Spinnoff - sydentur med surt barn

Jeg synes det er en uting å mene en hel masse om hva andre bruker ferien til. I hvert fall å ha innvendinger eller snakke NED andres valg. Jeg bryr meg selvsagt ikke om hva andre gjør, men er ærlig hvis noen spør meg om MINE feriepreferanser - og er ærlig på hvorfor jeg velger et ene fremfor det andre.

Ungene har selvsagt hatt ferieformer utifra (særlig) mine og mannens valg og ønsker. Vi har jobber og hverdager som ikke innebærer (sikker) fri i helger eller 8-16 i uka, så i mine 3 tilmålte ferieuker ønsker jeg å være litt utilgjengelig uten mulighet til å "skulle bare"... Jeg er skikkelig dårlig på å slappe av hjemme, og vi drar derfor av gårde etter mitt ønske. Jeg ønsker helst sol og varme, men hvilket land, eller om det er charter eller ikke er meg revnende likegyldig - jeg er og blir turist uansett hvor jeg reiser. Ungene er mer fleksible enn meg.

Blondie skrev:

Det er nettopp slike uttalelser som får mange voksne og barn til å føle seg skikkelig dritt. Helt på ekte. For meg handler det ikke om å være beintøff på prioriteringer heller, det er bare ikke noe feriebudsjett. Det er bemerkelsesverdig mange som skal mene noe om det. Bare denne uka har jeg måttet diskutere dette flere ganger.

(Og det handler ikke om deg spesifikt, Løve, men holdninger som er gjengs i store deler av samfunnet. Vi har jo beviselig ferie selv om vi må være hjemme. Alle er forskjellige).

Jeg skjønner hva du mener, men mener likevel at du bommer litt her og er unødvendig hårsår. Jeg opplever ikke at Løve sier at det å ha råd til ferie handler om prioriteringer for alle. Bare at det gjorde det hos dem, da hun vokste opp. Du leser det trolig litt annerledes hvis det skrives om slik:

"Da jeg vokste opp var foreldrene mine nødt til å prioritere hardt for at vi skulle få råd til å dra på ferie. I starten hadde vi bare råd til biltur med telt, men med tiden bedret økonomien seg, og vi fikk råd til andre typer ferie."

For det er omtrent slik jeg leser innlegget hennes.

Jeg vokste også opp med foreldre med svært anstrengt økonomi. Vi kjørte med bil fra Nord-Norge til Sør-Norge for å besøke familie om somrene (det gikk an siden vi bodde gratis hos mine besteforeldre, og bare bidro til daglig mathandel, spise ute og den slags luksus var noe som aldri skjedde). Men for oss var det omtrent en amerikareise, og det var den beste ferien vi kunne tenke oss. Men i motsetning til hos Løve så bedret aldri økonomien seg for mine foreldre, snarere tvert om. De ble skilt, og min far pådro seg stor gjeld (samme renteøkning på åttitallet som rammet Appelsins familie) og gikk praktisk talt personlig konkurs. Min mor hadde kun en helt minimal inntekt. Så da var det aldri snakk om noen ferie, da måtte det knallharde prioriteringer til for å dekke faste utgifter, og i tillegg prøve å få råd til mat og det mest nødvendige av klær.

Men da var jeg samtidig i en alder (vgs) hvor det ikke lenger var så ettertraktet å feriere med foreldre, og jeg ville uansett heller ha sommerjobb. Hadde sommerjobb på turisthytte i Rondane, hvor en hel gjeng med ungdommer både bodde og jobbet hele sommeren, så det var litt ferieopplevelse det også. Mye fjellturer, mye festing, mye jobbing.

Billa skrev:

Jeg synes det er en uting å mene en hel masse om hva andre bruker ferien til. I hvert fall å ha innvendinger eller snakke NED andres valg. Jeg bryr meg selvsagt ikke om hva andre gjør, men er ærlig hvis noen spør meg om MINE feriepreferanser - og er ærlig på hvorfor jeg velger et ene fremfor det andre.

