Sminkekurs for preteens?

Jeg forsøker å kommentere så lite som mulig nå (selv om det tidvis er vanskelig). Men jeg kunne vinkle det sånn: "Jeg ser at sminke tydeligvis er viktig for deg. Kanskje du kunne tenke deg å lære litt mer om hvordan det gjøres av noen som er skikkelig flinke?" Da ville det trolig oppfattes som en premie og tips og råd fra en profesjonell vil hun høre mer på enn meg.

Hvilke argumenter bruker man egentlig for å nekte barn å sminke seg? Når barnet smeller til med "men DU sminker deg jo!",og "jo, men jeg er voksen, du er barn" aldri i livet vil fungere? Jeg ser i krystallkulen min at dette vil bli en reell problemstilling om ikke så alt for lang tid her i huset, og jeg har allerede tatt frøkna, som blir 8 i juli, i å snike med seg avlagte leppestifter fra meg ut av huset.

Mine barn kan aldri argumentere med at jeg sminker meg.

Barn er forskjellige, det er ulike ting som virker. Jeg synes en positiv vinkling på kurs høres smart ut, selv om jeg i prinsippet er enig i at 12-åringer burde vente litt. Det er bare ikke alltid prinsipper funker i praksis.

Nera skrev:

Hvilke argumenter bruker man egentlig for å nekte barn å sminke seg? Når barnet smeller til med "men DU sminker deg jo!",og "jo, men jeg er voksen, du er barn" aldri i livet vil fungere? Jeg ser i krystallkulen min at dette vil bli en reell problemstilling om ikke så alt for lang tid her i huset, og jeg har allerede tatt frøkna, som blir 8 i juli, i å snike med seg avlagte leppestifter fra meg ut av huset.

Det finnes mange gode argumenter, for det er vitterlig forskjell på voksne og barn. Men som du skjønner, så er dette en kamp jeg ikke har valgt å ta. Min har tøysesminka seg siden førsteklasse. Da fikk hun ikke gå ut med sminke på, men etterhvert mistet vi noe av den kontrollen. Og så ble jeg stående der og lure på hvor viktig dette var for meg? Min konklusjon ble altså at jeg heller ville fokusere på skikkelig oppførsel, kosthold og lekser.

Noen unger tester veldig mange flere grenser enn andre. Jeg har to unger, og minstemann har ikke skjønt hva det vil si å opponere.

Blå skrev:

Sist gang jeg sa det ble jeg anklaget for å være en jåledukke som bare så mine døtre som mine personlige pynteprosjekter.

Det var jammen dagens festligste.

Tenkte akkurat på å komme med samme forslag. Vi får være jålete sminkedukker sammen.

Tjorven skrev:

Jeg forsøker å kommentere så lite som mulig nå (selv om det tidvis er vanskelig). Men jeg kunne vinkle det sånn: "Jeg ser at sminke tydeligvis er viktig for deg. Kanskje du kunne tenke deg å lære litt mer om hvordan det gjøres av noen som er skikkelig flinke?" Da ville det trolig oppfattes som en premie og tips og råd fra en profesjonell vil hun høre mer på enn meg.

Og i tillegg "får" hun produkter for 500 kr.

Tjorven skrev:

Det finnes mange gode argumenter, for det er vitterlig forskjell på voksne og barn. Men som du skjønner, så er dette en kamp jeg ikke har valgt å ta. Min har tøysesminka seg siden førsteklasse. Da fikk hun ikke gå ut med sminke på, men etterhvert mistet vi noe av den kontrollen. Og så ble jeg stående der og lure på hvor viktig dette var for meg? Min konklusjon ble altså at jeg heller ville fokusere på skikkelig oppførsel, kosthold og lekser.

Noen unger tester veldig mange flere grenser enn andre. Jeg har to unger, og minstemann har ikke skjønt hva det vil si å opponere.

Jeg mistenker at jeg også kommer til å ende der. Snuppa er så tøff hjemme (og til tider temmelig frekk i kjeften, spesielt mot meg), men ute er hun stille og litt utrygg, så egentlig burde jeg kanskje heller fokusere på de viktige tingene. Vi har allerede latt henne gå i kostymer på skolen (typ sirkusakrobatkjole og sånt), så vi har vel firt på en del ting allerede, men der har vi sett på det som at hun begynner å bli litt tryggere og tør å være seg selv også offentlig. Hun har også allerede hatt rosa hår i nederste halvdel av håret, og det hadde nok også mange nektet en 7-åring, men for meg går det på "ting som ikke er viktig"-kontoen.

tink skrev:

Det var jammen dagens festligste.

