Hvilken hunderase passer for meg?

Fibi skrev:

Inkluderes Shcäfer i de rasene du nevnte? Det er nemlig den hunden jeg har bredest erfaring med.

Ja, det gjør den i grunn, selv om det er mange linjer nå som er rene sports-/brukshunder og som ikke brukes aktivt til vakt lenger. Men det er mange schäfere, og det er veldig ymse blant oppdretterne. I tillegg har du et stooort aktiviseringsbehov som jeg ser for meg blir vanskelig å tilfredstille hvis man har barn i tillegg som skal ha oppfølging.

For min del vil jeg vel tro at førstegangseiere av hund absolutt vil ta med hunden på alt som er av kurs, for å lære opp både seg selv og hunden? Det kommer hvertfall jeg til å gjøre, hvis jeg får gjennomslag for hundeplanen hos mannen. At det ser ut som en narkohund bryr jeg meg lite om, og jeg kjenner foreldrene til ungenes venner godt nok til at de gjerne må komme å bli kjent med hunden hvis de er bekymret. Jeg har snakket med oppdrettere, og jeg skal få låne en Staff av en bekjent i en måneds tid før vi eventuelt skaffer oss en selv, for å se om vi har overskudd nok til å gi den alt den trenger.

Nå vet jeg ikke hvor mye erfaring du har med hund, men hunder som dobbermann, rottweiler krever virkelig en eier som vet hva h*n driver med - det er jo derfor disse hundene har fått det ryktet de har, egentlig (altså eiere som synes hunden er tøff, men som ikke kan rasen/setter seg inn i rasen)

http://www.canis.no/oppdretter/rasevelger.php?mid=126&s=9

Vi har hatt whippet - Det er fantastiske hunder:) Elsker å være ute, glad i å være inne. Bedagelig anlagt som innehund (ingen opp klokka 6 her i gården altså) - de er jo løpshunder, så Loure coursing er en fin sport, egentlig.

Jeg syns det kan være litt feil av og til å si at en hund absolutt ikke er en førstegangshund. Det kommer helt an på hvilke tanker en fremtidlig hundeeier har om det hundeholdet han eller hun ønsker.

Vi har JRT som førstegangshund, men jeg har hatt hund før, i tenårene og til jeg flyttet hjemmefra.
Vi anskaffet henne på et tidspunkt der vi begge var hjemme, og hadde veldig god tid til å forme hunden.
Det forandrer jo ikke personligheten hennes, eller det faktum at hun er en aktiv hund som trenger mye stimuli, men allikevel.

Men det jeg vil fram til, er at om man er vel forberedt, har tid til rådighet, og er tålmodig, ja så kan man anskaffe den rasen man vil.

Jeg blir mest irritert når folk som lever supertravle liv, er mye borte på kveldstid, og ikke har peiling på hund, ønsker å anskaffe seg feks Alaskan Malamute fordi de liker å gå på ski på vinteren, og i fjellet et par ganger i løpet av sommeren. Helt uten å tenke på hvilke behov rasen har.
Kun et eksempel altså, jeg mener det samme ang jakthunder som blir anskaffet KUN for jakt, og som resten av de femti ukene i året står i hundegård uten stimuli.
Man må ønske å ha hunden som et medlem av familien syns jeg.

Neket skrev:

For min del vil jeg vel tro at førstegangseiere av hund absolutt vil ta med hunden på alt som er av kurs, for å lære opp både seg selv og hunden?

Ikke alle, dessverre. Som nevnt mener min svoger det er unødvendig med en så liten hund som chihuahua, fordi sunn fornuft liksom fikser alt. 🙄

Fibi skrev:

Ikke alle, dessverre. Som nevnt mener min svoger det er unødvendig med en så liten hund som chihuahua, fordi sunn fornuft liksom fikser alt. 🙄

Vel, på en måte så er det mye mer unødvendig med en hund som veier 5 kilo enn med en hund som veier 30+. Men alle burde ta et slags "førerkort" på hund uansett mener nå jeg.

Dessuten er det ikke bare dårlige eiere som kan skaffe farlige individer. Det kan oppstå andre situasjoner også. Har man verdens snilleste, beste, skjønneste barnevennlige staff kan man kanksje likevel ikke forhindre at den en dag møter en annen løs hund som den har dårlig kjemi med og de begynner å sloss. Hos andre raser ville det kanskje ikke vært et veldig stort problem, med en staff kan du risikere en hund som etterpå tar livet av andre hunder. Det kan du faktisk ikke si om så mange andre raser. Det samme gjelder andre raser som f.eks. har sterkt vaktinstinkt. Plutselig en dag står det et ukjent barn (klassekamerat av barnet som f.eks. hunden aldri har møtt) i gangen, da har du raskt et stort problem.

Jeg har sikkert sagt og skrevet det tusen ganger før, men læll: Rasene er blitt avlet til spesielle formål i hundrevis av år, og det er helt feil og illusorisk å anta at en god eier fikser alt og greier å få bort vaner som ligger dypt i rasene. Du kan ta en hvilken som helst Border Collie fra en byleilighet i New York og ta den på en sauegård og sjansene er meget store for at den gjeter i løpet av noen uker. Du kan derimot ikke få en Dachs til å gjøre det, uansett hvor mye du trener. Det samme skjer med en Staff som kommer i en fight med en annen hund.

