Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen

Sitron skrev:

Jada, men likevel får man invitasjoner til både dåpssamtaler, fireårsbok m.m.

Ja? Hives i søpla som man gjør med alt annet av reklame, tigging, invitasjoner, tilbud etc.

Lykken skrev:

Ja? Hives i søpla som man gjør med alt annet av reklame, tigging, invitasjoner, tilbud etc.

Neida. For reklamefolkene respekterer i det minste mitt klistremerke der jeg sier nei takk. Så det ringes selvsagt og skjelles ut. Noe som de er nødt til å like, siden de ikke slutter.

Lykken skrev:

Er det vanskelig å svare på et brev? Det var vaaaanskelig.

Det er ikke vanskelig. Ikke i det hele tatt.

Poeng: Når man har sendt brev om utmelding av sitt barn, så regner man med at beskjeden blir oppfattet og forstått, og ønsket imøtekommet. Når man da oppdager at så ikke har skjedd, blir man irritert. Og dette er det ikke bare jeg som har opplevd.

Men dette var vel en liten avsporing av trådens opprinnelige spørsmål.

Lykken skrev:

Og da bør vel den som ikke er meldt inn være så obs at h*n melder ut barnet også, hvis det er viktig.

Vi har gjort det. 😉 For meg er det en prinsippsak. Jeg hadde ikke likt det om barna mine ble automatisk medlem i andre trossamfunn heller. Jeg synes som sagt det er flott at barna lærer om ulike religioner, men jeg ønsker ikke at barna mine skal bli introdusert til kristendommen som en sannhet (som vi har opplevd i barnehagesammenheng.)

Electronica skrev:

Jeg er født i 77, og vi lærte om de fleste tror jeg, og bygde så videre på dette på vgs. Kristendommen var selvsagt dominerende, men vi hadde jo om de andre også.

Jeg er like gammel som Electronica og har samme erfaring.
Jeg kan ikke se det store problemet med én julegudstjeneste i året.
Hver gang denne debatten dukker opp, tenker jeg på episoden "Mr.Hanky, The Christmas Poo" fra South Park, der alle de voksne er så opptatt av at julen skal være så nøytral og PK som mulig at hele julespillet til ungene ble et ufrståelig sammensurium med musikk av Philip Glass.
Fra spøk til alvor, disse gutta satte saken på spissen, men det er ikke til å komme fra at slike tilstander kan oppstå.
Og så lenge vi faktisk har statsreligion, ser jeg ikke noe galt i at ungene får opplæring i og innføring i den.

Beata skrev:

Riktig, man kan la være å melde sine barn inn. De aller færreste melder sine barn inn i den norske kirke. Det skjer nemlig automatisk, så lenge en av foreldrene er medlem. Man må faktisk aktivt velge å melde ut sitt barn, om man ikke ønsker at det skal være medlem.

Og det glemte jeg å nevne
Takk! 😎

Nenne skrev:

Poenget er at utenfor religiøse miljøer er man visst livredde for noen form for religiøs påvirkning. Farlig! Da kan man visst ikke ha stor tro på egne verdier og holdninger hvis man frykter at et religiøst møte av et hvilket som helst slag, skal kunne ødelegge alt man har forsøkt å lære ungene hjemmefra. Derav min oppfatning om mangel på vidvinkel.

Jeg har mye mer respekt for ateistene i min omgangskrets som sender ungene på søndagsskole for at de skal ha samme mulighet til å ta selvstendige valg som det foreldrene selv har tatt. De risikerer at "ateistens sønn ber aftenbønn".

Jeg er ikke redd for at barna mine skal bli religiøse. Derimot vil jeg at de skal ha et faktisk grunnlag å basere sine valg på, og at de skal ha et oppdatert syn på religion, religionshistorie og konsekvensene av valget, ikke minst. De skal være klar over at det ikke er et lettvint valg, og de skal (forhåpentligvis) ikke bli indoktrinert på skolen, den store læringsanstalten, om at i Norge er vi kristne.
Som jeg prøvde å poengtere (leste du ikke hele innlegget?), det er ikke tilfeldige turer i kirken, moskéen, synagogen eller whatnot jeg reagerer på. Det er manglende forståelse og opplegg for de barna som ikke vil delta. Den dagen undervisning om islam, jødedom og buddhisme blir likestilt med undervisning om kristendom (i religionstimene), da er det en helt annen sak.

