Er du for eller mot dødsstraff?

Jeg er imot dødsstraff, uansett forbrytelse.

Hjertet er for, hodet er mot.

Jeg er iallefall mot at så syke mennesker slippes løs i samfunnet på nytt.

Jeg er prinsipielt imot dødsstraff. Når det er sagt, finnes det helt klart tilfeller der jeg, på et personlig plan, kunne ønsket både tortur og dødsstraff....

En forferdelig handling! Men jeg er også i mot dødsstraff.

Jeg er i mot, tror det er verre for et menneske å lide bak lås og slå med det de har gjort, en å slippe unna med å dø!

Jeg er også mot. Å drepe et annet menneske kan aldri rettferdiggjøres.

Jeg er i mot dødsstraff, både fordi det er å slippe for lett unna, det får samfunnet til å synke ned på samme nivå som de som straffes, og, ikke minst, det er ikke mulig å angre en feil avgjørelse.

Når det gjelder de mer bastante utsagnene om at det aldri kan rettferdiggjøres å drepe et annet menneske håper jeg imidlertid dere tar feil.

Stompa skrev:

Jeg er også mot. Å drepe et annet menneske kan aldri rettferdiggjøres.

Nå vet vet jeg ikke helt hva du mener med "rettferdiggjøres", men det er jo mange millioner som har vært i den situasjonen at de harmåttet ta liv, eller vært ansvarlig for at folk døde. Det finnes situasjoner der du må velge: Deg eller meg. De eller oss.
Men nå gjelder vel diskusjonen dødsstraff, og jeg er prinsippielt imot. Av den grunn at man tar et fullstendig forsvarløst menneske og Dreper det. Det finnes et ord for slikt: Perverst.

FOrøvrig en meget oppløftende tråd. Håper den er representativ for resten av landet. Og verden.

Jeg er for dødstraff. Med følgende forbehold:

1: Det kan ikke være tvil om skyldspørsmålet (og JA det fins mer enn nok saker der skyldspørsmålet er 100% avklart).

2: Noen personer er enten så fullstendig fra forstanden eller på et så fundamentalt forskjellig verdigrunnlag enn "resten av samfunnet" at de er "uhelbredelige".

Skrulling: Med det mener jeg: f.eks den skrullingen i japan som drepte de jentene.
Verdigrunnlag: F.eks. en gjengmedlem som har gjort gjentatte forbrytelser (for eksempel voldsomme væpnede ran, mishandlinger drap etc).

Noen mennesker er så på siden av samfunnet at de ikke innbringer noen verdi verken åndelig eller materielt. En narkotikahandler er et eksempel. Et menneske som ikke bidrar med NOE av verdi i samfunnet, skaffer penger til seg selv på ulovelig vis og attpåtil ødelegger UTALLIGE liv og familier i sin vei mot penger.

Slike folk bidrar med NULL OG NIKS. Og jeg vil IKKE være med på å betale for dette avskummet (i form av luksuriøse fengselsopphold etc). Jeg kan stort sett garantere at dersom vi belønnte narkotikadealing med et nakkeskudd hadde vi fått mye mindre narkotikaproblemer (noe satt på spissen :] ). På et eller annet tidspunkt er pengene ikke verdt risikoen. Da vil folk ikke ta denne risikoen lenger, og vi slipper å slite med elendigheten. Hvor grensen skal gå er selfølgelig en HELT annen debatt og jeg skal prøve å holde meg borte fra den foreløpig.

Jeg er ikke religiøs. Jeg tror ikke på noen verdens ting annet enn menneskets utrolige evne til å gjøre fantastiske og grusomme handlinger for/mot hverandre. Jeg lever i et samfunn. Dette vil jeg skal være et samfunn jeg kan la et barn vokse opp uten å bekymre meg døgnet rundt for at det skal stikkes ned på gaten e.l.

Om prisen for et "bedre" samfunn er å plaffe ned en haug forbrytere, kan jeg lett leve med dette. Jeg skulle endog uten å miste en time søvn bidratt til å trekke av i mange tilfeller. Jeg ser heller at en sprø voldsmann blir avlivet som et dyr av samfunnet enn at jeg får en politimann/prest på døren en kveld som sier at datteren min har blitt brutalt voldtatt og drept.

