Hvilke fordommer blir du møtt av i hverdagen, og hvordan takler du det?

Min mann opplever av og til at folk sperrer øynene sjokkert opp når de innser at han har fire barn med ei kone, og ikke fordelt på minst to.

Det kvalifiserer vel ikke som fordommer kanskje, men jeg synes det er sært at såpass mange synes det er uvanlig.

Vi har grunnet vårt barn som sondemates fått en del "jo, men der er jo bare" "hvis hun bare blir sulten nok" og mye mer. Jeg ser det som uvitende, men når samme person ikke tar hintet etter hvert som åren går, da kan jeg bli litt 🙄.

Jeg møter hovedsakelig fordommer fordi tatoveringene mine ikke er synlige hele tiden.

"Joda, jeg HAR tatoveringer! Lover!"

aC du er nå skjønn.
Er jo ikke rart at gutta vil at du skal strippe da.

Jeg synes det virker som om mange bruker "fordommer" litt løst om alle tilfeller der noen blir overrasket over noe ved dem. "Jøss, jeg trodde alle brannkonstabler var store, dumme menn" er en fordom; "Jøss, jeg har aldri møtt en kvinnelig brannkonstabel før" er bare overraskelse.

Og er det en "fordom" at folk lurer på om man ikke skal ha flere barn? Det er kanskje frekt og utidig å mase om det (det synes jeg selv også), men en fordom?

Brenda skrev:

- Hvor mange barn har du da?

- 8, svarer jeg.

- Hæ? Nå tuller du, det tror jeg ikke noe på.

- Det er sant, og alle har samme pappa.

Mannen min har 7 søsken, og hver gang jeg nevner for utenforstående at han er en av 8, så kommer det automatisk: "Er foreldrene Smiths Venner eller noe slikt?" Får ikke du også det spørsmålet av og til? (Og nei, de er ikke Smiths Venner, de er ikke religiøse i det hele tatt, de har bare valgt å ha stor familie )

Skilpadda, jeg bare visste at du kom til å begynne å mase om det der.

Skilpadda skrev:

Jeg synes det virker som om mange bruker "fordommer" litt løst om alle tilfeller der noen blir overrasket over noe ved dem. "Jøss, jeg trodde alle brannkonstabler var store, dumme menn" er en fordom; "Jøss, jeg har aldri møtt en kvinnelig brannkonstabel før" er bare overraskelse.

Og er det en "fordom" at folk lurer på om man ikke skal ha flere barn? Det er kanskje frekt og utidig å mase om det (det synes jeg selv også), men en fordom?

Det er ikke en fordom om folk lurer på om man ikke skal ha flere barn, men det er en fordom å mene at enebarn automatisk blir bortskjemte.

Jeg har møtt mye fordommer opp gjennom årene mht hvor jeg kommer fra på østkanten av Oslo. Så kan jo alle gjette. Veldig mye vestkant-østkant-fordommer. En periode ute på byen sa jeg at jeg var fra et sted like ved, så slapp jeg hele maset. Jeg ble nok også veldig obs på forventede reaksjoner, og benyttet ofte anledningen til å "forfine" stedet jeg var fra. Men jeg hørt utrolig mange dumme kommentarer opp gjennom årene. Virkelig.

alfaCharlie skrev:

Skilpadda, jeg bare visste at du kom til å begynne å mase om det der.

Klart du gjorde, du forhåndsdømmer meg jo alltid. 🙄

Skilpadda skrev:

Klart du gjorde, du forhåndsdømmer meg jo alltid. 🙄

Mhm, men jeg hadde rett, sant?

alfaCharlie skrev:

Mhm, men jeg hadde rett, sant?

Det er lett å ha rett når man forhåndsdømmer i ettertid, da.

Skilpadda skrev:

Det er lett å ha rett når man forhåndsdømmer i ettertid, da.

Kan det nå egentlig kalles forhåndsdømming?

Neados skrev:

Vi har grunnet vårt barn som sondemates fått en del "jo, men der er jo bare" "hvis hun bare blir sulten nok" og mye mer. Jeg ser det som uvitende, men når samme person ikke tar hintet etter hvert som åren går, da kan jeg bli litt 🙄.