Ungene har selvsagt hatt ferieformer utifra (særlig) mine og mannens valg og ønsker. Vi har jobber og hverdager som ikke innebærer (sikker) fri i helger eller 8-16 i uka, så i mine 3 tilmålte ferieuker ønsker jeg å være litt utilgjengelig uten mulighet til å "skulle bare"... Jeg er skikkelig dårlig på å slappe av hjemme, og vi drar derfor av gårde etter mitt ønske. Jeg ønsker helst sol og varme, men hvilket land, eller om det er charter eller ikke er meg revnende likegyldig - jeg er og blir turist uansett hvor jeg reiser. Ungene er mer fleksible enn meg.

Jeg opplever ikke at noen her har snakket ned andres valg, eller ment noe om hva andre bruker ferien til. Oppfatter du det slik altså?

My skrev:

Jeg opplever ikke at noen her har snakket ned andres valg, eller ment noe om hva andre bruker ferien til.

Nei, ikke HER - men jeg leste at f.eks Blondie stadig sto midt i problematikken i RL. Det er kjedelig når man selv ikke er der at man p.t. kan velge NOE fremfor noe ANNET, og ufint av de rundt når man vel er informert om at situasjonen kanskje ikke er ideell.

Billa skrev:

Nei, ikke HER - men jeg leste at f.eks Blondie stadig sto midt i problematikken i RL. Det er kjedelig når man selv ikke er der at man p.t. kan velge NOE fremfor noe ANNET, og ufint av de rundt når man vel er informert om at situasjonen kanskje ikke er ideell.

Åja sånn ja, ja det er jeg hjertens enig med deg i. Trodde det var et innspill til innleggene fra brukerne her.

Jeg opplever også å måtte forsvare/forklare våre valg, fordi vi reiser mye. Forsvaret bunner ikke i miljø i forbindelse med flyreiser, men at enkelte mener at vi bruker for mye penger på reising. Jeg har bl.a måtte forsvare at vi ikke har båt, asfalt eller belegningsstein, for det er visst en mye mer fornuftig prioritering eller investering.

007 skrev:

Jeg opplever også å måtte forsvare/forklare våre valg, fordi vi reiser mye. Forsvaret bunner ikke i miljø i forbindelse med flyreiser, men at enkelte mener at vi bruker for mye penger på reising. Jeg har bl.a måtte forsvare at vi ikke har båt, asfalt eller belegningsstein, for det er visst en mye mer fornuftig prioritering eller investering.

Interessant hva folk bryr seg med 😕

Billa skrev:

Interessant hva folk bryr seg med 😕

Ja, ikke sant?

Vi har noen i vår krets som aldri drar på ferie eller gjør noe som helst (virkelig) med sine 3 barn som alle er i barneskolealder. Jeg tenker det er litt synd, for barna har ingen ting å fortelle om til sine skolevenner, men det er kanskje ikke et så stort problem egentlig? For meg er det ikke blånøye hva man gjør, men at man får noen opplevelser utenom hverdagen må vel være kjekt for de fleste.

Jeg har både vokst opp med og vært en forelder som ikke hadde noe å prioritere til ferie. Som barn var det ikke egentlig noen big deal, det var før alle andre begynte å reise så ekstremt mye. Som voksen og som forelder har jeg fått høre mye rart, blandt annet enn medstudent som høylytt kommenterte at det var utrolig synd på sønnen min som ikke hadde hatt (behov) for pass i sitt da 6-årige liv. Hun mente det grenset til omsorgssvikt. Nå har jeg svigerforeldre som har hytte på fjellet og som helst ville hatt oss der hele tiden, så vi er der mye, og jeg er opptatt av å fortelle sønnen min at vi er ekstremt heldige som har en slik mulighet.

Forøvrig er vi veldig forskjellige. Jeg skulle gjerne reist mer, hadde jeg ikke vært så hardt rammet av klimasamvittighet at jeg ikke kan fly. Men å aldri ha en eneste feriedag hjemme høres helt grusomt ut. Måtte jeg velge mellom å aldri reise eller aldri være hjemme i ferie, hadde jeg valgt det første og det hadde vært et veldig lett valg.

