Savner dere hverdagen når dere har ferie?

Jeg liker hverdag og rutiner best akkurat nå, og jeg er glad for at påskeferien er over. Lang ferie med mulighet for sol og strand og varme i luften, er noe ganske annet enn snøfri ferie i pissregn (pardon my French) og 5 grader utendørs.

I påsken har Storesøster vært i stallen hver dag, mens vi andre har vært på jobb og i bhg frem til og med onsdag før Skjærtorsdag.

Lillebror er så liten enda, at det ikke er aktuelt å reise til så mange andre kompiser enn de som er i nabolaget. Når disse er på ferie, og de vi evt kunne ha invitert hit også har reist bort, har ferien stort sett bestått av å finne på noe så dagene ikke blir så lange for minstemann. For meg er ikke TV og spill/data kombinert med hånda fastlimt i et påskeegg noe alternativ som hovedaktivitet, og dermed så har ferien bestått av å finne på ting som Lillebror vil synes er OK, men som ikke innebærer overnatting eller for lang reise unna huset (i tilfelle det skulle skje noe med Storesøster).

Jeg fungerer best med ferie VEKK fra hus og hage, og jeg klarer ikke få feriefølelsen når jeg tråkker rundt i de samme omgivelsene som jeg vandrer rundt i ellers. Jeg tror vi fungerer best som feriefamilie i litt andre omgivelser rett og slett, og neste år kommer vi til å reise bort hvertfall deler av ferien.

Chanett skrev:

Forøvrig er halvannetåringen nydelig å ha i hus. Ingen jakting, påpassing eller revestreker. Bare kos. Også svarer han ikke nebbete.

Unger er utrolig forskjellige. Jeg husker at knerten som halvannetåring var alldeles utmattende. Han måtte gjetes kontinuerlig. Å se bort noen få sekunder var dødsrisiko. Han eide ingen meninger og gikk konstant rundt med 3-5 blåmerker bare i ansiktet.

Nei, savner aldri hverdagen, men det kan hende jeg savner å være hjemme i vårt eget hus. B.M: Vært på campingtur.

Nei, jeg savner ikke hverdagen når jeg har ferie. Det beste er å slippe å stille klokka.
Men det er godt med hverdag når den kommer også, det er ikke det. Påskeferien var fin, deilig å koble jobben helt ut, være sammen med familien 🙂

Jeg har nok gått lei av ferier tidligere, men nå er det bare helt utrolig nydelig. Én seksåring som enten er opptatt med kompiser eller av tven i sofakroken med meg, og en mann som har hobbyer utenfor heimen gir deilige dager for meg. Jeg har dinglet i sofaen, hengt på kjøpesenter, solt meg noen dager i Spania og bare hatt det fredelig. 😀 Jeg syntes det var trist at påsken var over i går kveld.

JA, det gjør jeg. Hvis jeg er hjemme når det er ferie... ikke når vi ER på ferie..

Jeg liker rutiner og minsten er glad i bhg. Godt med et ferieavbrekk selvsagt, men 1 uke hjemme med han har vært veldig slitsomt.

Jeg savner jobb, hverdag og rutine når Vi har hjemmeferier. Jeg kjeder meg med fridager hjemme hvis det ikke skjer noe hele tiden.

Jeg savner egentlig feriefølelsen. Den man får når man jobber mye og teller ned til weekender og ferier. Den forsvinner som en bivirkning av deltidsjobbing.

Det kan være jeg fiskedasker meg selv om et års tid når jeg har jobbet fullt igjen en stund, men hva vet jeg.

Og så synes jeg det er vidunderlig å ha ferie med halvstore barn sammenlignet med babyer og aktive småttiser som må passes på og jaktes på 100% av tiden. Det var ikke ferie i mine øyne, bare bytte av jaktmarker.

