Vimsen skrev:Jeg er vant til å bli oversett av åndseliten her inne.
Ja, du blir stort sett ignorert, gjør du ikke?
Skilpadda
60k innlegg
Ja, du blir stort sett ignorert, gjør du ikke?
-
Ja, du blir stort sett ignorert, gjør du ikke? - Vimsen11k innleggSkilpadda skrev:Ja, du blir stort sett ignorert, gjør du ikke?
Jo.
Men åhh... en av elitemedlemmene ser meg. - Nenne46k innleggVimsen skrev:Jeg er vant til å bli oversett av åndseliten her inne.
Ja sånn er det med deg Vimsen. - Vimsen11k innlegg
- chara111 innleggDa var jeg igjenom og skal ta på meg ansvaret som barneskolelærer. Skrivefeil finner dere sikkert her (bare for å advare).
Til kie først. Du sier mye fornuftig, det hadde vært artig å hatt deg som forelder i klassen, ihvertfall hvis du også der ytrer dine meninger.
En liten ting er at linkene dine viser til en læreplan som ikke følges lenger. Nå må du lese deg opp på kunnskapsløftet.
Så hvorfor gir vi lekser. (mine grunner)
1. Det er verdifullt for elevene å få hjelp en til en en kort stund hver dag.
2. Foreldrene får en utrolig mulighet til å følge med på hvordan det går med barnet på skolen.
3. Spesiellt når det gjelder lesing er det viktig at en får lest litt hver dag. Det er ikke hver dag en klarer å høre alle i en klasse og det er heller ikke alle elever som takler situasjonen med å lese høyt i klassen.
Når dette er sagt så gir jeg lite lekser. Leksene skal ikke ta mer enn 30 minutter. Jeg deler ut 4 forskjellige lekseplaner i min klasse, med fire forskjellige nivåer.
Når det gis felles leselekse har jeg individuelle avtaler med foreldrene på om deres barn skal øve på litt, øve på alt eller lese noe annet istedet.
Jeg forventer at barnet gjør lekser, jeg forventer at foreldrene hjelper til, og jeg forventer at de sier i fra hvis de er uenige eller har spørsmål om lekser. Jeg forventer også at foreldrene har klare forventninger til meg.
Hvis elevene av en eller annen grunn: Det være seg alt fra hyggelig middag med familien til uforutsette ting, ikke får gjort lekser en dag så er det ikke værre enn at man skriver en liten melding så vet jeg som lærer at foreldrene vet at leksene ikke er gjort.
Jeg er fullt klar over at noen er lekseforkjempere, men der jeg jobber ihvertfall er alle klare for å ta imot innspill. Problemet er vel at mange kan være uenige, men den uenigheten kommer til uttrykk på andre arenaer enn til lærer.
Vi lærere er ikke farlige og de fleste av oss ønsker faktisk et slikt sammarbeid med foreldrene slik at vi kan finne gode løsninger både for sterke og svake elever.
Hovedproblemet er at de gangene det blir sagt i fra går det som oftest på urettferdighet. Det er urettferdig at ikke alle gjør det samme, men er det egentlig det?
________________
Chara - Vimsen11k innleggDet var feil smilie. Jeg lette etter den dramatiske felespilleren.
- chara111 innleggClaire skrev:Sikkert på grunn av at du er lærer. 😀
Det har du veldig rett i, har alt for mye å gjøre til å sitte lenge her inne av gangen
__________
Chara - Vimsen11k innleggchara skrev:Det har du veldig rett i, har alt for mye å gjøre til å sitte lenge her inne av gangen
__________
Chara
:beundre: - Skremmern32k innleggchara skrev:Det har du veldig rett i, har alt for mye å gjøre til å sitte lenge her inne av gangen
__________
Chara
- Mamma Rosa5,1k innleggchara skrev:Det har du veldig rett i, har alt for mye å gjøre til å sitte lenge her inne av gangen
__________
Chara
Huff, ja. - kie13k innleggchara skrev:Vi lærere er ikke farlige og de fleste av oss ønsker faktisk et slikt sammarbeid med foreldrene slik at vi kan finne gode løsninger både for sterke og svake elever.
Det er faktisk mitt inntrykk også.
Det dumme er jo at dersom det bare er en lærer som er urimelig, har et dårlig elevsyn og ikke akkurat har høye tanker om foreldre. (Kanskje pga. utbrenthet?) Ja, så påvirker selv det ganske mange barn og deres familier.
Og det er nok en del utbrente lærere der ute også.
Jeg har opplevd både og. Jeg er ikke den som liker å kritisere etc. på foreldremøter. Jeg tar det opp på tomannshånd med læreren. Og det går mer på situasjon enn på læreren. Som lærerdatter føler jeg jo en viss form for lojalitet den veien også.