Mente du egentlig omvendt Input, at du ville valgt å aldri reise?

Poenget mitt er ikke mest at jeg står i det nå, det kommer til å gå over. Det er mange som vil ha det slik hvert eneste år, jeg var et slikt barn i hele oppveksten.

Det er så mange holdninger og sleivkommentarer som stigmatiserer denne problematikken.

Jeg opplever sjelden at folk kritiserer andre for ferievalgene deres om hvorvidt man er hjemme, på norgesferie eller til utlandet. Men jeg har opplevd flere ganger at folk unnskylder seg dersom de ikke prioriterer/har råd til utenlandsferie. Og for meg føles da fort samtalen litt klein, som at de tenker at jeg dømmer dem fordi de ikke har råd, heller vil bruke ferien til å besøke familie i Norge eller kanskje har heller prioritert bolig eller ny bil det året. Mens det for meg bare var vanlig småprat om ferien.

zinatara skrev:

Jeg opplever sjelden at folk kritiserer andre for ferievalgene deres om hvorvidt man er hjemme, på norgesferie eller til utlandet. Men jeg har opplevd flere ganger at folk unnskylder seg dersom de ikke prioriterer/har råd til utenlandsferie. Og for meg føles da fort samtalen litt klein, som at de tenker at jeg dømmer dem fordi de ikke har råd, heller vil bruke ferien til å besøke familie i Norge eller kanskje har heller prioritert bolig eller ny bil det året. Mens det for meg bare var vanlig småprat om ferien.

Opplever ofte det samme. Men det gjelder andre typer ferie også. En del unnskylder seg fordi de skal på charterferie, og må forklare i hvilken grad de hadde behov for at det skulle være enkelt og avslappende. Og i det siste har jeg hørt flere ha behov for å unnskylde og forklare hvorfor de skal ta fly på grunn av klimaproblematikken, og min kollega ser virkelig ille berørt ut hver gang hun blir nødt til å fortelle at hun skal på cruise. Selv om jeg aldri har hørt noen kritisere det.

Jeg har også inntrykk av at voksne er mer opptatt av dette enn ungene. Flere unger vi har hatt på besøk har svart at de ikke vet hvor de skal i ferien, "sikkert på hytta ", besøke besteforeldre, "ikke noe planlagt, men kanskje en tur et sted senere", og den siste 12-åringen vi hadde på besøk skulle kjøre en tur til Sverige, men skulle være hjemme resten av ferien fordi hunden får valper. Mens andre forteller at de skal til syden eller på eksotiske steder. Men de virker ganske avslappet i forhold til det hele, og det er lite misunnelse å spore. Ungene mine virker heller ikke spesielt opptatt av hva vennene skal i feriene sine, tror ikke de vet hva de fleste skal heller. De er mest opptatt av hvem som er hjemme, som de kan treffe, nå som vi er hjemme.

Jeg skal være hjemme i år. Litt fordi jeg har fått baksmell på skatten, og derfor ikke har råd til de store greiene. Men mest fordi jeg elsker å være hjemme, jeg har ikke noe behov for å reise bort hvert år. Ungene kommer seg bort fordi de skal til faren sin, men også de hadde syns det var helt greit å være hjemme, de syns det er godt å bare slappe av og ikke gjøre så mye når det er ferie.

Og jo, det er mange som kommenterer det, og syns synd i meg, og som ikke forstår at jeg velger det selv. Vi kunne kjørt og besøkt venner, jeg hadde klart å skrape sammen penger nok til litt camping, men jeg har ikke lyst, jeg har lyst til å være hjemme.

Blondie skrev:

Det er nettopp slike uttalelser som får mange voksne og barn til å føle seg skikkelig dritt. Helt på ekte. For meg handler det ikke om å være beintøff på prioriteringer heller, det er bare ikke noe feriebudsjett. Det er bemerkelsesverdig mange som skal mene noe om det. Bare denne uka har jeg måttet diskutere dette flere ganger.

