Liker du å shoppe sammen med andre?

I Amsterdam fikk vi vin mens vi prøvde undertøy. Effektivt!

Jeg har to venninner som gjerne inviterer meg til å bli med hvis de skal ut å kjøpe seg noe. Jeg er gjerne med for det sosiale, men får litt noia av indecisiveness - jeg er den som foreslår at vi sitter oss ned for å ta en kaffi.

Skal jeg ut å handle selv for å skaffe noe jeg trenger så går jeg alene. Jeg har en plan og er effektiv og rask, og trives best med å gå alene når jeg skal få ting unna.

Det kommer ann på,men ja, jeg liker det. Favoritten er mannen min,som er virkelig shopping-elsker og som gjerne er med meg å kjøper hva det måtte være. Helt sant, han digger til og med IKEA.

Nokre venninner fungerer strålande til shopping, og andre ikkje. Dersom planen er å rusle rundt på "måfå" er det koseleg. Dersom eg skal ha noko konkret trivs eg best aleine. Eg kan forresten lett tilbringe ein dag med å rusle i butikkar for å få oversikt over motebildet, sjølv om eg føler eg er godt over puberteten.

Susse skrev:

Det kommer ann på,men ja, jeg liker det. Favoritten er mannen min,som er virkelig shopping-elsker og som gjerne er med meg å kjøper hva det måtte være. Helt sant, han digger til og med IKEA.

Sånn er min mann også. Noe som kan bli dyrt i lengden. Vi ender ofte opp med at han shopper og jeg dingler med.

Tante Sofie skrev:

Nokre venninner fungerer strålande til shopping, og andre ikkje. Dersom planen er å rusle rundt på "måfå" er det koseleg. Dersom eg skal ha noko konkret trivs eg best aleine. Eg kan forresten lett tilbringe ein dag med å rusle i butikkar for å få oversikt over motebildet, sjølv om eg føler eg er godt over puberteten.

Godt det er flere pubertale enn meg og mine venner.

Susse skrev:

Det kommer ann på,men ja, jeg liker det. Favoritten er mannen min,som er virkelig shopping-elsker og som gjerne er med meg å kjøper hva det måtte være. Helt sant, han digger til og med IKEA.

Nå måtte jeg bare le. Min mann hater- h a t e r- shopping, og selv om han stort sett er en blid fyr, blir han ordentlig gretten om jeg tvinger han med på IKEA sånn ca. hvert skuddår. IKEA er virkelig på hatlisten hans. Min også, for så vidt, så vi er der bare hvert skuddår.

Jeg tror forresten at det er det sosiale aspektet ved å shoppe sammen jeg ikke skjønner, at det skal være koselig å gå sammen i butikker? Det er jo ikke det, det er dørgende kjedelig.

Jeg bedriver ikke shopping som fritidsaktivitet, men hvis jeg er på tur et sted så liker jeg å "titte". Det er vel bare tre mennesker jeg liker å kjøpe klær med - celebelen, faren min og Plutten. Celebelen gir ærlige komplimenter og holder meg på matta når jeg finner en genser som er fin og jeg begynner å mumle om at jeg vel da bør ha den i alle fem fargene, faren min har vært god på å klesshoppe med meg siden jeg var liten (inkludert gjennom ungdomsåra!) og kan dessuten finne på å betale for det plagget jeg har lyst på men ikke helt føler at jeg kan unne meg, og Plutten både booster selvtilliten min (du er så vakker!) og gir fornuftige innspill på farger og tilbehør.

rine skrev:

Jeg tror forresten at det er det sosiale aspektet ved å shoppe sammen jeg ikke skjønner, at det skal være koselig å gå sammen i butikker? Det er jo ikke det, det er dørgende kjedelig.

Jeg synes shopping er kjedelig, og det hjelper ikke å gjøre det sammen med andre. For meg er det et nødvendig onde, men jeg føler en viss lettelse/glede hvis jeg klarer å finne klær jeg liker godt. Da kan jeg finne på å kjøpe 3 stk. av samme bukse i håp om at jeg kan vente lenge til neste handletur. Jeg liker å se ok ut i klesveien, men jeg liker ikke å bruke tid på det.

Nå skjønner jeg ikke helt denne greia folk har om å kjøpe klær, sko, vesker osv. som premie, trøst eller hva det nå måtte være. "Hurra, jeg har fått ny jobb! Da har jeg jammen fortjent et par nye sko!" "Livet er jævlig. Da kan jeg jammen unne meg et par nye sko." "Sola skinner! Det feirer jeg med et par nye sko!" Rare greier.

Jeg er nok en av de som kan kjøpe ting som trøst i blant, mer enn som premie ved positive hendelser. F.eks. etter å ha ryddet ut av alkisgården til et nært familiemedlem eller (insert: Andre ekstremt kjipe ting) kan jeg godt føle trøst i å kjøpe en ny kjole som får meg til å føle meg som et rent og pent ordentlig menneske igjen. Det hjelper faktisk en god del, og så lenge det ikke er snakk om noe ekstremt forbruk gidder jeg ikke ha dårlig samvittighet for det. Sunnere form for selvmedisinering enn piller og alkohol og denslags.

