Kan du førstehjelp?

Jeg jobber i helsevesenet og drilles jevnlig i førstehjelp. Jeg er også sertifisert til avansert hjerte /lungeredning med hjertestarter og medikamenter.
Har to ganger hatt brukt for akutt førstehjelp med egne unger og har priset meg lykkelig for at jeg er helt trygg og har rutinene i hendene. (panikken har kommet etterpå)

Jeg gikk på et kurs (førstehjelp for barn) da storebror var liten, og et nytt i regi av barnehagen i fjor. Spesielt det vi hadde i barnehagen var veldig bra!

I tillegg har jeg lagt meg til en kanskje litt underlig vane, men når et av barna har satt noe i halsen så sjekker jeg ikke om det sitter bom fast - jeg legger dem på fanget mitt, i nedoverbakke, og dunker det ut. Jeg tenker at hvis jeg har den "drillen" inne sånn til hverdags, så vil jeg også gjøre det i en krisesituasjon.

Hvilke andre ting er det forresten en bør ha en liten mental repitisjon på i blant? Brannskader tror jeg jeg har godt inne hvordan man skal håndtere (mange år med labarbeid). Svelger de noe giftig så har jeg nummeret til Giftinformasjonssentralen.

Annet kritisk?

Jeg var igjennom et kort førstehjelpskurs så sent som i fjor vinter. Egentlig burde det være obligatorisk en gang i året når man jobber med barn. Tror jeg er ganske god på teorien, men har vel egentlig ikke hatt mye bruk for det "live".

Mams skrev:

Men innrømmer at jeg er noe usikker på antallet på HLR.
Det forandrere seg stadig.

Nå er det 30:2. 30 trykk, to pust. Ved kvelning og for barn gjelder 5 pust, 30 trykk, 2 pust, 30 trykk osv.

Jeg kan lite førstehjelp. Har aldri gått kurs, men vi hadde vel noe om det i grunnskolen.

Bor ved amb.sentral så liter jo på rask hjelp... men selvsagt, det holder jo ikke alltid.

Jeg er litt sånn "hysterisk" om det dukker opp noe, så jeg blir paralysert og vet ikke hva jeg skal gjøre, så da gjør jeg heller inget.

Alfa skrev:

Eg kan litt, men altfor lite. Eg har alltid meint at førstehjelp bør vere obligatorisk gjennom heile skuleløpet frå første klasse og ut vidaregåande. Mange liv kunne ha vore redda om førstehjelpa "sit i ryggmargen".

Enig!

Jeg har gått førstehjelpskurs i ungdommen, pluss at jeg hadde det som fag på skolen for en mannsalder siden. Jeg burde tatt et oppfriskningskurs!

Mitzya skrev:

Jeg kan lite førstehjelp. Har aldri gått kurs, men vi hadde vel noe om det i grunnskolen.

Bor ved amb.sentral så liter jo på rask hjelp... men selvsagt, det holder jo ikke alltid.

Jeg er litt sånn "hysterisk" om det dukker opp noe, så jeg blir paralysert og vet ikke hva jeg skal gjøre, så da gjør jeg heller inget.

Tips: Spør barnehagen om de kan arrangere et kurs for foreldrene!

Jeg kan førstehjelp ja. Det er jo ikke så vanskelig heller, det viktigste er ikke antall kompresjoner eller innpustninger, det viktigste er at det skjer noen kompresjoner og noen innpustninger. Og så er det viktig at man tar i hardt nok. Jeg har faktisk brekt ribben på gamle damer to ganger under hjertekompresjon, og det er litt ekkelt, men da vet man at man gjør det hardt nok ihvertfall.

Jeg har vært på 2-3 kurs i mitt liv, men ikke praktisert det. Så noe teori er det baki der, men om jeg får det til sånn "ordentlig", det vet jeg ikke.

Ja.
Min søster underviser i førstehjelp og brannskader på en statlig skole, så jeg har lært mye av henne.

Blånn skrev:

Egentlig burde det være obligatorisk en gang i året når man jobber med barn. Tror jeg er ganske god på teorien, men har vel egentlig ikke hatt mye bruk for det "live".

Jeg kan også teorien, men synes det er vanskelig med hjertekompresjoner. "Tenk om jeg trykker feil, trykker for hardt, for løst, knekker er ribben, osv."

Storebror satte en eplebit i halsen på ettårsdagen sin, men jeg handlet "riktig" helt på instinkt. Heldigvis.

Jeg kan litt, men vil gjerne lære mer. Prøver å få med resten av FAU på å arrangere et kurs for foreldrene, men det var det lite stemning for, gitt.

Ja, jeg kan førstehjelp. Er autorisert helsearbeider, jobber på et sykehus og har i tillegg vært aktiv i Røde Kors hjelpekors i ca 10 år.
Jeg vet hvordan jeg reagerer i en krisesituasjon, hos meg kommer panikken etterpå.