Dine foreldres utdannelse - og din egen...

Her er ingen link.

Statistisk er det vel større sjangs for at barn av foreldre med utdannelse, tar utdannelse, det mener jeg å ha lest en undersøkelse som viste i alle fall.

Min mor har.. "framhaldsskolen" Ehh, ungdomsskole, omtrent? Min far har "artuim". Jeg har 4 årig utdannelse som siv.øk ( i dag er det en masterutdannelse på 5 år) Min mann har akkurat samme utdannelse som meg (Det var jo der jeg fant ham... eller han fant meg...) så får nå tida vise hva guttungen finner på...

Min bror har forøvrig fagbrev og deretter et par år på en fagskole som bygger videre på det. Og tjener vel omtrent det dobbelte av meg... (Statsansatt jeg...)

Moren min hadde gymnas og ettårig sekretærutdannelse (men var skoleflink og angret alltid på at hun ikke hadde studert). Faren min har fireårig høyskole. Jeg har doktorgrad.

Det er vel ganske ettertrykkelig bevist at det er en statistisk sammenheng.

Jeg tror min far har noe som tilsvarer en treårig høyere utdannelse, skjønt jeg er litt usikker på hvordan det var bygget opp (mulig det var teknisk fagskole). Min mor har ingenting som ville være sammenlignbart med noe mer enn en NKI-utdanning.

Jeg vil antagelig ende opp ca på master-nivå, en søster på bachelornivå og en søster med en yrkesrettet vgs-utdanning. Min bror blir siv.ing om han fullfører - noe jeg regner med - og dermed den med den mest fancy utdanningen.

Til tross for opphavets relativt lave utdanningsnivå, har vi alltid hatt mye bøker i hus og vi har alltid sett på det som selvsagt at vi skulle fullføre vgs og helst ta videre utdanning. Skjønt jeg tviler litt på om den forventningen egentlig ble skapt av våre foreldre, siden de aldri engasjerte seg nevneverdig i skolehverdagen, ikke hadde noen innspill på videre skolevalg og neppe har fått med seg hva noen av oss studerer/har studert. Det er vel egentlig godt mulig at det er jeg som har utsatt mine to yngste søsken for et tilnærmet krav om å skaffe seg en utdanning.

Min far har bankakademiet + bråte med kurs (hvis vi er grei, så kan vi la dette tilsvare høgskole). Min mor er frisørmester og har fagbrev som kontorrotte.
Jeg har høgskoleutdannelse, ene broren min er elektriker, og den andre broren min mangler et fag for å ha fullført videregående. Han kommer nok aldri til å ta det faget.

Min svigerfar er insjeniør, min svigermor er jeg litt usikker på hva har av formell utdannelse, min svoger er rørlegger og min mann er en halvstudert røver.

Eplene har i grunnen falt litt på tvers.

Mamma er sykepleier (men har aldri tatt gymnas). Pappa har teknisk fagskole.

Jeg er den første i familien som tok gymnaset, og jeg har også tatt lengre høyere utdannelse. Broren min har blitt bygningsarbeider.

Mannens foreldre har ingen utdannelse overhodet, og mannen er sivilingeniør i fysikk (og jobber med IT).

For vår del er det altså ingen link.

Jeg tenker at det er meget stor sannsynlighet for at barna blir akademikere hvis foreldrene deres er det, men at det er litt mer hipp som happ når foreldrene ikke har høyere utdannelse. Vi er vel egentlig bare 2. generasjon hvor høy utdannelse er så fritt tilgjengelig for alle?

Mor har sekretærskole eller hva det kalles og har hele oppveksten min insistert på høyere utdannelse (og angret på egen mangel slik at hun tok høyskoleutdannelse i voksen alder). Far er siv. ing. Stefar har dr.grad. Jeg har dr. grad. fra universitetet og broren min er siv.ing.

Mamma har høyskoleutdannelse, pappa er stuert(han har gått kokkeskole og stuertskole). Jeg har bare videregående, en bror er bedriftsøkonom og en er utdannet i shipping.

Min mamma hadde handelsskole, min far e rutdannet svenn i et håndtverk.

Selv har jeg tre bachelorgrader og holder på med nummer fire.

Jeg har mer utdanning enn mine foreldre. Slik er det også for mannen.