Jeg kjøper ikke nye sko hver gang sola skinner eller hver gang jeg har hatt eksamen, da.

Filifjonka skrev:

Jeg er nok en av de som kan kjøpe ting som trøst i blant, mer enn som premie ved positive hendelser. F.eks. etter å ha ryddet ut av alkisgården til et nært familiemedlem (insert: Andre ekstremt kjipe ting) kan jeg godt føle trøst i å kjøpe en ny kjole som får meg til å føle meg som et rent og pent ordentlig menneske igjen. Det hjelper faktisk en god del, og så lenge det ikke er snakk om noe ekstremt forbruk gidder jeg ikke ha dårlig samvittighet for det. Sunnere form for selvmedisinering enn piller og alkohol og denslags.

For all del, jeg mener ikke at man skal ha dårlig samvittighet for det. Det er bare veldig rart for meg at det ligger feiring eller trøst i å kjøpe noe. At andre kan føle det annerledes, er helt greit for meg.

Jeg syns ikke heller det er noen ideell mekanisme, men den er nok ganske vanlig.

Filifjonka skrev:

Jeg liker best å gå alene hvis jeg virkelig skal ha noe. Hvis jeg bare skal gå i byen og kikke rundt på måfå er det jo hyggelig å gå sammen.

Enig. Tror det er år siden jeg shoppet med en venninne sånn på måfå. Vi treffes gjerne for å spise lunsj sammen og kanskje skal den ene ha en ting eller to og vi svipper innom en butikk på veien, men å sose i butikker uten noen plan synes jeg ikke er spesielt interessant.

Filifjonka skrev:

Jeg pleier heller ikke gå rundt med venninner på måfå-shopping. Situasjoner der det kan skje er vel mer om man er på tur sammen i en annen by, eller har besøk av noen som skal kikke i byen her. Da er det jo mer for det sosiale enn for selve shoppingen. Men jeg syns alltid det er litt stress å begynne å prøve klær mens andre venter.

Jepp.

Zoë skrev:

Jeg foretrekker definitivt å shoppe alene. Jeg er temmelig rask til å foreslå "skal vi gå litt rundt hver for oss da, og møtes til lunsj om to timer?" Når jeg er på venninnetur og sånn. Jeg er også helt ubekymret i forhold til om dette blir ansett som sært.

Å, der har du meg.

007 skrev:

Å kikke i butikker på måfå er ikke shopping. Det er å kikke litt, altså å se.
Jeg var sammen med en gjeng FP-damer i Drammen i mars. Vi var innom Indiska og kikket, kun et fåtall av oss kjøpte noe. Vi tok en tur innom BikBok også, og kom tomhemdt ut. (Så gikk vi på polet...)

På polet var vi handlekraftige, ja.

Jeg er jo introvert så det holder, så å shoppe med andre er utenkelig.

For øvrig så er jeg veldig målbevisst når jeg shopper, og vil i tillegg ha det unna så fort som mulig.

Jeg er en sånn som kommer hjem fra jentetur til London uten å ha shoppet noesomhelst, mens de andre jentene knapt klarer å lukke sine kofferter. Så nei.

Jeg kan godt shoppe sammen med andre eller alene. Hvis vi har god tid og de(n) andre også liker å være i butikker så går det fint, eller jeg kan foreslå at selskapet går rundt og ser mens jeg prøver, går videre til neste butikk etc. Jeg er ikke avhengig av at andre avsier sin dom over det jeg prøver. Noen ganger er det greit med en realitetsorientering, men oftest tar jeg beslutningen selv, uten andres input.
Når jeg shopper med andre er jeg mest opptatt av det sosiale.

Jeg liker ikke å shoppe i utgangspunktet, og liker å få det unnagjort så kjapt som mulig. Da er det ikke noe sjakktrekk å drasse på andre.

Jeg synes shopping er ganske gøy. Og jeg liker i grunnen det der med tenåring...
Jeg shopper alltid alene når jeg skal ha noe til meg selv, klarer ikke å konsentrere meg hvis andre er med. Jeg planlegger og kartlegger på forhånd og impulsshopper ytterst sjelden. Jeg blir forresten gjerne med venninner når de skal kjøpe noe, synes det er hyggelig og tror jeg er flink til å hjelpe andre.

Jeg shopper helst alene ja. Blir bare stresset ved tanken på at andre må vente på meg mens jeg prøver eller leter. Mannen orker jeg i hvertfall ikke å ha med meg.

Kan godt ta en liten runde for å glane litt etter en lunsj eller kaffe med venninner på kjøpesenteret, men går ikke aktivt inn for å shoppe.
Det hender dog at jeg reiser til kjøpesenteret med ei svigerinne. Da er hun hjemme på ferie, og har ikke alltid tilgang på bil. Om jeg skal ha noe eller bare vil glane kan jeg tilby at vi reiser sammen. Men da avtaler vi et klokkeslett vi skal møtes igjen til kaffe.

Jeg kan egentlig synes at det er hyggelig å gå rundt og titte litt formålsløst i butikker. Av og til kjøper jeg noe, som oftest ikke. Men jeg foretrekker å gjøre det alene. Om jeg er sammen med noe synes jeg at det er vanskelig å prøve og tenke på at de må vente.