svarte får og en intern kultur som lot dem herje fritt. Men også om at det er noe de har tatt et oppgjør med. Det håper jeg i hvertfall.

Tallulah skrev:

I enspørsmålstilling som dette syns jeg også det er nyttig å skille på politiet som enkeltpersoner, og politiet som etat.

Absolutt.

Jeg er positiv til politiet, og har hatt god erfaring med de.

Bluen skrev:

Veit ikke helt om jeg forstod bakgrunnen for spørsmålet, men jeg er absolutt positiv. Det er ikke noe jeg har tenkt mye over.

Jeg bare syntes det var merkelig av en relativt oppegående voksen person å omtale politiet som "snut-jævlær", fordi det har jeg bare hørt fra småkriminelle ungdom tidligere i mitt liv.

Nå er vel ikke en taxitur nok til å bedømme om en person er relativt oppegående. Den samtalen hadde nok fått meg til å lande på motsatt konklusjon.

Kun positivt. Samarbeider en del jobbmessig - også i felt. Kjenner også en del som jobber innen politifeltet privat. Er imponert over mye av det de gjør og kunnskapen de sitter inne med. Og respekten de utviser for folk, også de som er litt på kanten. Så finnes det selvsagt unntak, men de har ikke jeg erfart.

Jeg landet vel på saklig kritisk. Jeg samarbeider mye med politiet i forbindelse med jobb, og har for det meste veldig godt inntrykk. Samtidig mener jeg at politiet som instans ikke gjør den jobben jeg synes de burde. Det har dog utelukkende med ressurser å gjøre, ikke med verken holdninger eller enkeltpersoners jobbinnsats.

Det er sant Shute. Jeg ser hvordan kutt og manglende ressurser direkte påvirker den jobben de skal gjøre. Men det kan jo ikke de lastes for.

Jeg stiller meg litt undrende til en del uttalelser og valg av strategier, og er skeptisk til noen av de mindre reflekterte som er ute på gatene, men er så klart glad for at vi har et veldig velfungerende politi, sånn i forhold til andre land. India, for eksempel.

Positiv til politi. Har egentlig ikke vært i kontakt med de annet enn at jeg kjenner et par. Negativ til ressursene de har og får.

Vi trenger politiet, så slik sett er jeg positiv, men dessverre er det endel personlige hendelser fra 90-tallet (som er de eneste gangene jeg har opplevd politiet på nært hold) som fortsatt sjokkerer meg dypt inn i ryggmargen. Jeg jobbet med ungdom i en ganske utsatt bydel, og kort oppsummert er det synet og behandlingen av de som misbruker narkotika, jeg snakker om de som er på bunnen av hierarkiet, samt behandlingen endel innvandrerungdom fikk. Utelukkende på bakgrunn av hudfarge. Jeg synes det var en systematikk i deres opplevelser med politiet som skremte meg. Men nå vet jeg ikke hvordan dette har blitt de senere åra, jeg har som sagt ikke vært i kontakt med annet enn UP de siste 15 år, og de var høflige greie folk. Mye kan jo ha forandret seg.