Olympia skrev:

Vel, på en måte så er det mye mer unødvendig med en hund som veier 5 kilo enn med en hund som veier 30+. Men alle burde ta et slags "førerkort" på hund uansett mener nå jeg.

Det er det jeg også mener. Dette er mennesker som aldri har hatt noen form for hund tidligere. De har nok satt seg inn i hva rasen trenger og sånn, men såvidt meg bekjent har ingen av dem hatt hund tidligere, verken stor eller liten. Da trenger man sannsynligvis litt hjelp, selv om hunden er liten.

Fibi skrev:

Det er det jeg også mener. Dette er mennesker som aldri har hatt noen form for hund tidligere. De har nok satt seg inn i hva rasen trenger og sånn, men såvidt meg bekjent har ingen av dem hatt hund tidligere, verken stor eller liten. Da trenger man sannsynligvis litt hjelp, selv om hunden er liten.

De ender fort opp med gneldrebikkje som napper folk i hælene da ja.

Olympia skrev:

Vel, på en måte så er det mye mer unødvendig med en hund som veier 5 kilo enn med en hund som veier 30+. Men alle burde ta et slags "førerkort" på hund uansett mener nå jeg.

Dessuten er det ikke bare dårlige eiere som kan skaffe farlige individer. Det kan oppstå andre situasjoner også. Har man verdens snilleste, beste, skjønneste barnevennlige staff kan man kanksje likevel ikke forhindre at den en dag møter en annen løs hund som den har dårlig kjemi med og de begynner å sloss. Hos andre raser ville det kanskje ikke vært et veldig stort problem, med en staff kan du risikere en hund som etterpå tar livet av andre hunder. Det kan du faktisk ikke si om så mange andre raser. Det samme gjelder andre raser som f.eks. har sterkt vaktinstinkt. Plutselig en dag står det et ukjent barn (klassekamerat av barnet som f.eks. hunden aldri har møtt) i gangen, da har du raskt et stort problem.

Jeg har sikkert sagt og skrevet det tusen ganger før, men læll: Rasene er blitt avlet til spesielle formål i hundrevis av år, og det er helt feil og illusorisk å anta at en god eier fikser alt og greier å få bort vaner som ligger dypt i rasene. Du kan ta en hvilken som helst Border Collie fra en byleilighet i New York og ta den på en sauegård og sjansene er meget store for at den gjeter i løpet av noen uker. Du kan derimot ikke få en Dachs til å gjøre det, uansett hvor mye du trener. Det samme skjer med en Staff som kommer i en fight med en annen hund.

Men her http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=123 står det jo at Staff som regel er en dårlig vakthund, da den er altfor hengiven? I følge andre jeg har snakket med, og oppdrettere jeg har hatt kontakt med er det største problemet med en Staff samkjønnsaggresjon, da de ikke helt skjønner språket til andre hunder? De oppdretterne jeg snakket med mente hvertfall at det var et problem som kunne løses ved mye sosialisering helt fra de er små.

Uansett hva slags hund man velger kan man jo aldri være 100% sikker på at ingenting vil skje.

Guttemammis skrev:

Vi hadde planer om denne rasen, Whippet, skal viss være en bra "førstegangshund",
helt til vi slo fra oss tanken som hundeeiere:

Bauche skrev:

http://www.canis.no/oppdretter/rasevelger.php?mid=126&s=9

Vi har hatt whippet - Det er fantastiske hunder:) Elsker å være ute, glad i å være inne. Bedagelig anlagt som innehund (ingen opp klokka 6 her i gården altså) - de er jo løpshunder, så Loure coursing er en fin sport, egentlig.

Jeg kan bare signere. Jeg har masse erfaring med hund og mange hunderaser, fra smått til stort. INGEN kan matche whippeten!

Neket skrev:

Men her http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=123 står det jo at Staff som regel er en dårlig vakthund, da den er altfor hengiven? I følge andre jeg har snakket med, og oppdrettere jeg har hatt kontakt med er det største problemet med en Staff samkjønnsaggresjon, da de ikke helt skjønner språket til andre hunder? De oppdretterne jeg snakket med mente hvertfall at det var et problem som kunne løses ved mye sosialisering helt fra de er små.

Uansett hva slags hund man velger kan man jo aldri være 100% sikker på at ingenting vil skje.

Ja, de er veldig hengivne med folk, og gjerne enormt barnevennlige. Menneskevennlighet er noe som var en stor fordel med rasen opprinnelig, ettersom det var meningen at forskjellige mennesker kan håndtere den under kampene. Det er samkjønnsaggresjonen jeg mener, og der er den i en helt annen liga enn hos de fleste andre raser. De fleste jeg kjenner har staffer som aldri kan gå løs, fordi sjansen for å havne i slåsskamp er stor. Og har de først opplevd det en gang slåss de gjerne igjen. Og igjen. Det er ikke bare det at de ikke skjønner språket til hunder, de har et enormt dårlig språk selv også. Mye sosialisering hjelper mye, men du kan aldri være helt trygg. Og da er det jo en fordel at man ikke har en rase som generelt liker å slåss og ikke gir seg uansett om motstanderen signaliserer at han gir seg.

