Hvorfor dreper menn?

Sitron skrev:

Jeg kan også drepe. Så bare pass dere.

OooooooooO!

Nå skjønte jeg den.

alfaCharlie skrev:

Jeg bare er så tøff.

But of course!

Kjempespennende tema! Jeg tror nok at hovedgrunnen til at det nesten bare er menn som begår partnerdrap er den "kulturelle mannen". Den som sier at en ekte mann ikke skal grine, alltid være tøff og kona skal være hans eneste venn. Kanskje er denne myten utdøende, men jeg er jaggu meg ikke sikker. Jeg var å så "Australia" her om dagen og det er jo en klassisk romantisk film (jeg syntes jo de hadde rappet hele "Mitt Afrika" om Karen Blixten, jeg da, selv om jeg bare har lest boken og ikke sett filmen.)

Det er kanskje feil å filosofere for mye over den sosiale virkeligheten på grunn av en film (men jeg så også noen som mente at "Død snø" var et tegn på at Norge ikke hadde tatt et oppgjør med 2.verdenskrig, så jeg kan da ikke være dårliger.) Men jeg opplever ikke det at menn er blitt mer "myke", og det er dette som gjør at jeg tror partnerdrap skjer.

Jeg tror at partnerdrap ikke er noe menn gjør for "morro", jeg tror ikke det er noen jævlige sadister som kværker kona si. Jeg tror det er vanlige menn, som er så presset og desperate at de ikke ser noen annen utvei. På samme måte som en tenårings som begår selvmord på grunn av en dålig eksamen ... Fortvilelsen er ekte nok, men problemet kan løses på mange måter. Og problemet oppstår nok først og fremst inni personene.

Jeg tror ikke noe på dette med bioliogi og fysisk styrke som forklaring på partnervold. I en del andre sammenhenger, ja. Men ikke når det kommer til partnervold. De fleste blir drept av våpen, dette er planlagte drap, ikke impulsive, voldelige utbrudd.

him - jeg er enig med deg i mye av det du skriver, men vil gjerne si noe om hvilke menn som begår drap.

Det er ikke alle menn som kan komme til et sånt punkt. De mennene som ender med å drpe partneren har stort sett alle utvist ønske om å forfølg eller skremme henne i forkant og utvist truende oppførsel. Og det er her jeg mener at det ligger den eneste mulige løsningen for å stoppe dævelskapet. Vi må finne ordninger som gjør at det plukkes opp idet samvlivsbruddet tar en vending mot truende eller ubehagelig oppførsel. Vi må klare å se forskjellen på en mann som er deppa fordi han blir forlatt og en som tar sine følelser for dette ut i å krenke hun som går.

Da kan vi avverge at det ender i drap.

smilefjes skrev:

Det er ikke alle menn som kan komme til et sånt punkt. De mennene som ender med å drpe partneren har stort sett alle utvist ønske om å forfølg eller skremme henne i forkant og utvist truende oppførsel.

Ja, slik jeg har oppfattet partnerdrap er det en ekstrem, men for de mennene som gjør det, en typisk reaksjon.

Jeg tror vi diskuterer forskjellige ting. Jeg diskuterer de psykologiske mekanismene som skaper partnerdrap, du diskuterer hvordan man kan stoppe det - helt konkret. Det er nok din diskusjon som er den som er viktig. I alle fall her og nå, jeg tror min diskusjon er den som er viktig på la oss si 30 år. 🙂

Du har rett i at det er to forskjellige retninger.

Men jeg tror (håper) ikke de mekanismene som fører leder veien til det ender i drap eller nesten ender i drap er tilstede i alle menn, eller i de fleste menn.

Jeg håper de aller fleste menn ikke kunne skadet noen uansett hvor deprimerte eller fortvilte eller sinte de blir?

Men så har vi da den gjengen som ikke har hemningene som skal til - de kan ende md drap. Jeg har en teori om at disse har til felles et veldig begrenset syn på andre menneskers integritet og rettigheter som egne individer. Jeg tror kanskje de ser seg selv en smule sentrert her i verden og at andre mennesker kun -eller ihvertfall til en viss grad - har den verdien de innehar i relasjon til dem selv.

smilefjes skrev:

Men jeg tror (håper) ikke de mekanismene som fører leder veien til det ender i drap eller nesten ender i drap er tilstede i alle menn, eller i de fleste menn.

