2. Jonas Hassen Khemiri: Et øye rødt
3. Gustave Flaubert: Madame Bovary
4. August Strindberg: Det røde rommet
5. Toni Morrison: Kjærlighet
6. Orhan Pamuk: Det tause huset
7. Ingvar Ambjørnsen: Innocentia Park
8. Isabel Allende: Paula
9. Per Petterson: Ut og stjæle hester
10. Cecilia Samartin: Señor Peregrino
11. Isabel Allende: Summen av dagene
Memoarer fra Isabel Allende. Et innblikk i et rikt og fantastisk forfatterliv.
12. Carlos Ruiz Zafon: Engelens spill
Jeg fant igjen stemningen fra Vindens skygge, og elsker den langsomme måten Zafon bygger opp historien på. Men jeg syns tråden forsvant etterhvert og at boken tapte seg på slutten. Selve slutten syns jeg var for lite troverdig og for mystisk. I et såpass komplisert plott ville jeg foretrekke at alle kortene kom på bordet til slutt, og ikke minst at det fantes et tydelig motiv.
13. Åsne Seierstad: Hundreogen dager
Repotasjeaktig om hennes opplevelser som reporter under Irak-krigen. Jeg likte denne.
14. Isabel Allende: Åndenes hus
Etter å ha lest Paula og Summen av dagene tidligere i år så ble Åndenes hus plutselig obligatorisk lesing. Fantastisk bok som opprinnelig skulle være en nedtegnelse av forfatterens familiehistorie, men som ble en strålende debutroman.
15. Victoria Hislop: Hjemkomsten
Dramatisk familiehistorie med den spanske borgerkrigen som bakteppe. Krigsskildringene kommer nok til å sitte i kroppen en stund.
Vis spoiler
Men bortsett fra det må jeg si at jeg syns det er merkelig at forfatteren bygger opp historien tilnærmet identisk med sin forrige roman (Øya). Det er også endel logiske brister, feks. at tanker og dialoger gjengis med nøyaktighet av tredjeperson 50 år etter at begivenhetene fant sted.
16. Knut Hamsun: Landstrykere
Må lese mere Hamsun kjenner jeg. Dette er jo min greie så det holder. (Jeg leste Viktoria for mange år siden og synd den var urtråkig, så da avskrev jeg Hamsun. Bad mistake.)