Jeg vet at jeg nok burde lese meg opp på Kunnskapsløftet. Grunnen til at jeg fortsatt mener å kunne stå inne for mine påstander er at folk jeg kjenner som jobber med akkurat innføringen av disse tingene er noen jeg snakker regelmessig med om også dette. Som mor til flere barn i skolealder synes jeg jo det er et interessant tema.
Når det gjelder klaging om urettferdighet, så sier min sønns lærer det fint:
Ingenting er så urettferdig som å behandle alle likt.
Nytteverdien av lekser er det vel også en del delte meninger om? Hvor mye får barn med seg når de er slitne etter en lang dag på skole og SFO? Hvor mye skjønner hver enkelt av hva de skal gjøre? Hvor mye skjønner foreldrene av lekseplanen? (Tro meg, noen kan være ganske så kryptiske.)
Hvor stor er den evt. nytteverdien av lekser satt opp mot alle de barna som sliter med rygg og nakkeplager av å bære alle disse bøkene frem og tilbake?
Og skal vi gjøre alt som har en nytteverdi om prisen kanskje blir for høy? - kie13k innleggFra Kunnskapsløftet:
Fellesskolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål.
Læringsplakaten
Skolen og lærebedriften skal:
- gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
(Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) - stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet
(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del) - stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning
(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del) - stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse
(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del) - legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid
(Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del) - fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter
(Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)
- stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse (Oppl.l. kap. 10)
- bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge
(Læreplanverkets generelle del) - sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring
(Oppl.l. kap. 9a) - legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen
(Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2) - legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
Det første punktet er jo interessant mtp. lekser.
Motiverte elever har lyst til å lære, er utholdende og nysgjerrige og viser evne til å arbeide målrettet. Erfaringer med å mestre styrker utholdenheten i medgang og motgang. Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring. Faglig trygge, engasjerte og inspirerende lærere og instruktører, bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og muligheter for aktiv medvirkning, kan bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk oppfatning av egne talenter og muligheter.
Hvilke læringsstrategier elevene bruker for individuell læring og læring sammen med andre, vil avhenge av deres forutsetninger og den aktuelle læringssituasjonen.
Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder.
I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold av utfordringer. Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål.
Lekser som er avhengig av foreldrene skaper ulike muligheter.
Samarbeid med hjemmet
Foreldrene/de foresatte har hovedansvaret for egne barn og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. I samarbeidet vil gjensidig kommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling og deres trivsel stå sentralt. Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen, men vil endre karakter og form etter hvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling.
Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. Opplæringsloven, forskrift til loven og Læreplanverket danner grunnlaget for samarbeidet, og foreldrene/de foresatte skal ha reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt.
Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Videre skal hjemmet ha informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som brukes. Det må også legges til rette for at foreldrene/de foresatte får nødvendige opplysninger for å kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen. (Oppl.l. § 1-2 og forskrift kap. 3 )
(min utheving)
Heller ikke her finner jeg noe som helst som kan rettferdiggjøre det som av mange oppleves som "leksediktatur" der de blir møtt av "det står i læreplanen" når de protesterer. Snarere tvert imot! - gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
- Ukjentkie skrev:Her er den mer personlige bloggen hennes.
http://www.notesfromthetrenches.com/
Denne, som hun skrev til minstebarnet på toårsdagen, husker jeg fikk meg til å sippe litt.
http://www.notesfromthetrenches.com/2006/12/12/to-miles-on-your-24th-month-of-life/
Nå er det kanskje noe galt med meg, men den bloggen fra to-års-dagen synes JEG vitner om en mor som knytter ungen sin litt vel mye til seg - og som til og med ikke anerkjente det at guttungen hadde klart å klatre ut av senga selv? Og hva gjør hun med farens rolle når hun skriker opp på den måten? Nei, dette synes jeg faktisk ikke var noe godt eksempel.
Men vi er vel forskjellige - gutta mine lå i vanlig voksenseng (med en ekstra sengehest/plate foran ene halvdelen av senga) fra litt før de var et år - så snart de kunne krabbe ut av senga selv. Og ettermiddagsluren forsvant tidlig - men jeg var likevel ikke inne på tanken om å tvinge de til å sove... - UkjentVille bare si litt om dette med utdannelse og antall år mm.
Vi må ikke se oss blind på utdanning!
Vi hadde en lærer i de to første årene som eldstejenta gikk på skolen som "bare" var førskolelærer. Hun var en fantastisk person som har en utrolig evne til å se alle barna. Jeg var ikke på noe tidspunkt "redd" for at hun ikke skulle ha nok kompetanse til å lære mitt barn "nok".