Beata skrev:

Det er ikke vanskelig. Ikke i det hele tatt.

Poeng: Når man har sendt brev om utmelding av sitt barn, så regner man med at beskjeden blir oppfattet og forstått, og ønsket imøtekommet. Når man da oppdager at så ikke har skjedd, blir man irritert. Og dette er det ikke bare jeg som har opplevd.

Men dette var vel en liten avsporing av trådens opprinnelige spørsmål.

Siden du fikk brev om at barnet sto i to trossamfunn regner jeg med at det var noe spesielt, og derfor et betimelig spørsmål du måtte svare på.

Lykken skrev:

Siden du fikk brev om at barnet sto i to trossamfunn regner jeg med at det var noe spesielt, og derfor et betimelig spørsmål du måtte svare på.

Ikke noe spesielt nei, bare et innlegg med litt for lite informasjon.

Nenne skrev:

Poenget er at utenfor religiøse miljøer er man visst livredde for noen form for religiøs påvirkning. Farlig! Da kan man visst ikke ha stor tro på egne verdier og holdninger hvis man frykter at et religiøst møte av et hvilket som helst slag, skal kunne ødelegge alt man har forsøkt å lære ungene hjemmefra. Derav min oppfatning om mangel på vidvinkel.

Jeg har mye mer respekt for ateistene i min omgangskrets som sender ungene på søndagsskole for at de skal ha samme mulighet til å ta selvstendige valg som det foreldrene selv har tatt. De risikerer at "ateistens sønn ber aftenbønn".

Jeg er ikke redd for at barna mine skal møte ulike religioner, men skal de ha reelle valg bør det jo være mer variert enn kun søndagsskole eller av-og-på-religiøsitet som er temmelig vanlig her til lands.

Jeg tror ikke barna mine hadde blitt "ødelagt" av å bli døpt heller, men for meg er det like feil å si ja til å oppdra dem i den kristne tro som å si ja til å oppdra dem i andre trosretninger. Jeg synes det er et underlig valg mange tar som ikke tror, men som døper barna "fordi det er tradisjon".

Seksåringen vår vet en del om mange religioner, og vi er opptatt av å læe henne at selv om vi ikke tror slik og sånn, er det mange som gjør det.

Jeg klarer ikke helt å se at buddhismen og jødedommen skal få like stor del i undervisningen i Norge.
1. Det var de kristne som slaktet de som ikke ville bekjenne seg til den kristne troen
2. Det var de kristne som reiste ut for å misjonere ( og drepe og påføre sykdommer) i andre land
3. Kristendommen har en lenger historie i Norge enn de andre religionene
4. Vi har en statsreligion (kristendom)

Ut i fra disse punktene synes jeg det er riktig at kristendommen vies mest oppmerksomhet i RLE-timene.
Det betyr ikke at jeg synes at vi bør ha en statsreligion.
Det betyr ikke at jeg ikke synes at barn bør få en grundig innføring i hvordan de andre religionene er.

Lykken skrev:

Synes du virkelig at mobbing og å delta i en julegudstjeneste er det samme? Utrolig dårlig sammenligning.

Der har vi det igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange ikke forstår hva man prøver å si når man sier noe sånt.

Det påpekes at argumentasjonen er feil. At det gikk bra med meg selv om jeg ble utsatt for dette ikke er en unnskyldning for å fortsette med det. Det er ingen som sier at mobbing og religionsundervisning er det samme.

På samme måte som det er jo naturlig brukes som argumentasjon for offentlig amming. Det er mye annet som er naturlig (toalettbesøk, sex), uten at jeg gjør det ved kafébord av den grunn. Og det betyr ikke at jeg sammenligner amming og sex eller toalettbesøk, bare at jeg prøver å påpeke at argumentasjonen ikke holder. Men et eller annet gjør jeg åpenbart feil, for jeg får ikke folk til å forstå det. (Og for the record, jeg synes offentlig amming er helt greit, men jeg vil høre andre argumenter for det enn at det er helt naturlig.)

Maz skrev:

Er ikke en barnedåp forkynnelse. Det foregår jo så og si alltid som del av en gudstjeneste. Vanligvis på slutten.

