Jeg har merket rasisme i butikken, når kassedamen er hyggelig med han før meg. Men når jeg kommer fram og sier hei så orker hun ikke engang å se opp.
Merker da jeg var og skulle bestille pass hvordan vi nærmest ble jaget ut pga våres hudfarge.
Merket etter jeg ble sammen med min mann. Moren hans og flere av hennes slektninger ikke gadd å bruke 1 sekund på meg for jeg er jo trossalt bare svartning som dem sa. Hun nekter å se barnebarna sine også. For dem er jo bare svartninger og ikke vet hva forhold og noen ting er.
Jeg merket i barnehagen der en personale behandlet meg som dritt foran alle andre foreldre og fikk meg til å føle meg som null.
På gata der noen skrek og mente at jeg reise der jeg kom i fra.
Jeg merket før jeg byttet navn at jeg ikke fikk noe jobb, men fikk med engang jobb samme plassen jeg hadde søkt tidligere rett etter jeg skiftet navn. Og sjefen min da kunne ikke huske at jeg hadde sendt noe søknad tidligere for han gadd ikke ansatte folk han ikke kunne uttale navnet på.
Jeg ble rystet når lille kommunen her skal bli styrt av FRP og det er over 2000 stk som har stemt på FRP. Skal mine barn vokse opp i en slik plass, der en lærer mener å snakke persisk høres jo bare rart ut til en engasjert og stolt 7 åring som skulle vise hva hun kunne!
Ja det finnes en goddel hverdags rasisme. Og mannen min som er dansk har ikke merket noe av dette når han er alene, men når han er med meg og ser blikkene og ting som blir slengt til meg. Han vet ikke hvor godt han skal gjøre det for meg.
Også er mange frekk nok og mener at utlendingene skal bare stå og ta imot dritt. Og har ingen rett å si noe tilbake. For trossalt dem er snill og latt oss få bo i Norge!
Azi
8,9k innlegg