Klassen har også hatt en assistent - en eldre mor og bestemor uten formell utdanning - som også er helt super. Jeg tror ikke det er noen tvil om at hun ville ha sust gjennom førskolelærerutdanningn uten problemer - men hun har nå en gang ikke valgt det. Det betyr ikke at hennes meninger og erfaringer med å jobbe i barneskolen ikke er verdifull.
Selv om jeg ser på meg som ressurssterk på mange måter, har jeg såpass respekt for lærerne og deres erfaring med denne aldersgruppen, at jeg forsøker å følge de rådene som de gir.
Hvis et råd var å sitte "pal" med jenta i alle lekselesingene, ville jeg nok ha reagert. Men jeg ville ikke ventet til neste foreldremøte - jeg hadde bare ringt de og tatt en prat for å finne ut hva det dreide seg om - og så enten få større forståelse for rådet eller komme fram til en tilpasset versjon... - kie13k innleggNå ble jeg litt overrasket.
Knytter barnet for mye til seg? Hvordan da?
Og samtidig ikke anerkjenner at barnet har lært noe nytt og dermed "gjør noe" med farens rolle?
Det er en rekke ting jeg ville ha "skreket opp" om dersom mannen ville lære et av barna det når de var i den rette alderen. Hvordan håndtere barnesikringene, hvordan nå opp til øverste hylle i kjøleskapet osv. Jeg vil heller ikke at han forteller dem om en del ting han og vennene gjorde da de var små. Som leken der de konkurrerte om hvem som ble liggende lengst i fryseboksen. Eller som da han trasket avgårde med lillesøsteren sin på tur til et grustak.
Gjør jeg noe farlig med mannen min sin rolle da?
Ellers er bloggen hennes preget av en god dæsj humor også. 😉
http://www.notesfromthetrenches.com/2007/01/16/still-wandering-the-desert-alone/
Men så har jo jeg også sansen for damene som skriver på den måten også. Som f.eks. bloggeren som nettopp har fått utgitt boken "Sippy Cups Are Not for Chardonnay: And Other Things I Had to Learn as a New Mom"
Men i bunn og grunn tror jeg de aller fleste mennesker er "dårlige eksempler" i den forstand at de flestes utsagn og uttrykksmåte kan dissekeres til man finner noe å sette fingeren på. Allikevel vil nok flere med mange barn kjenne seg igjen i livet til Kris i den første bloggen enn livet til Duggar-familien. Selv om de skulle være uenige om visse valg de andre gjør. - bina4,7k innleggSkilpadda skrev:Og jeg spør igjen: Er du uenig i at man kan eller bør protestere eller stille spørsmål om begrunnelse dersom man opplever at læremetodene ikke fungerer for barnet?
Jeg er enig i den grad dette er noe som tas opp direkte med skolen eller læreren, og sterkt uenig i den grad man boikotter og nekter å hjelpe ungene, og på den måte saboterer og setter ungene opp mot skolen. - Skilpadda60k innleggSkilpadda skrev:Og jeg spør igjen: Er du uenig i at man kan eller bør protestere eller stille spørsmål om begrunnelse dersom man opplever at læremetodene ikke fungerer for barnet?
bina skrev:Jeg er enig i den grad dette er noe som tas opp direkte med skolen eller læreren, og sterkt uenig i den grad man boikotter og nekter å hjelpe ungene, og på den måte saboterer og setter ungene opp mot skolen.
Så da er du enig, da. Det var bare det jeg lurte på. - Chanett15k innleggbina skrev:Jeg er ærlig talt litt overrasket over hvor mange som mener at det er helt greit for foreldre å kjøre sitt eget løp overfor skolen, når skolen er krystallklar på kravene til foreldrene.
Om du mener å tilrettelegge der skolen ikke har tid eller lyst, så synes jeg at det er helt stuerent. Og som lærer så mener jeg jo at jeg også er i stand til å ta meg av det pedagogiske løpet om jeg synes skolen ikke gir utfordrende nok oppgaver enkelte plasser.
Hva jeg mener om lærerene aner selvsagt ikke min sønn. Jeg har da vett i pannen.
bina skrev:Da må jeg bare ta noen sitater for å vise hvor jeg mener at flere velger å heve seg over laverestående lærere, for de vet best for sine barn: (Jeg velger å ikke ta med hvem som jeg har sitert, for det er innholdet som er viktig, ikke personene)
Er det ikke flott med foreldre som tar ansvar da? - konemor957 innleggLeste litt av denne diskusjonen i går(tror jeg), men hadde ikke tid å svare. Ser at den har "utviklet" seg litt siden det ja.
Har ikke lest hele tråden.
Den kommer vel ikke tilbake til sin egentlige hensikt heller kan jeg tenke meg (utifra det jeg har rukket å lese). - Sitron32k innleggTrådherpere. :fornærmet:
Logg inn for å svare i denne tråden.