Båndtvang?

Jeg er ikke bare irritert, men rasende! Jeg har tildels panikkartet redsel for store og skummelt utseende hunder (les rottweilere og kamphunder etc) og vil absolutt ikke møte på noen løse eller i slapt bånd. Av den grunn jogger eller går jeg ikke tur alene i skogen selv om jeg har veldig lyst. Det er altfor mange løse hunder eller de som tror det er hyggelig å møtes på en trang sti med bikkja i slapt bånd flere meter foran seg. Jeg vet det er irrasjonelt og ofte ubegrunnet frykt, men jeg vil altså ikke face min redsel uten at jeg kan styre det selv. Merkelig nok er det ofte de med de største muskelbergene av hunder eller vimsete, hoppete boxere som ikke skjønner at de må holde bikkja i bånd eller stramt inntil seg på et fortau eller en trang sti eller ikke binde bikkja rett foran utgangsdøra på butikker og andre bygg. Jeg pratet til et menneske foran hovedinngangen på jobb forrige uke, hun hadde sluppet bånd og hund rett foran døra og satt på en stol selv. Jeg går IKKE ut av døra da og blir stående helt frenetisk å lure på om jeg må bli der en time ekstra til de har forsvunnet. Jeg mannet meg opp og ga beskjed og fikk en positiv selvfølgelig reaksjon av hundeierens venn (som jobbet der). Men folk blir uanminnelig snurte og fornærmet når jeg sier ifra at jeg er redd og ikke ønsker nærkontakt med hunden deres. Moren til en kompis av sønnen min lar boxeren konsekvent hoppe opp på hvem som helst de møter og det har endt med at jeg har gått lang omvei for å slippe hele situasjonen. Jeg sa fra en gang, på en pen måte, at jeg var redd hunder og hun så bare sur ut. Ser ikke ut som hun har tatt det hintet.
Jeg vet at jeg må jobbe med min redsel og at det er helt ut av proporsjoner, men jeg føler meg rett og slett hemmet i hvor og når jeg kan gå alene, det hadde hjulpet mye om folk bare hadde fulgt enkle regler, da usikkerheten på om det flyr løse hunder gjør at jeg ikke tør å ta en joggetur alene. Det går også i bølger og som sagt avhenger det av type hund om og hvor redd jeg blir, men det skulle si seg selv at har man en stor rottweiler er det flere som er redd enn for en liten hund. Jeg ser også på lang avstand hvilke hundeeiere som er obs på at det kommer folk og generelt er påpasselig med å stramme inn bånd.

Avatar skrev:

Er dette så stort problem, med løse hunder? Det lurer jeg på. Har selv hund og ferdes rundt på gangveier, jorder, skogen, etc. Jeg møter sjelden (aldri?) på løse hunder. Og det er mye hunder her vi bor.

Problem og problem, men ja, det er MYE løse hunder. Man skal ikke lenger unna boligområder enn en vanlig vei med litt trær rundt, så lar folk hundene sine løpe bananas. Og på skogsveier der hele byen går tur i helgene samtidig. Jeg synes det er en vesentlig forskjell på bymarka en søndag formiddag og langt inne på vidda der man er ganske alene.

Jeg er ikke redd hunder i utgangspunktet. Jeg greier likevel å irritere meg over løse hunder som tilsynelatende ikke har noen kontakt med eieren sin og som kommer og utforsker folk de møter. Hunder som er i nærheten av en eier og som kalles inn og går ved fot når det kommer fremmede synes jeg bare er flotte, det greier jeg ikke å irritere meg over. Men de er absolutt i mindretall.

Sånne hundeeiere er til å bli gal av.

Muligens er min måte å gå tur med hund (koert, stramt bånd rett ved fot når vi nærmer oss andre) preget av at jeg egentlig selv er redd hund... jeg er ikke redd vår da, jeg er ikke redd hunder jeg kjenner, men jeg er likevel ikke såååå glad i dem at at jeg finner på å "lekesloss" med huden f.eks. Jeg klapper, koser, mater, går tur (inkludert den forhatte plukkingen av dritt) men negkeklipping, og "fysisk lek" overlater jeg til mannen. Ja og medisinering, jeg putter ikke fingrene frivillig inn i munnen på dyret... (For den som ikke vet det, vi har ikke dyr fordi jeg/vi har valgt det, hun er omplassert til oss i fjor sommer, og eies formelt sett fortsatt av svigerfar. Hun måtte flytte derfra, og ingen andre kunne ta henne, så da kom hun hit. Jeg er altså ikke noe hundemenneske. Jeg er bare (ufrivillig) hunde"eier".)