Jeg skjønner bare ikke at man velger en staff når det er så utrolig mange andre herlige raser rundt omkring. Det må jo bare gå på utseendet, fordi det er jo ikke noe med rasen som er helt unik og som man ikke kan få med en hund som krever mye mindre jobb?

For min del er det klart at utseendet har endel og si, de er jo helt nydelige. Men også at de er akkurat perfekt størrelse, de har kort pels, de er flinke med barn, og alle staffene jeg har møtt har vært snille, flotte hunder. Ettersom jeg har skjønt har de også et aktivitetsnivå jeg kan følge opp i hverdagen. Den kom også opp som nr en når jeg tok den rasevelgeren på Canis.

Men jeg tar gjerne i mot tips om andre raser, mannen er jo som sagt ikke helt med på den ideen.

Hvis dvergscnausere eller Jack Russel er et alternativ, ville jeg nok vurdert cairn terrier eller noe lignende i stede. De nevnte går for å være vanskelige terriere, mens feks cairn nok er enklere. Og ja - terriere er sta. Leste et sted at mens andre hunder logrende lurer på hva dere skal gjøre sammen i dag, så stiller en terrier logrende opp med ferdig plan for dagen. Så man må like hunder med egen vilje skal man ha terrier.

Vi har carin og det er en tøff hund i liten kropp, mye energi, men må ikke ha timesvis med tur hver dag. Veldig leken. Hadde nok elsket agility, men kanskje ikke akkurat noe å satse på hvis man vil trene lydighet. Veldig snill og lojal hund, helt til å stole på med barn og andre hunder. Men kanskje ikke akkurat en hund som ligger å kose-moser på fanget, han vil mye heller leke og leke og leke og leke.

Hva tenker dere hundekjennere om beagle? Noen som har erfaring med den?

Anuk skrev:

Vi har carin og det er en tøff hund i liten kropp, mye energi, men må ikke ha timesvis med tur hver dag. Veldig leken. Hadde nok elsket agility, men kanskje ikke akkurat noe å satse på hvis man vil trene lydighet. Veldig snill og lojal hund, helt til å stole på med barn og andre hunder. Men kanskje ikke akkurat en hund som ligger å kose-moser på fanget, han vil mye heller leke og leke og leke og leke.

Jepp, dette kan jeg bare signere på minus lekingen. Og til tross for at den er så sta og egen, så har jeg planer om å prøve meg i lydighet med min.
Vår er forresten sånn at den elsker tur. ELSKER det. Kan ikke få nok rett og slett. Han må ikke ha de lange turene, men når vi går litt i skogen med han med langline så har jeg ikke sett en mer fornøyd og glad hund.
Han elsker også å holde på med rundering, og det så intenst at om han ser noen andre løpe og gjemme seg så blir han nesten som en orm. Han skal OGSÅ løpe og lete nemlig!

Jeg vet ikke ennå om vi skal ha flere cairn terriere. Vår har vært et lite helvete i valpetiden, og vi har endt opp med å kastrere gutten. Nå er han mye, mye bedre, og han begynner jo også å bli voksen. Jeg skal vurdere rasen litt mer etter hvert.

Fibi skrev:

Hva tenker dere hundekjennere om beagle? Noen som har erfaring med den?

Det jeg har fått med meg er masse energi og mase lyd. Ut over det har jeg lite peil på dem.

Fibi skrev:

Hva tenker dere hundekjennere om beagle? Noen som har erfaring med den?

beagle er vel en jakthund, så den trives vel best om den får gjøre det? *synser*

Jeg vet endel om setterhunder og setterhunder som ikke får jakte er iallefall helt kanakkas.

Neket skrev:

For min del er det klart at utseendet har endel og si, de er jo helt nydelige. Men også at de er akkurat perfekt størrelse, de har kort pels, de er flinke med barn, og alle staffene jeg har møtt har vært snille, flotte hunder. Ettersom jeg har skjønt har de også et aktivitetsnivå jeg kan følge opp i hverdagen. Den kom også opp som nr en når jeg tok den rasevelgeren på Canis.

Men jeg tar gjerne i mot tips om andre raser, mannen er jo som sagt ikke helt med på den ideen.

Manchester terrier. Kort pels, snille og gode hunder og ikke for store.

Og så er det ikke en rase det er så intens avl på som staff. Jeg hadde ikke valgt staff i det hele tatt - jeg har sett litt for mye på utstillinger. (Og jeg har litt fordommer jeg også, etter å ha sett rasen og eierne på utstillinger.)

Beagle skal jakte, den duger ikke til sofahund og byliv.

Vi er akkurat blitt "reservefamilie" til en Eurasier, og den virker helt perfekt som familiehund. Passe stor, rolig, og lettrent.