Tar du ting på sparket?

Jeg hater å plutselig få folk på dørene. En venninne der vi bodde før hadde for vane å bare dukke opp uten å ringe. Av alle de gangene hun var på besøk hos meg var det kun en gang som var planlangt. Men til gjengjeld tok hun alltid med noe kakestyr eller noe å tygge på, så jeg slapp å tenke på servering. Ikke brydde hun seg om rot heller. Men jeg foretrekker å få telefon en time eller to i forveien, slik at jeg i det minste kan få støvsugd og tatt oppvasken.

Hattifnatten skrev:

Nå er vi på spontantur ikke langt fra Floksa.. tror jeg.

:vinker:

Bare å komme innom så får dere kaffe 😀 og i dag har jeg hjemmebakte kanelsnurrer også.

Jeg bor også på landet og på gård, men vi har fint lite uventet besøk. Sikkert fordi folk har fanget opp at jeg liker best å få en melding først og at serveringen alltid bli bedre da.
Jeg takler det helt greit om noen kommer brasende inn, men jeg er ikke alltid helt fantastisk fornøyd med det.

Jeg elsker å ha gjester, men for meg blir det en mye hyggeligere opplevelse om det ser ok ut rundt meg (så jeg slapper ordentlig av) og jeg har noe ok å by på (liker godt å være vertinne og koser meg med å lage middag til gjester).

Men mest av alt handler det om et behov for balanse i hverdagen. Jeg har en utpreget sosial jobb. Vasser i folk - hundrevis - hver eneste dag. Jeg elsker det og koser meg med å undervise andre og prate med både tenåringer og voksne dagen lang - men når ettermiddagen kommer, kan det godt hende at jeg har et veldig reelt behov for en time med nesa i en bok, musikk i ørene eller rett og slett sitte i en stol og tenke litt. Om folk ramler inn dørene da, så er det det siste jeg ønsker meg akkurat da.

Det er dette jeg ikke skjønner med uanmeldt besøk - hvorfor er ikke folk opptatt av om hvorvidt de er ønsket eller ikke? Jeg har lyst til å vite at jeg er velkommen når jeg kommer til andre.

Zoë skrev:

På jobben er jeg særdeles god til å ta ting på sparket. På reiser også. Men hjemme? My home is my castle. And a very messy one, I might add. Mannen min ville ALDRI funnet på å dra med seg en familie hjem uten å si i fra og helt ærlig tenker jeg at det er noe gæærnt med folk som drar på overraskende besøk. Hvor vanskelig er det å spørre om det passer? Superduper uhøflig i min verden, og heldigvis er det bred enighet om dette i mine kretser.

Jeg er vanligvis både så blid og sporty atte, men i skisserte situasjon over hadde jeg ikke blitt verken mildt irritert eller litt sur eller flau eller noe - jeg hadde blitt forbanna. (Inni meg, seff - man er da godt oppdratt.)

Dette signerer jeg, i sin helhet.
Jeg er med andre ord ikke kjempefan av uanmeldt besøk, men når den første blææh- detsersåbombautherogjegharikkenoematellernoe, har gitt seg, blir det som regel hyggelig. Jeg er ikke uhøflig mot gjester og jeg liker jo menneskene som kommer, jeg liker bare best å vite om besøk på forhånd.

Jeg kan ikke fordra uanmeldt besøk. Det vet alle som kjenner meg godt nok til at de kommer på tanken om å besøke meg.

Nå er jeg nesten aldri hjemme anyways, så for alt jeg vet står det en kø av skuffede besøkende utenfor hver dag.

Malama skrev:

Den regelen stemmer nok, til en viss grad, bare at her er for øyeblikket bombet, og neste besøk er ventet i slutten av november, sannsynligheten for uventet besøk er liten, egentlig. Jeg har en mistanke om at det er derfor jeg ikke føler noe stress med å rydde akkurat nå... det kan i det minste vente til senere på dagen. Eller en annen dag...

Det er nettopp da de dukker opp!