Min mor har gymnas+sekretærutdannelse, far er ingeniør. Min bror har kun vgs (yrkesfag).

Far har ingen utdannelse, annet enn hva han har ervervet seg gjennom yrkeserfaringen sin - han kjørte tankbil i mange år. Tror han har syv års folkeskole, og det er det.

Mor gikk hva som den gang het handelsskolen i voksen alder, men før det hadde hun bare syv års folkeskole hun med.

Siden foreldrene mine ikke hadde utdannelse selv, har de alltid - spesielt mor - presset sterkt på at broren min og jeg skulle ta en "skikkelig" utdannelse. Brodern er elektriker i bunn, men har tatt ingeniørstudier i voksen alder. Jeg er barnevernpedagog og er ferdig småbarnspedagog. Blir forhåpentlig ferdig barnehagepedagog neste år. Har i tillegg hva som dengang var grunnfag i media og kommunikasjon.

Jeg var første i mammas slekt som tok artium og høyere utdannelse (mamma gjorde det noen år senere enn meg). På pappas side har mange høyere utdannelse, men ikke pappa. Mannen er et typisk arbeiderbarn som har tatt høyere utdannelse. Ingen link her altså.

Statistikken er krystallklar på dette: foreldrenes utdannelsesnivå gjenspeiles i barnas. Det betyr ikke at det ikke finnes masse eksempler på folk med høy utdannelse som har foreldre uten utdannelse og omvendt, men statistisk er det langt mer sansynlig at ungene tar høyere utdannelse hvis foreldrene har det, og det er langt mindre sansynlig at de gjør det hvis foreldrene ikke har det.

Min far er cand.mag og min mor har lærerskole. Jeg har hovedfag. Teomannens foreldre har ingen utdannelse overhode, mens han har doktorgrad og trosser følgelig statistikken maks.

Både mamma, pappa, jeg og søster ble det vi ønsket oss aller mest. 😉

Pappa har bare Folkeskolen, mamma har vel framhaldskolen også. Men hun er den enste av sine søsken som IKKE har utdanning, og oppfordret oss alltid til å utdanne oss.
Og det gjorde vi, eldste Lærerskolen, jeg og Yngre hovedfag, Minste fagbrev.
Så ingen link her.

Min mor er utdannet lærer, nå adjunkt med adskillige studiepoeng tilleggsutdanning. (Grunnfag i norsk, psykologi, fransk og endel studiepoeng i Ledelse). Min far er også utdannet lærer, men har i voksen alder utdannet seg innen IT, adskillige studiepoeng her også.

Jeg har et grunnfag i nordisk språk og litteratur, og så en bachelorgrad i førskolepedagogikk (altså utdannet førskolelærer på godt norsk). Min ene bror har doktorgrad i en eller annen form for avansert algebra, har utdannet seg videre og jobber nå som petroleumsteknolog (hva nå det er) i StatoilHydro. Min andre bror droppet ut av doktorgraden i kjemi grunnet langvarig sykdom, og livnærer seg nå ved å spille poker på nettet. Min søster har tullet en del, men har nå på fjerde forsøk bestått eksamen på første året på medisinstudiet, og fortsetter til høsten med andreåret.

Pappa er opprinnelig møbeltapetserer, men jobbet seg derfra og opp i møbelbransjen og over i en annen bransje, har nå en svært god jobb og driver i tillegg sitt eget firma. Tjener mye penger. Mamma har kun folkeskolen og jobber deltid som assistent i barnehage.

Jeg har 6,5 års høgskoleutdanning og jobber som lærer i vgs. Brodern er rørlegger. 🙂

Mamma har noe universitetsutdanning (men ingen fullført grad, tror jeg) og tok i voksen alder en yrkesutdannelse på høyskole.
Pappa har sykt mange vekttall fra universitet, men ingen grad, så vidt jeg vet - skikkelig halvstudert røver.

Selv har jeg en femårig høyskoleutdannelse og ingen vekttall fra universitet

Jeg må bare si det:

Jeg synes det blir helt absurd å snakke om hvem som er mest vellykket basert på utdannelse. Jeg er siviløkonom og broren min er murer. Jeg føler meg ikke det fnugg mer vellykket enn ham. Men at jeg har lenger utdannelse kan jeg gå god for.