Dine foreldres utdannelse - og din egen...

Mamma er utdannet frisør, men jobber som renholder i dag. Pappa er telemontør.
Jeg har høgskoleutdanning med bachelor i sykepleie, søstera mi er frisør og lillebroren min skal søke på elektro til neste år.
Jeg tjener mer enn foreldrene mine pga arbeidstid. Grunnlønna mi er mindre enn pappas. Søstera mi trjener også mer enn foreldrene mine pga provisjon og har ingen grunnlønn.

Ingen av mine foreldre har høyere utdannelse, men både broren min og jeg har.

Min mor har 3 års høgskole utdannelse (adjunkt) og min far 2 år på teknikken (ingeniør). Både min bror og jeg har bachelor grader.

Jeg passer inn i statistikken. 😉

Alle mine besteforeldre hadde artium, tre også universitetsgrader. Min far har doktorgrad, min mor hovedfag og både min bror og jeg har tatt hovedfag.

For min del ser jeg at en oppvekst der alle voksne jeg kjente hadde høyere utdanning gjorde at jeg aldri vurderte noe annet enn å studere.

Ingen av mine foreldre har tatt utdannelse. Begge gikk vel framhaldsskolen eller hva det het, men etter det har de bare arbeidet.
Jeg vurderte lenge å studere enten Religionshistorie eller Nordisk på UiO, men endte opp som sykepleier. Kjenner jeg er veldig fornøyd med det.

Min mor er utdannet lærer og min far er bonde. Han har tok noe landbruksfag etter artium men jeg vet faktisk ikke hvor eller hva.

Alle vi barna har høyere utdannelse. Bror er journalist, jeg er førskolelærer og min søster driver med en master. Tipper hun blir lærer hun også. Jeg kommer fra en skikkelig lærerfamilie, mormor, mamma, to tanter, svigerinne, svoger, kusiner osv er alle lærere. Skikkelig fantasifulle.

Mamma har lærerskole og cand.mag fra universitetet. Pappa har embedseksamen i sosialøkonomi.
Det var såvidt jeg kan huske aldri noe spørsmål om hvorvidt vi skulle ta videre utdanning, kun hva vi skulle velge. Alle barna har minimum 4 års utdannelse etter videregående.

Mine foreldre mislyktes i skolen - måtte ta flere år om igjen og gjennomførte bare fordi det i deres familier var helt uhørt å droppe ut av skolen. Min far har ingen utdanning utover vgs men klarte seg likevel fint i finansverdenen, min mor tog 2 års sekretærskole men jobbet kun i 3 måneder.

Min søster har master i fysikk, min bror MBA (på tross av sterk dysleksi) og jeg holder på med doktorgrad i språkfag. Vi kjenner alle tre at vi skal holde igjen med å vise vores teorikunnskap foran foreldrene våre, siden dette blir tolket henimot at vi er "høye i hetta". Det er rett og slett et ømt punkt for begge. Jeg husker heller ikke at jeg noensinne har fått leksehjelp av foreldrene mine, mens min søster var den som fikk meg gjennom matte- og fysikkpensumet.

Forresten har mamma tatt fagbrev i renhold eller hva det heter i godt voksen alder. Hun var over 50 år når hun gjorde det.

Foreldrene mine fullført begge videregående skole. Mamma hadde artium fra språklinje eller engelsklinje som det vel het da. Pappa hadde økonomi og administrasjon. Mamma var immatrikulert ved UiO, men startet aldri opp med noen studier i stedet giftet hun seg, fikk hun jobb i staten og meg m.fl. Pappa har heller ikke noe utdannelse seinere.

Jeg er sivilingeniør fra NTH og den eneste av søsknene med lengre utdanning. Begge brødrene mine har tatt fag på BI, men ingen av dem har fått helt ferdig utdanning med en tittel ut av det. Eldste broren min har utdanning fra militæret i tillegg, men får bare delvis bruk for den i det sivile.

Blå skrev:

For min del ser jeg at en oppvekst der alle voksne jeg kjente hadde høyere utdanning gjorde at jeg aldri vurderte noe annet enn å studere.

Slikt kan jo slå ut begge veier. Få eller ingen av de voksne jeg kjente hadde høyere utdanning og det gjorde at jeg aldri vurderte annet enn å studere.

Jeg har vel på en måte fulgt litt i deres fotspor.
Ingen spesiell utdanning utover videregående, men har jobbet meg oppover, slik de har gjort også. 🙂

Det er vel påvist en statistisk sammenheng der?

Jeg har en far som er agronom av utdannelse, og en mor som er regnskapssekretær. Både min søster og jeg er i ferd med å ta høyere utdannelse.