Drap er ulovelig på to grunnlag:
1: relegiøst
2: lovmessig

Religion er individuelt, men heldigvis ikke styrende for hvordan rettstaten fungerer. Religionen kan vi ikke gjøre noe med, den er irrasjonell og burde derfor ikke styre noe som helst.

Loven er styrt av folket. Dersom folk vil at dødstraff skal være lovelig vil det være det. Resten er moralsk flisespikkeri og meninger. Dette kan vi debattere/krangle om så lenge vi vil. Det kan like fullt forandres.

Jeg er også av den formening at dette er litt håpløst å debattere uten at man har vært i den situasjonen at man har mistet et barn til et slikt sykt svin. Jeg føler derfor at ingen i denne diskusjonenen virkelig kan si sin sanne mening. Den kan lett forandres, og jeg tipper en slik opplevelse ville få de fleste til å tenke seg om en ekstra gang...

Jeg vil også si at et menneskeliv er for meg i utgangspunktet ganske verdiløst. Blod er tykkere enn vann for min del, og jeg bryr meg om folk jeg har et forhold til. Et menneskes verdi er for meg avgjort av dets handlinger. Jeg vil også legge til at jeg mener ikke et menneskes verdi kan måles i penger, men at jeg mener at en person som bidrar til samfunnet (i form av arbeid, veldedig eller vanlig eller andre materielle / åndelige bidrag) er mer verdt enn avskummet (drapsmenn, voldtektsmenn, forbrytere).

Et menneskes verdi kan kanskje ikke måles i penger, men er i mine øyne ikke lik.

La debatten gå :]

*popcorn*

:snufs:
Inagh leste ikke mitt første innlegg.
Jeg er prinsippielt for dødsstraff, men mot at noen skal utføre det.

Berko: Det er fint at noen kommer og argumenterer for de meningene - det er veldig mange som deler dem med deg, og skal man først debattere saken, er det jo greit at noen kommer med dem.

Jeg er uenig med deg på de fleste punktene, og kanskje aller mest de grunnleggende. Jeg synes for eksempel ikke menneskeverd kan eller skal knyttes til den (nytte-)verdien et menneske har for andre eller for samfunnet. Det er, historisk sett, ganske vanlig å tenke slik, men jeg er uenig på moralsk grunnlag. (Og nei, jeg er ikke religiøs - man kan ha moral uten å være religiøs.) Det er mange individer i verden som det er vanskelig å finne noen nytteverdi ved, uten at det av den grunn vil være greit å drepe dem.

Dernest synes jeg det er galt å ta livet av noen med overlegg. Punktum. Selv i de tilfeller der jeg kan synes det er helt greit at vedkommende dør. En aktiv handling kan være gal eller umoralsk selv om resultatet ikke er spesielt trist eller uheldig (det er litt samme tankegang som ligger bak det at jeg lærer sønnen min å ikke jage duer med vilje eller trampe ihjel smådyr med vilje - det plager meg ikke om en due blir litt skremt eller om en bille dør, men det plager meg om han gjør det). Hvis man tar livet av noen med vilje, er man et dårligere menneske, hvis man ber eller tillater andre om å ta livet av noen, er man et dårligere menneske, og hvis samfunnet ber eller tillater noen å ta livet av andre, er det et dårligere samfunn. (Jeg ser bort fra direkte forsvar av seg selv og andre, da jeg ikke synes det er relevant for dødsstraffdiskusjonen. Du har lov til å skyte noen som bryter seg inn i huset ditt og går til angrep på familien din, men du har ikke lov til å fange ham, slå binde ham, plassere ham i sofaen din og så skyte ham.)

Og så et pragmatisk poeng: Brutale straffer, og spesielt dødsstraff, virker forrående på samfunnet og på forbryterne. Det blir ikke et bedre, tryggere og hyggeligere samfunn for barna dine å vokse opp i om vi skyter alle mordere, voldtektsforbrytere og narkotikalangere - det blir et tøffere og hardere og mer voldelig samfunn. (Hadde dødsstraff faktisk virket, ville debatten ha vært langt mer problematisk og interessant. Slik det er, synes jeg standpunktet mitt er ekstremt enkelt å forsvare.)