Du er mer overbærende enn meg. Sånt tror jeg jeg hadde KLIKKET av! Jeg blir irritert bare jeg leser det.

Lykken skrev:

Jeg har møtt mye fordommer opp gjennom årene mht hvor jeg kommer fra på østkanten av Oslo. Så kan jo alle gjette. Veldig mye vestkant-østkant-fordommer. En periode ute på byen sa jeg at jeg var fra et sted like ved, så slapp jeg hele maset. Jeg ble nok også veldig obs på forventede reaksjoner, og benyttet ofte anledningen til å "forfine" stedet jeg var fra. Men jeg hørt utrolig mange dumme kommentarer opp gjennom årene. Virkelig.

Utrolig teit. Jeg møter en god del fordommer pga bosted også, vet om folk som konsekvent refererer til bydel i stedet for å si hvor de bor. Jeg, derimot, skryter av naturen, nabolaget og den innsatsen som har blitt lagt inn i å gjøre miljøet bedre enn det hadde rykte for tidligere.

Eg går på attføring og studerer heimefrå. Ergo: er "bare" heima og får penger fra Nav. Og på toppen av alt har eg delt omsorg for ungane, og det er visstnok fordi eg vil ha masse fri frå dei.....

Slitsomt å bu på ein liten plass, men egentlig gir eg rett og slett f***. Eg er ferdig med å bekymra meg over kva andre seier, sjølv om eg innrømmer eg blir provosert av og til.

Jeg leste hele tråden, og funderte på hva jeg skulle svare. Så kom jeg på at det eneste svaret er at jeg hakke peiling. Det kunne ikke interessert meg mindre hva slags uriktige eller fordomsfulle oppfatninger andre folk har om meg. De som betyr noe vet hva som gjelder, de andre skal bare tenke og tro hva de vil.

Inka skrev:

Jeg leste hele tråden, og funderte på hva jeg skulle svare. Så kom jeg på at det eneste svaret er at jeg hakke peiling. Det kunne ikke interessert meg mindre hva slags uriktige eller fordomsfulle oppfatninger andre folk har om meg. De som betyr noe vet hva som gjelder, de andre skal bare tenke og tro hva de vil.

Vel, ja, og det er jo fint og flott, men det hender jaggu i ny og ne at andres forutinntatte mening gir komplikasjoner i forhold til for eksempel arbeidsliv, og da er det svært lite effektivt, i hvertfall for meg, å gå for "I couldn't care less", jeg trenger måter å omgå dette på en, hm, vennlig og serviceinnstilt måte.

Nja, men det ligger likevel en strategi i akkurat det å late som om fordommene ikke er der. Ikke anerkjenne dem, på en måte. Det er noe med at "the more you deny it, the more true it gets!", også.

På østlandet møtte jeg bøttevis av fordommer fordi jeg var nordfra.
Eller, fordommer? Kanskje heller misoppfatninger, typ vi hadde ikke TV og biler, bodde i Lavvo og dreiv med rein alle saman.
Men lenge, veldig lenge, var det faktisk gitt at jeg var veldig ung fordi jeg er veldig liten, og jeg brukte mye tid i slutten av ten- og begynnelsen av 20-årene på å overbevise folk om at joda, jeg var faktisk konfirmert for endel år siden.
Det er ikke kult for ei jente på 23 å bli snakket til som om hun skulle vært 12.

Ellers er jo både jeg og mannen litt utenfor A4-malen, så mange har nok Tenkt Sitt om oss, for så å få seg en overraskelse over sannheten.

Da jeg var yngre, pleide slike ting å gå inn på meg, men nå tenker jeg litt som Inka: De som betyr noe vet hva som gjelder.

Polyanna skrev:

Nja, men det ligger likevel en strategi i akkurat det å late som om fordommene ikke er der. Ikke anerkjenne dem, på en måte. Det er noe med at "the more you deny it, the more true it gets!", også.

Forsåvidt. Hmpf. Frustrerende.

:avhengig av goodwill: