Helstekt pattegris i selskap?

Stakkars grisungen.

Jeg hadde ikke klart å spise den. Nå for tida klarer jeg ikke å se på naturprogrammer der dyreunger blir spist av andre dyr heller. Skylder på at jeg er nybakt mamma og har en pattebaby selv.

Jeg hadde spist, og sikkert sagt ting som «Romerne er gale, tokk tokk» og «Ved Teutates» altfor mange ganger.

torsk skrev:

Jeg hadde spist, og sikkert sagt ting som «Romerne er gale, tokk tokk» og «Ved Teutates» altfor mange ganger.

Det må da være greit på pattegrisfesten!

Har spist det, men er ikke så begeistret for det. Synes ikke smaken er noe særlig.

Herlig! Jeg hadde kost meg.

Nam!

Jeg hadde tenkt "wow" og "stilig" og så langet innpå.

Jeg hadde hoppet av glede. Pattegris er nydelig. Jeg har kun spist det en gang før, da langstekt i vedfyrt ovn på en shabby gård i Bourgogne, det er noe av det beste jeg har smakt.

Helstekt pattegris i ungenes matpakke, DET hadde vært noe!

Jeg vet faktisk ikke. Jeg husker at jeg ikke var overbegeistret da jeg fikk pekingand i Beijing, servert med hodet på.

Jeg spiser ikke babyer!

Jeg får jo vann i munnen av å se en nyskutt elg, så jeg hadde garantert både spist og likt.

Note skrev:

Jeg får jo vann i munnen av å se en nyskutt elg, så jeg hadde garantert både spist og likt.

Jeg også.

For meg så er det veldig langt mellom det å se et levende dyr og det å se et dødt.

Når dyret først er skutt og slaktet så er det ikke et dyr lengre, for da er det dødt, og dermed mat.

For meg hadde det spilt liten rolle om jeg satte kniven i en helstekt gris eller i en kotelett, men jeg vil helst slippe å se selve avlivingen. Der har jeg min mentale lille sperre.

Jeg må innrømme at jeg virkelig himler med øynene over at folk ikke vil spise fordi den er søt. Fortjener stygge dyr å bli spist, men søte å leve? Men om man ikke lenger kan se at den var søt så er det greit? Jeez.

Interference skrev:

Jeg spiser ikke babyer!

Spiser du ikke lam eller kalv?

Skikkelig stasmat som jeg hadde vært superglad for å få servert.

Helstekt pattegris smaker godt, og jeg kunne godt både servert og fortært grisen, men jeg blir litt bløthjertet når jeg ser de små grisungeøynene for evig stedt til hvile. Solbriller på grisen, kanskje?

Pattegrisfest!

Da mannen og jeg giftet oss i Madrid, åt vi pattegris på El Botin.

Hadde spist og kosa meg.