Jeg tror at det må være flere faktorer til stede for at menn skal begå partnerdrap. Noen av disse faktorene tror jeg ligger i alle menn, mens noen faktorer bare er hos et fåtall. Og mange av faktorer er ytre faktorer som kommer tilfeldig.

smilefjes skrev:

Jeg håper de aller fleste menn ikke kunne skadet noen uansett hvor deprimerte eller fortvilte eller sinte de blir?

Her har vi forskjellig utgangspunkt. Jeg tror alle - og da mener jeg ikke alle menn, men alle mennesker - kan drepe under de "riktige" omstendighetene. Det er masse flotte menn og kvinner som dreper i krig, noen kvinner binder dynamitt på kroppen og sprenger seg selv i luften på en skolebuss. Jeg tror disse menneskene er som meg og deg - men at de har blitt utsatt for ting som gjør at de blir ekstreme. De som sendte folk inn i konsentrasjonsleirene var vanlige folk. Jeg føler meg ikke bedre enn en morder. Jeg har aldri utsatt noen for vold, men jeg er i motsetning til mange helt overbevist om at jeg kunne ha vært voldelig. Husker du den kunstutstillingen som var med barnebilder av mordere og offre? Den vakte stor oppsikt, og mange mislikte den. Men jeg opplever det som en kjerne av sannhet. Mennesker er ikke født som mordere, eller "onde". Ondskapen er noe vi alle må slåss, og det er hvilke våpen vi får gjenneom livet som avgjør hvem vi blir.

him skrev:

Jeg tror at partnerdrap ikke er noe menn gjør for "morro", jeg tror ikke det er noen jævlige sadister som kværker kona si. Jeg tror det er vanlige menn, som er så presset og desperate at de ikke ser noen annen utvei.

Jeg er dypt og fullstendig uenig med deg i dette. Jeg tror at de mennene som gjør dette absolutt ikke er vanlige menn som blir så presset og desperate. Jeg tror de er en undergruppe som for det første takler tap på en annen måte enn de mennene som er mer robust psykiske og for det andre har et annen type forhold til kona. Et forhold preget av likeverd og respekt betyr mindre risiko for kvinnen enn et forhold preget av vold og maktmisbruk. For det har ofte vært en historie om dette i forkant.

Eller mener du at alle menn har det i seg å misbruke og banke kona? Jeg tror absolutt ikke det og jeg tror i hvert fall ikke på at en forlengelse av dette, den ultimate voldshandling det er å drepe eksen at det er noe som alle menn har i seg at de kan gjøre.

Jeg liker heller ikke tanken om at "alle menn kan havne i den situasjonen" som arbeidshypotese, da jeg mener at det alminneliggjør den typen drap.

him - da vet jeg noe du ikke vet. Jeg vet at alle ikke har det i seg til å klare å bruke vold. Jeg har stått i en situasjon hvor jeg var fysisk sterkest. Hvor jeg hadde ryggen mot veggen og grunn til å frykte mer enn noen gang i hele mitt liv og tenkt bevisst at jeg skal slå så hardt jeg kan - virkelig klare å hamle opp - og ikke klart det. Jeg var så skuffet over at jeg ikke kunne det som noe menneske kan bli, jeg ønsket det så sterkt som man kan ønske det når man er mamma og vet at barna er i fare - men jeg kunne ikke.

Og jeg er ikke noe snilt lite lam, jeg er en sterk dame med mer enn nok temperament. Likevel kunne jeg ikke. Jeg tror de fleste er som meg når det virkelig kommer ned på bakkeplan.

Det jeg ser er en mangel på respekt for partneren sin i disse som begår drap eller andre overgrep. Den mangelen på respekt er ikke der i alle mennesker, og den tror jeg er grunnleggende.

Jeg er enig med Esme, og alt jeg vet om denne typen problemstillinger (drap og konebanking) viser at det er en spesiell type menn som gjør dette. Det er faktisk ingen fare for at min mann kommer til å banke og drepe meg.

Vi er likestilt, han er fin og frisk i hodet og løser disputter med ord. Han ser meg ikke som sin eiendom, men et jevnbyrdig individ, og samme hvor provoserende eller irriterende jeg kan være, så får jeg ikke en på kjeften. Han er heller ikke redd for hvordan andre ser på ham, er ikke redd for hva andre sier, er ikke narsissistisk eller har et oppblåst ego.