Jeg er heller ikke enig med deg i at det er meningsløst å uttale seg om dødsstraff så lenge man ikke selv har opplevd å få et barn myrdet. Det har aldri vært noen krav at man må være personlig engasjert i en sak for å kunne debattere den (snarere vil man ofte regnet som en partisk og ikke spesielt objektiv debattant hvis man er personlig engasjert). Jeg tror sikkert mange kan ønske veldig sterkt at en morder/overgrepsmann skal henrettes (eller gjeldes med sløv kniv), men det at noen ønsker det veldig sterkt er ikke noe spesielt godt og rasjonelt grunnlag for en lov. Det er i alle fall ikke noe mer rasjonelt enn religion, som du uttaler deg ganske hånlig om som grunnlag for rettsvesenet.

Skilpadda er mye snillere enn meg. Jeg hadde bare tenkt å himle med øynene.

Teofelia skrev:

Skilpadda er mye snillere enn meg. Jeg hadde bare tenkt å himle med øynene.

Det er ikke så mye fordi jeg er snill, mer fordi jeg synes dette er et tema som det er verdt å diskutere og argumentere omkring. De påstandene og holdningene Berko legger frem er veldig vanlige, og de ble lagt frem ganske grundig og skikkelig - og skal man først diskutere dødsstraff, er det ikke noen særlig vits i å gjøre det med noen man egentlig er enig med.

Du har selvsagt rett, og jeg er enig i at det var et saklig innlegg som fortjente å bli tatt seriøst.

annemede skrev:

:snufs:
Inagh leste ikke mitt første innlegg.
Jeg er prinsippielt for dødsstraff, men mot at noen skal utføre det.

Åh... Beklager annemede.

Berko skrev:

Jeg er for dødstraff. Med følgende forbehold:

Jeg gidder ikke ta med dine såkalte "forbehold" - rett og slett fordi det ikke fungerer slik i den virkelige verden.

Jeg er prinsipielt i mot dødsstraff. I tillegg er jeg virkelig helt i mot det fordi vi mennesker ikke klarer å gjennomføre den "helt rettferdig".

Etter å ha lest endel om dette temaet i forbindelse med USA sin praksis, kan man nemlig slå fast at i hovedsak gis det dødsstraff pga. hudfarge og sosial status. Det betyr at uavhengig av forbrytelsens alvorlighet, så er det større sjanse for at mennesker med mørk hudfarge og mennesker som er fattige, får dødsstraff for sine forbrytelser, enn for mennesker med hvit hudfarge eller mye penger.

Berko skrev:

Jeg er for dødstraff. Med følgende forbehold:

1: Det kan ikke være tvil om skyldspørsmålet (og JA det fins mer enn nok saker der skyldspørsmålet er 100% avklart).

2: Noen personer er enten så fullstendig fra forstanden eller på et så fundamentalt forskjellig verdigrunnlag enn "resten av samfunnet" at de er "uhelbredelige".

1. Det vil vel alltid være tvil - om enn svært liten noen ganger. Det er de skråsikre som har det verst!
2. For meg er man veldig syk når man er fullstendig fra forstanden eller har et så forskrudd verdigrunnlag at man for seg selv kan rettferdiggjøre å ta andre forsvarsløse menneskers liv. Å være syk er vel ingen grunn til å bli avlivet som menneske?

(Ser brått at min definisjon av "syk" også kan gjelde dødstrafftilhengere? Nå vil jeg ikke ha på meg at jeg beskylder tilhengere av dødsstaff for å være syke - det mener jeg faktisk ikke!)

For meg har ikke dødsstraff noe med religion å gjøre. For meg er det et spørsmål om verdighet og respekt. For meg handler det om at vi alle er sammensatte mennesker og har både godt og ondt i oss. En kjennsgjerning for oss som jobber med mennesker er også at vi alle er redde eller har skam og skyld på et eller flere plan. Hos de som begår forbrytelser av en slik type at dødsstraff synes aktuelt, har redselen, skammen eller skylden fått et uttrykk som for de fleste av oss er vanskelig eller umulig å forstå.
Det betyr ikke at denne personen ikke har noe godt i seg - selv om det er vanskelig å få øye på av og til. En henrettelse vil være å skylle barnet ut med badevannet så og si.