Sorry, feil eksempel da. Har ikke vært i så mange Bryllup er vel bedre eksempel.

Jeg blir litt skuffet over holdningene enkelte har til det å tro. Det virker som de ekstreme kristne er målestokken for enkelte her. Husk at det finns mange kristne her i landet som ikke er aktive i noen kristne miljøer, men som har en tro. Jeg vil tro det er de fleste av de som tror.

Føler at mange ateister har en frykt mot religion av en eller annen grunn. (pssst... ikke kom med alle skrekkeksemplene nå. De har vi hørt).

For mange mennesker er religion et trygt og godt ståsted. De som ikke tror trenger ikke å forstå det, men de kan i det minste respektere at noen tror og at det gir dem noe.

Jessica skrev:

Jeg blir litt skuffet over holdningene enkelte har til det å tro. Det virker som de ekstreme kristne er målestokken for enkelte her. Husk at det finns mange kristne her i landet som ikke er aktive i noen kristne miljøer, men som har en tro. Jeg vil tro det er de fleste av de som tror.

Føler at mange ateister har en frykt mot religion av en eller annen grunn. (pssst... ikke kom med alle skrekkeksemplene nå. De har vi hørt).

For mange mennesker er religion et trygt og godt ståsted. De som ikke tror trenger ikke å forstå det, men de kan i det minste respektere at noen tror og at det gir dem noe.

:gjentar meg selv til deg kjedsommelige:

Problemet er ikke at noen tror. Det er en Fin Ting™. Problemet er at man ikke blir respektert på et likeverdig nivå i disse situasjonene hvis man ikke tror. (Og så synes jeg du leser mye vrangvilje der det ikke er noe, Jessica. Eller at du bare tror (pun not intended) verre om andre (oss) enn de (vi) fortjener.)

Åh, og jeg er så drittlei av bruken av "enkelte"!

Er det bedre med noen enn enkelte da aC?

Nenne skrev:

Poenget er at utenfor religiøse miljøer er man visst livredde for noen form for religiøs påvirkning. Farlig! Da kan man visst ikke ha stor tro på egne verdier og holdninger hvis man frykter at et religiøst møte av et hvilket som helst slag, skal kunne ødelegge alt man har forsøkt å lære ungene hjemmefra. Derav min oppfatning om mangel på vidvinkel.

Jeg er ateist og jeg synes det er viktig at sønnen min har god kunnskap om forskjellige religioner. Men jeg ønsker ikke at han skal gå på søndagsskole, fordi jeg har selv gått på søndagsskole og det er jo ren forkynnelse. At du mener at ateister dermed ikke har tro på egne verdier og holdninger er jo like meningsløst og platt å si som at kristne som ikke sender barna sine på koranskole heller ikke har tro på egne verdier.

Jeg synes det er helt ok at skolebarn får delta i en gudstjeneste, i både protestantiske, katolske og russisk-ortodokse kirker, tilsvarende i moskéer og synagoger. Men jeg synes det er en uting at man skal gjøre det som en del av juleavslutningen, og det er skikkelig dårlig gjort å ikke gjøre noe hyggelig for de barna som ikke skal være med i gudstjenesten. Om man ønsker at barna skal få se en gudstjeneste i læringsøyemed så finnes det mange andre anledninger som jeg synes passer bedre.

annemede skrev:

Er det bedre med noen enn enkelte da aC?

Ja. Ikke spør meg hvorfor. Det ble skrevet i affekt. Det er bare så ... dømmende. "Enkelte her er ikke som jeg synes de bør være. Jeg vil ikke nevne navn."

alfaCharlie skrev:

:gjentar meg selv til deg kjedsommelige:

Problemet er ikke at noen tror. Det er en Fin Ting™. Problemet er at man ikke blir respektert på et likeverdig nivå i disse situasjonene hvis man ikke tror. (Og så synes jeg du leser mye vrangvilje der det ikke er noe, Jessica. Eller at du bare tror (pun not intended) verre om andre (oss) enn de (vi) fortjener.)

Kanskje det...

Apropos "enkelte" så hva mener du jeg i så fall skal skrive? Gå til angrep på med nick på de som har sagt noe om... osv.