(Og det handler ikke om deg spesifikt, Løve, men holdninger som er gjengs i store deler av samfunnet. Vi har jo beviselig ferie selv om vi må være hjemme. Alle er forskjellige).

Jeg tenkte faktisk litt på det idet jeg skrev - burde kanskje sterkere understreket at dette gjaldt vår familie og selvsagt ikke gjelder for alle.

My skrev:

Opplever ofte det samme. Men det gjelder andre typer ferie også. En del unnskylder seg fordi de skal på charterferie, og må forklare i hvilken grad de hadde behov for at det skulle være enkelt og avslappende. Og i det siste har jeg hørt flere ha behov for å unnskylde og forklare hvorfor de skal ta fly på grunn av klimaproblematikken, og min kollega ser virkelig ille berørt ut hver gang hun blir nødt til å fortelle at hun skal på cruise. Selv om jeg aldri har hørt noen kritisere det.

Jeg har også inntrykk av at voksne er mer opptatt av dette enn ungene. Flere unger vi har hatt på besøk har svart at de ikke vet hvor de skal i ferien, "sikkert på hytta ", besøke besteforeldre, "ikke noe planlagt, men kanskje en tur et sted senere", og den siste 12-åringen vi hadde på besøk skulle kjøre en tur til Sverige, men skulle være hjemme resten av ferien fordi hunden får valper. Mens andre forteller at de skal til syden eller på eksotiske steder. Men de virker ganske avslappet i forhold til det hele, og det er lite misunnelse å spore. Ungene mine virker heller ikke spesielt opptatt av hva vennene skal i feriene sine, tror ikke de vet hva de fleste skal heller. De er mest opptatt av hvem som er hjemme, som de kan treffe, nå som vi er hjemme.

Vi er bra ute å kjøre når folk unnskylder seg for å dra på charter i staden for landsby til landsby i Italia på pittoreske pensjonat Men er heilt enig, eg høyrer også mykje "Vi skal berre sette oss på et fly og dra til et hotell og sole oss. Ikkje så spennende men deilig for ungane"

Tenåringane rundt meg er i alle fall veldig opptatt av det, mykje meir enn oss foreldre får eg inntrykk av. Det er jaggu mykje som skal til for at dei snakke om ferien sin med entusiasme, nærmaste eg har hørt er han som er seks veker med familien over heile USA. Ganske så trist i grunn.

Ja, tenåringene er nok hakket mer opptatt av det enn de som er i barneskolealder. Tenåringene er vel jevnt over ganske opptatt av å hevde seg og imponere hverandre. Det skal ellers mye til at de snakker om noe som helst med særlig entusiasme, bortsett fra når det gjelder ting de gjør med venner. Men det trenger ikke bety at de ikke er fornøyd. De bare demper det ned i tilfelle vennene ikke skal synes det er kult nok. Husker det godt selv også, hvordan vi i den alderen f.eks snakket ned de nye klærne vi hadde fått oss, mens vi innerst inne var sprekkferdige av stolthet.

My skrev:

Mente du egentlig omvendt Input, at du ville valgt å aldri reise?

Haha, ja. Har endret det nå. Skrev innlegget litt i halvsøvne og redigerte seks ganger før det ble neste riktig....

My skrev:

Ja, tenåringene er nok hakket mer opptatt av det enn de som er i barneskolealder. Tenåringene er vel jevnt over ganske opptatt av å hevde seg og imponere hverandre. Det skal ellers mye til at de snakker om noe som helst med særlig entusiasme, bortsett fra når det gjelder ting de gjør med venner. Men det trenger ikke bety at de ikke er fornøyd. De bare demper det ned i tilfelle vennene ikke skal synes det er kult nok.

Godt poeng Eg opplever ikkje sure ungdomar på ferie heldigvis, det er meir måten å snakke om sjølve ferien. I år var det til dømes fryktelig kjedelig at ho var den EINASTE som skulle på ferie etter Norway Cup og ikkje før. Sjølv om ho då reiser tre veker til sydenland