Et annet aspekt ved denne diskusjonen er det at noen mindre utviklede samfunn (les: hvor dødstraff er akseptert) mener å tro at man kan utrydde ondskapen ved å ta livet av den. Dette er etter min oppfatning en idealisering og en sort-hvitt tankegang som faktisk hører hjemme i middelalderen. Det pussige er at all statistikk synes å tyde på at dette ikke virker. Samfunn med dødsstraff har ikke mindre kriminalitet enn samfunn uten. Det aller mest pussige er vel kanskje at disse samfunnene ser ut til å ignorere dette faktum totalt.
Et høyt utviklet samfunn er i stand til å akseptere at vi har både godt og ondt i oss, at vi er kapable til å gjøre gode og onde gjerninger og at det er både og. Det betyr ikke at kriminalitet ikke skal straffes - bare at dette skal skje gjennom en grunnleggende respekt for mennesket og menneskets egenverdi uansett hvilken gjerning dette mennesket har utført.

En samfunnsholdning starter på toppen. Her mener jeg at en grunnleggende respekt for at et menneskeliv er rangert over alt i verdi, er et mye bedre utgangspunkt enn risikoen for at man enten havner i den "gode" eller den "onde" kategorien og dermed bare er det ene eller det andre.

For meg er det viktig å skille mellom hva vi er verdt og hva vi gjør. Dødsstraff er en farlig sammenblanding av disse.

/Sten

TBM skrev:

Etter å ha lest endel om dette temaet i forbindelse med USA sin praksis, kan man nemlig slå fast at i hovedsak gis det dødsstraff pga. hudfarge og sosial status. Det betyr at uavhengig av forbrytelsens alvorlighet, så er det større sjanse for at mennesker med mørk hudfarge og mennesker som er fattige, får dødsstraff for sine forbrytelser, enn for mennesker med hvit hudfarge eller mye penger.

Det er i langt større grad hudfarge og sosial status til offeret som er avgjørende for om forbrytelsen medfører dødsstraff.

Berko skrev:

Jeg er for dødstraff. Med følgende forbehold:

1: Det kan ikke være tvil om skyldspørsmålet (og JA det fins mer enn nok saker der skyldspørsmålet er 100% avklart).

Dette forbeholdet er en av hovedgrunnene til at de fleste er mot dødsstraff. Man kan aldri sikre seg mot at uskyldige blir dømt til døden. Bare for å ta USA som eksempel, man vet konkret at det er flere titalls der borte som er uskyldig dømt og drept. Og hvem skal vurdere om det er tvil om skyldspørsmålet eller ikke? Det er jo domstolen det, og når man blir dømt er jo skyldspørsmålet pr def hevet over enhver tvil. Og likevel feiler rettsapparatet. Det er i realiteten de med makt og midler som påvirker og avgjør skyldspørsmålet. Man kan aldri gardere seg hundre prosent mot at en uskyldig blir dømt, og man kan aldri gardere seg mot at dødsstraff blir brukt som et maktmiddel mot de svakere og dårligstilte i samfunnet. Dette i seg selv er grunn god nok til å være mot dødsstraff.

Berko skrev:

Drap er ulovelig på to grunnlag:
1: relegiøst
2: lovmessig

Religion har som du sier ingen ting med dette å gjøre. Man kan bruke religion både til å tillate og fordømme drap, alt ettersom. Og drap er som du sier pr def ulovlig, fordi loven vår sier det. Og det er der det glipper for deg, syns jeg. Det er ikke en lov "bare" fordi det er en lov som er vedtatt. Loven vår er i mine øyne basert på humanistiske tanker, om menneskets egenverd. Det er hverken religion eller lov som gjør at jeg syns det er galt å drepe. For meg er det ikke greit å ta et annet menneskes liv på grunn av medmenneskelige hensyn. Ingen har rett til å stille seg til doms over et annet menneske og si at vedkommende ikke har rett til å leve.

Jeg kjenner at jeg blir kvalm ved tanken på at vi med loven i hånd skulle drepe mennesker her til lands. Det eneste man oppnår ved dødsstraff er å få utløp for hevnlyst. Skal hevnlyst styre rettsapparatet vårt? Dødsstraff er inhumant, det er usivilisert og barbarisk.