*løper og rydder mitt eget hus*


En annen regel hos oss er at hvis vi først har gjester (ventede eller uventede) så strømmer det på med flere. Jeg har blitt ekspert på å utvide middagsretter eller spe på kakeserveringen slik at den kan holde til alle.

Tar på sparket, ja. Har man noe annet valg? Hive ut folk? Legge seg ned for å dø?

Men det er surt at det bestandig må komme gjester akkurat når huset er bomba og man selv ligger på sofaen med bustete hår og dårlig ånde. En liten halvtimes forvarsel, så hadde både huset og jeg sett anstendig ut. Det kommer liksom aldri noen når huset er ryddig og alt er på G. (Mannen våget å mene at det var fordi det aldri er sånn hos oss, men det æ'kke sant. ) Det finnes helt sikkert en egen utgave av Murphy's law som omfatter dette fenomenet.

Jeg er veldig god på å ta ting på sparket på jobb, men hjemme er jeg litt treigere. Når vi får gjester liker jeg å være litt forberedt, men kommer noen sånn plutselig så er det ikke verdens undergang. Men de kan ikke regne med noe servering da....:p

Broren min kan komme hit når som helst. Resten av verden må gjerne sende en sms først, og da naturligvis med lang nok tidsfrist til at jeg kan hive rot inn på soverommene og rydde av stuebordet.

Luftslottet skrev:

Tar på sparket, ja. Har man noe annet valg? Hive ut folk?

Selvfølgelig kan man det. Jeg har ingen skrupler med å si at det ikke passer når det ikke passer. Hvorfor skal andres behov for selskap være viktigere enn mitt behov for noe helt annet?

: sær som pokker :

Zoë skrev:

Selvfølgelig kan man det. Jeg har ingen skrupler med å si at det ikke passer når det ikke passer. Hvorfor skal andres behov for selskap være viktigere enn mitt behov for noe helt annet?

: sær som pokker :

Gjør du det når folk står utenfor døren, altså? Ooops- det tror jeg ikke jeg hadde gjort : pingle:

rine skrev:

Gjør du det når folk står utenfor døren, altså? Ooops- det tror jeg ikke jeg hadde gjort : pingle:

Ja.

Også føler jeg meg ikke frekk, heller. Jeg føler at de er frekke som kommer uanmeldt.

...må legge til at det ikke funker med svigers. De presser seg inn uansett og mannen er for pingle til å si at vi synes det er hyggelig om de ringer først.

Jeg har sendt noen hjem fordi det ikke passet. Det var mine foreldre, og jeg hadde i flere år sagt at jeg ikke var interessert i uanmeldt besøk. De har i årevis nektet å respektere det, så da de en fin sommerkveld spaserte nedover veien og vi satt ute på terrassen med besøk og mat på bordet, sa jeg at det egentlig ikke passet med besøk nå. Jeg sa de burde ha ringt først. Faren min ble selvsagt dritsur og trampet vekk i sinne, men han har ikke kommet uanmeldt etter det.

Ja tar ting på sparket.

Jeg elsker å få besøk, synes det er koselig når det kommer noen på døra jeg. Så her slippes de inn.

Ja, stort sett.

Men det er litt situasjonsbetinget.

Av og til er jeg trøtt og sur og lei, og synes jeg allerede har mer enn nok selskap i de jeg deler hus med og da jubler jeg ikke nødvendigvis om det ringer på døra.

Og så er det noen kombinasjoner av enkelte situasjoner og enkelte mennesker jeg ikke utstår, uavhengig av om jeg har 30 dager eller 30 sekunders varsel.

Nå hørtes jeg sikkert negativ ut. Men jeg er stort sett veldig glad i besøk og selskap, meldt eller uanmeldt!

Ville ikke ha kastet ut noen nei, eller bedt dem om å gå. Der kan jeg ikke se for meg ville blitt noen god følelse av verken for meg eller for dem.
Min mor kommer forresten alltid uanmeldt, men hun må nå bare være her da.