Ja. Ungene blir i overkant kranglete av å være hjemme mye sammen. Det hjelper selvfølgelig hvis de er mye ute med venner og slikt, men vanligvis er det enklest å være foreldre her når det er hverdag og rutiner.
Vi er sjeldent noe sted i ferier. Hadde vi vært ei uke i syden hadde jeg neppe savnet hverdagen. Det blir noe annet. Men vi koser oss også, altså. Det er ikke slik at ferier bare er slitsomt. Før, derimot, hadde vi noen perioder de vi gruet oss til ferier. Det var så intenst med fire små barn. Litt annerledes nå som de er eldre.

Dixie Diner skrev:

Synes jeg ser så mange som skriver eller sier at de savner hverdagen. Ikke jeg, jeg vil ha mer ferie! Feriene går altfor fort! Jeg trives jo forsåvidt i jobben, men jeg får aldri nok av lange, deilige fridager sammen med barna. I morgen begynner hverdagen igjen for min del, da det er planleggingsdag i barnehagen til minsten i dag, og jeg gruer meg allerede selv om det skal bli godt å treffe kollegene igjen. Men opp før fuglene fiser, smøre matpakker, trøtte unger som helst vil sove til 8-9, bilkø, 7,5 timer foran en pc-skjerm før jeg endelig får se barna igjen osv. Jeg gleder meg allerede til neste ferie.

Nei. Ikke når jeg er ute og reiser. Overhodet ikke.

Men når vi har ferie hjemme, ja. Jeg er kronisk syk og blir ufattelig sliten av å ha familien rundt meg 24/7. Det føles godt at de er tilbake på skole igjen.

Savner overhode ikke hverdagen når det er ferie - selv om hverdagen er fin den også. Hovedforskjellen på ferier og hverdager er her at i hverdagene er jeg alene med småtrolla på dagtid mens i ferier er mannen også hjemme; vi er to voksne på å springe etter småtrolla, DET er deilig, luksus! Føler jeg/vi får gjort så mye mer med ungene da, at de får lov til å gjøre mer som jeg ikke føler jeg har god nok kontroll på til å gjøre alene med de.

Savner aldri hverdagen, nei. Det er alltid godt å komme hjem, men det er ikke det samme som at jeg ikke heller ville vært lengre borte. Og selv om det er godt å komme hjem, ville jeg alltid heller hatt noen dager fri hjemme enn å starte i hverdagen igjen.

Jeg blir aldri lei ferie og savner ikke hverdagen. Jeg er egentlig ikke god på hverdager, skulle gjerne har ferie, fart og spenning litt oftere. 🙂

Jeg ser jo at jeg er preget av situasjonen min. Når jeg ikke KAN jobbe, savner jeg det skrekkelig. Og jeg husker godt den deilige feriefølesen (og helgefølelsen) jeg hadde. Den forsvinner jo.

Jeg blir sliten av ferie, det gjør jeg. For det er ekstra utmattende å ha folk rundt seg hele tiden, selv om mannen gjør brorparten av arbeidet. Nå er ungene mine store, men den ene har en autismespekterforstyrrelse, og det gjør det nok ekstra slitsomt. Men det er kjekt også. Aller kjekkest er det å reise bort. Da får jeg slappet mer av. Vi reiser mye bort.

Nei, det er deilig å slippe lekser og alle forpliktelser.

Med en toåring og en ettåring savnet jeg barnehagen intenst i ferier. Av en eller annen grunn synes jeg ikke 4 unger fra 0 til 10 er i nærheten like utmattende. Så nei, jeg savner i grunn ikke hverdag. Og så er det ufattelig deilig at fritidsaktivitetene også har ferie.

Nei, ikke i det hele tatt. Jeg liker jobben min og gleder meg alltid til å gå på jobb om morgenen, men ferie er deilig og jeg liker å få være sammen med lillesøster hele dagen og ikke bare noen få timer på morgen og ettermiddag. Dessuten er det himmelsk med lange frokoster - det har jeg aldri tid til i hverdagen.

Nei, jeg er som skapt for ferie, og etter juleferien er jeg bent frem trist fordi hverdagen begynner. Etter sommerferien er jeg alltid klar og motivert for et nytt skoleår, men ikke ferielei.

Jeg er veldig god på å ha ferie. Veldig god.