Tenkte akkurat på å komme med samme forslag. Vi får være jålete sminkedukker sammen.

Det synes jeg var en veldig presis beskrivelse av oss to.

Nera skrev:

Hvilke argumenter bruker man egentlig for å nekte barn å sminke seg? Når barnet smeller til med "men DU sminker deg jo!",og "jo, men jeg er voksen, du er barn" aldri i livet vil fungere? Jeg ser i krystallkulen min at dette vil bli en reell problemstilling om ikke så alt for lang tid her i huset, og jeg har allerede tatt frøkna, som blir 8 i juli, i å snike med seg avlagte leppestifter fra meg ut av huset.

Man kan jo si noe om at man ikke vil at hun skal bli tatt for å være mye eldre enn hun er for da kan hun komme opp i vanskelige situasjoner?
Vet ikke jeg altså. Har lite erfaring men tenåringer bortsett fra å ha vært en selv.

Jeg husker at det var en del som sminket seg regelmessig siste året på barneskolen og nå har også lillesøster (snart 14) mange venninner som ikke viser seg utenfor huset uten sminke, inkludert om de skal på slalåm eller annen sport. Ingen av mine er der. Storesøster sminker seg en sjelden gang til selskaps og lillesøster bruker ingenting. Akkurat der er jeg faktisk litt overrasket. Hun var opptatt av sminke som liten og har alltid vært glad i neglelakk, men sminke har aldri blitt en greie. I motsetning til storesøster så har hun faktisk noen venninner som er opptatt av sminke, så nå er det blitt sånn at de samler seg hos en før skolefester og så er det en som sminker alle. Og det er overraskende hvor mye voksnere hun ser ut.

Jeg innrømmer at jeg synes at det er deilig at de ikke har kommet inn i den avhengigheten av sminke som mange har. Og som jeg selv hadde i den alderen, ungdomsskolen er den eneste perioden i livet er jeg sminket meg fast. Samtidig så er jeg enig med Tjorven at det er en ganske liten kamel å svelge.

frukt skrev:

Man kan jo si noe om at man ikke vil at hun skal bli tatt for å være mye eldre enn hun er for da kan hun komme opp i vanskelige situasjoner?

Det er IKKE et argument jeg ville ha brukt. At hun vil kunne bli tatt for å være mye eldre er i hennes verden utelukkende et kompliment av dimensjoner.

Tjorven skrev:

Mørkebrune mordersnegler Ja, det er akkurat det det tidvis ser ut som, men det er altså jeg som "ikke skjønner noen ting om hva som faktisk er kult" :dramaqueen"

Jeg får huske å ta bilde av det en dag det er ekstra ille og vise henne det om en 5-10 års tid.

Jeg sluttet å forstå meg på øyenbryn på nittitallet, da folk fjernet hele øyenbrynet og tegnet på en syltynn strek litt over der øyenbrynet engang hadde vært. Nå har jeg bare gitt opp, ler og rister på hodet, og lurer på hva neste fase blir. Jeg har vært med lenge nok til å innse at alt går i faser, og alt går over - i noe annet. Nå venter jeg tålmodig til den "interessante" rysje- og blomsterperioden på klær skal gå over. Øynebryn slipper jeg heldigvis å forholde meg til, for de er jo der, og jeg gjør hva jeg vil med dem. Men klær må jeg ha.

Jeg synes ikke det er så absurd at en bråmoden 12-åring har lyst til å sminke seg på daglig basis, og heller ikke at de kliner på for mye en periode, og nekter å ta imot råd fra foreldre. Jeg synes heller ikke det er rart at foreldrene gir opp kampen til fordel for andre kamper. Det som skurrer litt mer i mine ører er å ta med ungen til en profesjonell sminkør, fordi hun, i foreldrenes øyne, ikke sminker seg pent nok. Men hvis det er noe som står på ønskelista hennes er det jo noe helt annet, da er jo et sånt kurs en kjekk gave å gi i en eller annen anledning.

Tjorven skrev:

Mørkebrune mordersnegler Ja, det er akkurat det det tidvis ser ut som, men det er altså jeg som "ikke skjønner noen ting om hva som faktisk er kult" :dramaqueen"

Jeg får huske å ta bilde av det en dag det er ekstra ille og vise henne det om en 5-10 års tid.

