Olympia skrev:
Godt mulig at oppdretter ikke har noe juridisk å holde frem, men jeg synes at hun i anstendighetens navn burde gi oppdretteren et godt argument på hvorfor hun ikke vil ha kull på hunden, siden det er noe det var snakk om når hun fikk den.
Når oppdretter kan ha hunden hjemme hos seg og ta seg av all valpestell så blir det veldig ullent på hvorfor hun skal bryte avtalen (selv om den ikke er juridisk bindende).
Jeg har flere argumenter og grunner for at jeg ikke vil ha kull, det skyldes ikke bare utelukkende keisersnittproblematikken. Som eier må jeg ta hele kostnaden med keisersnitt og eventuelle andre veterinærutgifter, det dreier om beløp mellom 10.000-20.000 kr. På nåværende tidspunkt kan jeg ikke ta meg råd til en slik ekstraordinær kostnad.
Irma skrev:
Jeg kjenner at jeg blir uggen av hele temaet jeg.

Oppdrett og hundekjøp- og salg er åpenbart ikke greia for meg.
At livssituasjoner endrer seg synes jeg er forståelig, og mocci - jeg har ingen problemer med å se at presset ifht. hunden og SA som kom litt etterpå er noe du forbinder med hverandre. Ikke som i at presset var
årsaken til SA, men at tanken på hundegraviditet og mas og jag ikke er en lur ting samtidig som du er gravid og sårbar.
Tusen takk Irma for din støtte, du virkelig forstår hvor jeg kommer fra. For meg vil en graviditet være mer enn nok å takle i seg selv om jeg ikke også skal være bekymret og stresset for en drektig hund, valpekull og alt ekstraarbeidet det medfører. Er det så galt å ville prioritere å starte sin egen familie fremfor å avle på hund? Jeg er allerede 34, så tiden jobber allerede mot meg.
emm skrev:
Jeg har vært på let etter en spesiell hund i et par år, og hatt kontakt med utrolig mange oppdrettere. Oppdretter her virker veldig useriøs, det er vel ingen som driver med dette på skikkelig vis som lar seg presse til å selge en hund de i utgangspunktet vil ha selv. Det fremgår ganske tydelig her at oppdretter ville ha i både pose og sekk, full pris på hunden og et kull på den. Det er rett og slett å forsøke å lure en kunde.
Man kan være etterpåklok og tenke man burde holdt seg unna kjøpet, men nå har eier selvsagt også rukket å bli glad i og oppdra hunden, som hun med kontrakt er rettmessig eier av. Hvorfor skulle hun da holde en lurvete avtale, utsette hunden for et svangerskap med stor risiko og så stå uten rettigheter hvis alt går galt? Hvis oppdretter ønsket et kull på denne tispen hadde det vært null problem å finne en forvert, det står folk i kø for å bli det, særlig når rasen har ventelister.
Kjempebra innlegg Emm!
emm skrev:
Men da ville en proff oppdretter valgt en annen som ville bli forvert. Tro meg, mange vil det, både for interessens skyld, få en spesiell hund og ikke minst; slippe å betale for den.
Ja, oppdretter ville ikke hatt problemer med å skaffe en fôrvert for å si det slik. Jeg vet at oppdretter har flere fôrvert avtaler gående.
Kanne skrev:
Hvis dette er riktig fremstilling av kjøpet kjenner jeg at sympatien min ligger hos oppdretter. Uavhengig av hva som blir juridisk korrekt eller ikke. Kjøpte du altså valpen, lovte å avle på hunden, men mente det ikke?
På det tidspunktet var jeg ikke fremmed for tanken om å avle, spesielt siden jeg da ønsket meg en hund til. Nå 3 år senere har vi endret oppfatning pga livssituasjon, vi er fornøyd med bare å ha en hund om gangen, dessuten vil jeg ikke ta på meg alt arbeidet med valp i tillegg til å starte min egen familie.