Jeg skjønner ikke at folk kan si sånt som at "men hun er jo ufarlig". Jada, vår hund er snill. Hun er barnevennlig også. Den farligste delen på henne er bak, hun logrer med en tynn "pisk" når hun blir ivirig. Men jeg vet da at det er utmerket mulig å være redd for henne likevel.

Zoë skrev:

Det som forunderer meg, er at endel hundeeiere jeg har snakket med faktisk ikke klarer å sette seg inn i at det er mange som er redd for hunder. De ler og sier "men han er så harmløs, atte". Jeg synes det er kjemperart. Jeg er litt redd for hunder, og synes det er veldig ubehagelige når fremmede, store hunder uten bånd kommer mot meg.

Jeg er egentlig ikke så forundret. Det er jo det samme i kattetrådene som har vært her inne. Folk forstår ikke at den søte, lille katten deres kan være til sjenanse for naboen. Jeg tror man blir litt blind for sitt eget dyr.

Mex skrev:

Når det er båndtvang så overholder vi det og bruker langline om vi går tur i skog og mark. Det har vel hendt noen få ganger at jeg kanskje har sluppet den løs, men kun når jeg har vært sikker på å ikke møte på folk og har oversikt nok til å se hunden til enhver tid.
.

Men hvordan kan man egentlig være sikker på at man ikke møter folk, med mindre man bare går på privat eiendom?

Mjau skrev:

Men er det slik uten unntak at det er plagsomt om man ser en løs hund? Om man er i skogen og det er lite folk der, og det IKKE er båndtvang?

Det er ikke plagsomt å se hunden, på avstand. Men det er plagsomt å se den komme løpende mot meg, og lure på om eieren rekker å kalle den tilbake før den når bort til meg. (Ofte rekker han det, men jeg liker ikke så godt å undres over slike ting når jeg går tur i fred og ro. Jeg har nok spenning i hverdagen ellers.) Det er plagsomt når hunden snuser på meg også.

amanas skrev:

Vi er og uenige om det å ha hunden løs i gata, han tar med hunden ut i gata og spiller fotball og liknende. Jeg har problem med å slappe av å hiver som regel hunden inn om det er flere barn ute i gata, en vett aldri hvordan hunden reagerer ovenfor andre barn. Å mange barn vett heller ikke hvordan de skal behandle en hund, de lugger og river og herjer 😡

Men jeg har hunden løs på egen tomt, selv om den ikke er innegjerdet. Om jeg er der selv. Er det regler for det og?

Ser at du har funnet ut at det ikke er greit å la hunden gå løs på tomt uten gjerde. Bra. Hvis jeg hadde hatt en mann som syntes det var heeelt greit å la hunden løpe fritt i et nabolag fullt av småunger, ville det vært skilsmissegrunn.

Beistet mitt går stort sett i lenke, og jeg foretrekker at andres hunder enten går ved fot eller i lenke. (Og har forståelse for at det er mange som ikke synes at det er greit å ha bikkja løs ved fot heller.)

En sjelden gang slippes han på områder egnet for denslags.

... og selv om jeg eier en hund klarer jeg fortsatt helt uten problemer å skjønne at ikke andre synes det er sjarmerende med hårete beist, og tar hensyn deretter.

Katta: Jeg mente ikke om løse hunder var et problem, for det skjønner jeg jo det er for noen. Men er det virkelig så mange løse hunder? Jeg forstår det ikke helt, da jeg selv aldri møter på noen. Kanskje jeg ikke legger merke til de?!

Jeg møter også løse hunder i bøtter og spann.

Jeg har aldri opplevd en løs hund løpende mot meg annet enn på hundejorder. Helt sant.

Avatar skrev:

Katta: Jeg mente ikke om løse hunder var et problem, for det skjønner jeg jo det er for noen. Men er det virkelig så mange løse hunder? Jeg forstår det ikke helt, da jeg selv aldri møter på noen. Kanskje jeg ikke legger merke til de?!

Ja. Det er mye løse hunder. Veldig mye. Og da veldig ofte ikke de mest veloppdragne hundene og hundeeierne dessverre.

Jeg er egentlig ikke så forundret. Det er jo det samme i kattetrådene som har vært her inne. Folk forstår ikke at den søte, lille katten deres kan være til sjenanse for naboen. Jeg tror man blir litt blind for sitt eget dyr.

Jeg forstår at for mange katter på for lite område er til sjenanse.

Det er mer et uttalt kattehat jeg synes er leit. jeg hater ikke hunderasen generelt selv om jeg er redd for løse hunder.

