Koiane skrev:
Hässelby, Johan Harstad (lydbok)
Handler om resten av livet til Albert Åberg. Vis spoiler
Jeg likte konseptet godt, men andre halvdel av boken sugde.
Dette minner litt om min reaksjon på boka, ser jeg,
Vis spoiler
selv om jeg kanskje ikke vil være like streng mot slutten. Men jeg syntes det glapp for ham, det gjorde jeg.
1. J.K. Rowling:
Harry Potter and the Deathly Hallows (jeg leste nemlig Tales of Beedle the Bard i jula, og fant ut at jeg ikke husket mer enn ca. halvparten av plottet i HP7, og sånn kan vi ikke ha det når jeg har etablert meg som HP-guru for storesøster).
2. Per Petterson:
Ut og stjæle hester.
Dette var typisk en sånn bok jeg hadde utsatt å lese fordi alle skrøt sånn av den, men denne gangen hadde de så rett, så rett.
Vis spoiler
En genistrek av en bok om sterke følelser som ingen, absolutt ingen av hovedpersonene hadde ord for eller i det hele tatt prøvde å sette ord på. Sånn sett minte den meg mye om Brokeback Mountain i stemning. Og om hvordan én sommer da hovedpersonen var 15 klarte å overskygge de over 50 årene som kom etter.
3. Sadie Jones:
The Outcast.
Medrasket fra bokhandel fordi jeg vagt kunne huske å ha lest noe om den, men ingen fulltreffer.
Vis spoiler
Det beste man kan si, er vel at den hadde masse driv – jeg flådde igjennom og måtte lese ferdig til langt på natt. I likhet med Ut og stjæle hester er dette en historie om ordløse, undertrykte følelser, men veldig mye svakere gjennomført. Endimensjonale og ikke altfor overbevisende personer, dessuten en temmelig teit happy ending. Men godt skrudd sammen.
4. Alexander McCall Smith:
Blue Shoes and Happiness.
Ikke av de beste i serien.
5. Quentin Patrick:
Døden på asylet.
Dette er en gammel favoritt fra tenåra, som jeg har lett etter i årevis, og selvsagt fant i en kasse i kjelleren nå da vi flyttet. Plottet er fortsatt gøy, men det er jo alltid litt nedslående å se hvor sjablongaktige noen av disse gamle yndlingskrimmene fra fortida egentlig er. Og for noen kjønnsroller!
6. Rohinton Mistry:
A Fine Balance.
Denne tok tid å lese, monumental som den er, men du verden, den var vel verdt det.
Vis spoiler
Veldig interessante og vinnende personer som opplever en liten oase av lykke og så blir eller ikke blir knust av et overveldende brutalt, kaotisk, lov- og nådeløst India på 70-tallet. Sånn at man lurer litt på hva vi bortskjemte vesterlendinger egentlig har å skrive romaner om.
Jeg får vondt i samvittigheten når jeg ser på lista di.
Jeg kan føye på med Postman Pat, Barbapapa, Go'bokens ABC og 123-bøker og Tassen.