De fleste av oss er smurt inn i et så tykt lag med oppdragelse, kultur og norm rundt ikkevold, at vi ikke bikker over i voldsbruk, uansett hva som skjer. (Joda, ekstreme unntak finnes) Men det blir litt som foreldre som slår, de sier jo også at "hvis du hadde en så ulydig unge", "alle foreldre kan slå, bare de blir provosert nok, sinte nok eller er slitne nok". Det er ikke legitim argumentasjon.

Det er nemlig å gi skylden til offeret. Ungene til foreldre som slå er neppe mer provoserende enn barn av ikkevodelige foreldre. Konene til konebankerne er neppe mer provoserende enn oss andre. Konene til konebankerne er nemlig helt vanlige jenter. Å si at volden ligger latent i alle menn og utløses dersom de blir utsatt for en viss mengde provokasjon er å legge skylden på jentene. Og det er ikek deres skyld, man må få være så provoserende man vil. (Og de som blir slått blir slått ganske uten grunn.)

Forresten: Så dere Beck i går?

him - en ting til. Jeg greier ikke helt å forholde meg til begreper som ond. Jeg mener ikke at en mann som dreper kona si er ond. Han er en drittsekk i det han gjør, han er ikke helt patent osv, men ond blir vanskelig for meg for i ond bor det at man ikke har gode egenskaper. Det tror jeg de fleste mennesker har. Det er nettopp det som er greia. Hun som utsettes for trusler ser jo ikke trusselen isolert. Hun ser hele mannen og situasjonen samlet. Hun vet at han ikke er ond. At han er godt likt på jobben. At han er morsom og at han kjøper blomster på fredag og lager de nydeligste middager. Derfor klarer hun ikke å skjønne hva som skjer når alt dette rotes til med at han i tillegg truer henne.

Og han ser heller ikke seg selv som ond. Han ser seg selv som en god far, kollega, venn osv.

Men hvis ingen stopper tankekarusellen når en mann med liten respekt for andre er frustrert og i samlivsbruddssituasjon så kan han ende med å begå den ultimate onde handlingen. Men selv ikke etter det er han ond. Ihvertfall ikke slik jeg tenker at ond beskriver noe.

Esme skrev:

Eller mener du at alle menn har det i seg å misbruke og banke kona? Jeg tror absolutt ikke det og jeg tror i hvert fall ikke på at en forlengelse av dette, den ultimate voldshandling det er å drepe eksen at det er noe som alle menn har i seg at de kan gjøre.

Jeg prøve å beskrive hva jeg tror i innlegget etter. Jeg tror at det å være voldelig er noe vi alle har i oss. Jeg tror ikke på "onde" og "gode" mennesker. Det betyr ikke at jeg tror at alle kan bikke over og drepe partneren sin ved en skilsmisse.

Jeg tror som sagt at et partnerdrap er "siste steget på en lang vei". Slik at du (og smilefjes) har helt rett når dere sier at man kan se tegnene på forhånd, man kan "plukke ut" (om ikke med 100% treffsikkerhet) de mennene hvor dette kan skje.

Men jeg tror at grunnen til at folk i det hele tatt beveger seg inn på den veien skyldes faktorer som ligger i oss alle. Og det er det jeg diskuterer, begynnelsen av veien, ikke slutten. Og som jeg sa til smilefjes også - det er nok den diskusjonen dere har som er viktig her og nå. (Det at jeg personlig er mer opptatt av starten, går på andre ting.)

Esme skrev:

Jeg liker heller ikke tanken om at "alle menn kan havne i den situasjonen" som arbeidshypotese, da jeg mener at det alminneliggjør den typen drap.

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med at "alminneliggjør den typen drap". Dette er den alminnelige måten å bli drept på i Norge. De fleste som blir drept her i Norge blir drept som en følge av nære relasjoner. Vi har ikke folk som går berserk på trikken med gunner (og takk og lov for det). Jeg synes det er kjempeflott at det settes fokus på det, slik at folk (forhåpentligvis) får øynene opp for at dette er en mer reell trussel enn det å bli knivstukket på Karl Johan.

smilefjes skrev:

Og jeg er ikke noe snilt lite lam, jeg er en sterk dame med mer enn nok temperament. Likevel kunne jeg ikke. Jeg tror de fleste er som meg når det virkelig kommer ned på bakkeplan.