Men altså, eg trur det er det som faktisk er kult, uansett kor stygt det er. På min lokale Kicks-butikk går dei førti år gamle damene som jobber der rundt med slike øyenbryn. Og det ser verre ut enn trendy tenåringer. Sjølv har eg gjort nokre forsøk på å ha ein alvorleg samtale med ein 23-år gammal sjukepleiaratudent med "fjær"-bryn (http://www.marieclaire.com/beauty/news/a26473/feather-brows/)
men eg sleit seriøst med å ta henne på alvor.

Nå er dette i ferd med å bli eit slik "ungdommen nutildags"-innlegg, men viss jenta vil ha trendy øyenbryn, trur eg ikkje det hjelp å sende henne på sminkekurs. Det er nemlig det som er kult nå, uansett korleis det ser ut.

"Jeg er voksen, du er barn" fungerer da? Det er ganske mange ting voksne gjør som barn ikke kan/bør gjøre, og det trenger barn å lære. Selv om de blir sure og livet er mer behagelig hvis de får gjøre som de vil.

rine skrev:

"Jeg er voksen, du er barn" fungerer da? Det er ganske mange ting voksne gjør som barn ikke kan/bør gjøre, og det trenger barn å lære. Selv om de blir sure og livet er mer behagelig hvis de får gjøre som de vil.

Det er ikke et egentlig argument. Jeg vil gjerne presentere noe som har en logisk forankring, men noen ganger er det veldig vanskelig, som når man får spørsmål om hvorfor voksne (jeg) kan drikke Pepsi Max på en hverdag.

Men da må det jo være reellt, rine. Det er ingen grunn til at voksne bør sminke seg og ingen grunn til at barn ikke kan.

Input skrev:

Men da må det jo være reellt, rine. Det er ingen grunn til at voksne bør sminke seg og ingen grunn til at barn ikke kan.

Nettopp, og jeg vil helst presentere argumenter, ikke bare si "fordi du ikke kan/jeg har bestemt det".

Input: Jeg sa da ikke at voksne bør sminke seg, hvor leste du det? Jeg er ikke så opptatt av at grunnen til at barn ikke får lov til enkelte ting må være svært tyngende. Høye hæler, tatoveringer, sminke? For meg ville det holdt at "jeg er din mor og jeg synes at slike ting skal man vente med til man er tenåringer", hud og kviser, se eldre ut enn man er, ryggplager, infeksjoner etc, ville jeg nok tatt med, men i vårt hjem må barna noen ganger akseptere at noen "morsomme" ting tilhørerer voksenlivet eller ungdomstiden. Jeg sier ikke at barna mine uten videre aksepterer (som at de ikke diskuterer) "fordi jeg sier det", men det må de jo bare. Vanskeligere nå som de er tenåringer, selvsagt, men barneskolebarn bør og skal det faktisk gå an å bestemme ganske mye over.

Jeg er jo klar over at mange av dagens foreldre lar barna overkjøre seg totalt, med mindre det handler om lovbestemte ting som bilkjøring og alkohol, men jeg vil slå et slag for å sette ned foten i enkelte andre sammenhenger også.

Jeg er helt enig med deg rine i at det kan nektes. Spørsmålet er om det er en viktig sak som skal nektes eller ikke. Det er noe jeg aldri har trengt å ta stilling til, men jeg tror faktisk at det er en av de kampene jeg ikke ville tatt dersom det hadde vært en utfordring. Mest fordi det at man ikke skal sminke seg før ungdomsskolen er en sosial konvensjon og at det ikke har noen stor betydning den ene eller den andre veien. Sminke er ikke skadelig på unge fjes. Bare stygt, og om de vil se mindre pene ut enn de ellers gjør så er ikke det et veldig stort problem.

Jeg har tenkt tilbake og husker at det var forbud mot sminke på min barneskole. Og det at jeg husker det godt betyr jo at dette var et spørsmål som ble diskutert også på 70-tallet.

Heldigvis er det mye mellom å la seg overkjøre totalt og en totalitær foreldreutøvelse. Jeg er neppe i kategorien som lar seg overkjøre totalt, men jeg tror også at en "sånn er det bare fordi jeg bestemme"-tilnærming vil føre til, for eksempel, at ungene går hjemmefra usminket, sminker seg på vei til skolen, vasker det av igjen etter skolen og kommer hjem igjen usminket. Jeg ønsker virkelig ikke en sånn type relasjon til barnet mitt.

Dessuten anerkjenner jeg behovet for å uttrykke seg. Jeg kan nekte høye hæler fordi jeg oppriktig mener det er skadelig for kroppen, og i hvert fall for en kropp i vekst, men det finnes ingen rasjonelle grunner for å nekte sminke, stygg hårfarge eller klær jeg ikke hadde valgt selv.