Jeg forstår også at katter kan være til sjenanse altså. Faktisk omplasserte vi den ene katten vår hjem til mine foreldre fordi hun var en naboplager. Hun vi har nå får de tåle, hun er inne over 90% av tiden.

Jeg er veldig glad i hunder og har ikke noe imot å bli snust på av snille hunder som kommer rolig bort. Det er bare koselig.

Men hunder som kommer styrtende bort er skummelt. Da blir jeg redd. Har en opplevelse for noen år siden hvor en hund sprinter i mot meg og bjeffer. Hundeeieren ser nok at jeg blir engstelig og hun roper til meg at den ikke er farlig og at den ALDRI biter. Hvor da hunden noen tiendedels sekunder etterpå tar et skikkelig jafs av låret mitt og jeg må på legevakten og få stivkrampesprøyte. Jadda.

En annen episode som ikke gjorde meg redd, men rasende, var for noen år siden hvor jeg bodde ganske landlig til, og omtrent hver morgen ble møtt av synet av en diger hundebæsj som lå rett utenfor utgangsdøra mi.

Jeg er så utrolig enig. Jeg er allergisk, og kommer en hund bort til meg må jeg vaske alle klær og dusje og resten av dagen er som regel ødelagt. Jeg sier ifra jeg, og stort sett klarer jeg å unngå det. De som ikke skjønner det, er de som tror de har såkalte "allergivennlige hunder". Jeg blir like dårlig av de.

Hundene våre er i bånd når vi går turer, til og fra bilen, på vår tomt, men når vi reiser til en hestebane i skogen da får de være fri, men blir lenket hvis vi møter på folk.

Jeg synes jo noe av det flotteste jeg ser er veldresserte hunder som går ved fot selv om eieren ikke har bånd på dem. Og som kan ropes inn bare med et lite vink. Men de er på ingen måte i flertall. Det som nesten er verre enn en løs hund, er en hund i lang line hvor man får inntrykk av at det er hunden som går tur med eier og ikke motsatt. Det er skummelt.

Maverick skrev:

Beistet mitt går stort sett i lenke, og jeg foretrekker at andres hunder enten går ved fot eller i lenke. (Og har forståelse for at det er mange som ikke synes at det er greit å ha bikkja løs ved fot heller.)

En sjelden gang slippes han på områder egnet for denslags.

... og selv om jeg eier en hund klarer jeg fortsatt helt uten problemer å skjønne at ikke andre synes det er sjarmerende med hårete beist, og tar hensyn deretter.

Samme her.

Avatar skrev:

Jeg har aldri opplevd en løs hund løpende mot meg annet enn på hundejorder. Helt sant.

Nei - men det er det en grunn til. Hadde du vært redd hunder så ville du for det første lagt merke til de løse hundene som du nå ikke tenker over. Dernest og mye viktigere så hadde hundene lagt merke til deg. Jeg er ikke redd hunder selv og har hatt hund selv i mange år. Jeg stresses ikke av hunder og det er sjelden en løshund oppsøker meg for noe som helst fordi bikkja og jeg temmelig uten å tenke over det kommuniserer til hverandre at jeg ikke er interessert.

Det jeg så da jeg hadde et barn som var veldig redd var at hunder generelt viste ham stor interesse. Jeg tror de reagerer på både annen lukt fordi man er redd og på adferd som kanskje minner mer om et byttedyr. En ellers helt rolig hund kunne fort finne på å løpe etter min unge eller komme bort til ham - han ble rett og slett veldig interessant.

Flere jeg kjenner som er redd hunder føler det også på samme måten - at hunder er veldig interesserte i dem. Og det er et problem som det er helt og holdent og fullt ut hundeeierens ansvar å fikse opp i. Det er ikke greit eller naturlig at feks Lykken ikke kan gå tur i skogen og føle at redselen for hunder er hennes problem.

Det er faktisk det samme med katten vår også. Jo mer et menneske signaliserer at vedkommende ikke vil ha noe med henne å gjøre, jo mer innbitt blir hun.

Jeg kan være redd fremmede hunder og har barn som tidligere var vettskremt av hunder,
så for meg er det ikke mye koselig med løse hunder som løper rundt meg.
Foreldrene mine har en liten tass som vi passer av og til og det er skikkelig slitsomt å
gå tur, for vi møter så mange løse hunder og jeg blir så usikker på hilsing og sånn uten
eier, spesielt når den jeg passer er så liten og forsvarsløs.

Katta skrev:

Det er faktisk det samme med katten vår også. Jo mer et menneske signaliserer at vedkommende ikke vil ha noe med henne å gjøre, jo mer innbitt blir hun.

Ja, det er min erfaring med katter også.