Jeg er dypt uenig. Det du gjør når du sier dette er at det er en grunnleggende forskjell mellom de personene som kan begå drap og de som ikke kan det. Jeg nekter for at det er slik. Hvis det er slik som du sier, så er for eksempel Afrikanere grunnleggende forskjellig fra oss. Hvordan vil du ellers forklare seksuell vold brukt som et våpen i krig?

smilefjes skrev:

Det jeg ser er en mangel på respekt for partneren sin i disse som begår drap eller andre overgrep. Den mangelen på respekt er ikke der i alle mennesker, og den tror jeg er grunnleggende.

Nei, dette er skapt i barnet fra det er født. Hvis det du sier stemmer, så vil dette være i personen fra vedkommende er nyfødt. Da vil vi ha et barn som kommer ut av mors liv og som mangler noe. Et potensielt farlig menneske.

Madam Mim skrev:

Jeg er enig med Esme, og alt jeg vet om denne typen problemstillinger (drap og konebanking) viser at det er en spesiell type menn som gjør dette.

Ja, men det jeg diskuterer er om dette er en spesiell type menn fordi de er slik eller om dette er en spesiell type menn, fordi de er blitt slik. Og jeg hevder det siste.

Jeg tror en grunn til at endel menne bruker vold mot partner er følelsen av kontroll. Jeg tror også at elementet av kontroll over familie er en avgjørende faktor i familietragedier der mann tar liv av seg selv, kone og barn.

Kvinner tror jeg også har lettere for å søke hjelp i situasjoner der livet blir komplisert (kanskje med unntak av situasjoner med vold i familien). Disse mennene som dreper tror jeg er tikkende bomber. De stenger inne følelser, fustrasjoner og sinne.

Det at endel menn tyr til vold tror jeg er kulturellt betinget. Mannen sin rolle som jeger og kriger har lært mannen å kunne ty til vold i desperate situasjoner, eller situasjoner der de føler seg angrepet (psykisk også).

him skrev:

Jeg prøve å beskrive hva jeg tror i innlegget etter. Jeg tror at det å være voldelig er noe vi alle har i oss. Jeg tror ikke på "onde" og "gode" mennesker. Det betyr ikke at jeg tror at alle kan bikke over og drepe partneren sin ved en skilsmisse.

Jeg tror det finnes onde mennesker. Det er en av erfaringene jeg har fått etter at jeg begynte i helsevesenet. Det finnes mennesker som får glede og tilfredsstillelse av å gjøre onde handlinger mot andre og som ikke har et fnugg av empati. De er sjeldne, men de finnes. Men det er en digresjon.

him skrev:

Jeg tror som sagt at et partnerdrap er "siste steget på en lang vei". Slik at du (og smilefjes) har helt rett når dere sier at man kan se tegnene på forhånd, man kan "plukke ut" (om ikke med 100% treffsikkerhet) de mennene hvor dette kan skje.

Men jeg tror at grunnen til at folk i det hele tatt beveger seg inn på den veien skyldes faktorer som ligger i oss alle. Og det er det jeg diskuterer, begynnelsen av veien, ikke slutten. Og som jeg sa til smilefjes også - det er nok den diskusjonen dere har som er viktig her og nå. (Det at jeg personlig er mer opptatt av starten, går på andre ting.)

Jeg tror starten for å si det sånn, er de som ikke har særlig respekt for andre, og da heller ikke kona eller samboeren. Jeg tror mange av disse heller ikke har så mye selvrespekt, men en del har det. Kjønnsrollene ligger fortsatt i oss, og det er en god del menn som liker å ha en kone eller samboer, men som ikke ønsker en jevnbyrdig partner. De liker å ha noen å kose med og ligge med, men de har ikke spesielt respekt for henne. Noen har enda sterkere motvilje mot at hun skal bekrefte sin individualitet, hun skal ikke ha noen egne ønsker eller meninger og aldri aldri utfordre ham. En mening som han ikke forstår eller har godkjent, blir en trussel.

For at man skal bli sint og forbannet over at kona/samboer reiser i fra deg, så ligger det et element av at hun har gjort noe for å være slem mot mannen. Det at hun har egne meninger og egne ønsker er noe hun har for å være slem, ikke fordi hun har egne meninger fordi hun er en person som alle andre.

him skrev:

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med at "alminneliggjør den typen drap". Dette er den alminnelige måten å bli drept på i Norge. De fleste som blir drept her i Norge blir drept som en følge av nære relasjoner. Vi har ikke folk som går berserk på trikken med gunner (og takk og lov for det). Jeg synes det er kjempeflott at det settes fokus på det, slik at folk (forhåpentligvis) får øynene opp for at dette er en mer reell trussel enn det å bli knivstukket på Karl Johan.

Det jeg mener med alminneliggjøring er at siden det hele tiden blir fremstilt i media blant annet som at dette er noe enhver mann kan gjøre, så ligger det en forståelse i det og en unnskyldning i det, og jeg synes det skyldiggjør offeret.

him skrev:

Ja, men det jeg diskuterer er om dette er en spesiell type menn fordi de er slik eller om dette er en spesiell type menn, fordi de er blitt slik. Og jeg hevder det siste.

Jeg vet ikke om de er født slik eller om de ble slik på veien. Det jeg vet er at de kan ting jeg ikke kan. Jeg klarer ikke å gå løs på noen. De klarer. De ser ikke på det som noe stort problem engang - det er en stor forskjell. Men når forskjellen kom vet jeg ikke.

Esme skrev:

Jeg tror det finnes onde mennesker. Det er en av erfaringene jeg har fått etter at jeg begynte i helsevesenet. Det finnes mennesker som får glede og tilfredsstillelse av å gjøre onde handlinger mot andre og som ikke har et fnugg av empati. De er sjeldne, men de finnes. Men det er en digresjon.



Jeg tror starten for å si det sånn, er de som ikke har særlig respekt for andre, og da heller ikke kona eller samboeren. Jeg tror mange av disse heller ikke har så mye selvrespekt, men en del har det. Kjønnsrollene ligger fortsatt i oss, og det er en god del menn som liker å ha en kone eller samboer, men som ikke ønsker en jevnbyrdig partner. De liker å ha noen å kose med og ligge med, men de har ikke spesielt respekt for henne. Noen har enda sterkere motvilje mot at hun skal bekrefte sin individualitet, hun skal ikke ha noen egne ønsker eller meninger og aldri aldri utfordre ham. En mening som han ikke forstår eller har godkjent, blir en trussel.

For at man skal bli sint og forbannet over at kona/samboer reiser i fra deg, så ligger det et element av at hun har gjort noe for å være slem mot mannen. Det at hun har egne meninger og egne ønsker er noe hun har for å være slem, ikke fordi hun har egne meninger fordi hun er en person som alle andre.



Det jeg mener med alminneliggjøring er at siden det hele tiden blir fremstilt i media blant annet som at dette er noe enhver mann kan gjøre, så ligger det en forståelse i det og en unnskyldning i det, og jeg synes det skyldiggjør offeret.

Jeg får ikke prikket deg. Jeg er så uendelig enig i det du sier - spesielt det med respekt. Det er en viktig nøkkel å se andre med respekt, å tro at verden ikke roterer rundt egen akse og å se andre som hundre prosent selvstendige individer med helt egne rettigheter som ikke er en avlegger av ham og hans vilje/rettigheter osv.

him skrev:

Ja, men det jeg diskuterer er om dette er en spesiell type menn fordi de er slik eller om dette er en spesiell type menn, fordi de er blitt slik. Og jeg hevder det siste.

Jeg tenker at enkelte har en medfødt personlighet som, om man ikke får en svært god og trygg oppdragelse, gir høy risiko for å oppføre seg sånn. Og så tror jeg at kjønnsrollene har en uheldig påvirkning. Men jeg tror uansett at de mennene som gjør slikt, så blir grunnlaget lagt i oppvekst, det er personligheten når de har blitt voksne som er risikofaktoren. Jeg tror ikke at en mann som ellers er normal i hodet kan bli sånn i femtiårsalderen for å si det sånn. Han politimannen fra Tromsø har nok hatt et uggent forhold til kvinner i hele sitt voksne liv.