Hjelp meg å formulere en invitasjon!

Pelle skrev:

Politiet her ivrer for eksempel svært for at foreldre bør danne uformelle nettverk, av kriminalitetsforebyggende grunner. Det burde jo være vel så relevant som barseltreff for ganske mange, vil jeg tro - det gjelder jo våre barns oppvekstvilkår. Kjenner man en forelder (uavhengig kjønn) er det ofte enklere å bli kjent med den andre forelderen også, synes jeg å erfare.

Jeg har deltatt i slike foreldrenettverk med alle våre 2-3 unger, helt uten å ha vært på mødretreff.
Man blir jo kjent og har/kan ta kontakt med de foreldrene ungene holder seg sammen med, og for yngstejenta sin del var det i alle fall ikke de hun gikk i klassen med.

Nextlife skrev:

Jeg har deltatt i slike foreldrenettverk med alle våre 2-3 unger, helt uten å ha vært på mødretreff.
Man blir jo kjent og har/kan ta kontakt med de foreldrene ungene holder seg sammen med, og for yngstejenta sin del var det i alle fall ikke de hun gikk i klassen med.

Absolutt. Og om noen foreldre inviterer meg på strikketreff takker jeg mest sannsynlig nei, for jeg strikker ikke. Men jeg kommer ikke til å akke og uffe meg og himle med øynene av den grunn - eller å anbefale folk å IKKe invitere til slikt, siden kanskje ikke alle liker strikking. For private initiativ beregnet for å bedre foreldres sosiale samspill er jo av det gode - mener jeg.

I tillegg tror jeg ulike lokalsamfunn fungerer litt ulikt mht hvor enkelt det er å møte foreldre. Noen steder er det ett enkelt idrettslag og en matbutikk eller to de fleste sogner til. Her hvor jeg bor er det et hav av muligheter, jeg synes ikke det er så lett å treffe foreldre uformelt uten at noen tar en form for initiativ, enn så lenge. Blir sikkert annerledes når man må følge med på evt kamper eller så.

Jeg får litt grøsninger av tanken på å skulle gå på mammatreff. Ikke fordi jeg har noe i mot damer, jeg er en selv. Jeg har bare aldri forstått at jeg skulle ha mer til felles med en hvilken som helst dame enn hvilken som helst mann.

Jeg fikk ikke tilbud om barselgruppe, og har ikke blitt invitert til mødrekveld så jeg har ingen erfaring der. Men i min bransje er det flest menn, og for tiden er jeg den eneste kvinnen blant ti menn i vår avdeling. Når det er snakk om nyansettelser, blir det sterkt poengtert at det er viktig at vi får inn flere kvinner. (Jeg har, frekk som jeg er, spurt om det er for å få bedre avkastning på timeprisen. )
Sjefen påstår at vi må få noen flere kvinner så jeg ikke er alene. Jeg må jo si at jeg ikke føler meg alene, jeg har da ti kollegaer akkurat som de andre. Nå mener nok ikke sjefen min det så veldig alvorlig, men det blir nå en gang sagt.

Jeg har jobbet steder der det har vært flere kvinner, men vi har vært i sterkt mindretall. Noen har da ønsket at vi skulle ha egne kvinnesammenkomster. Av en grunn jeg ikke forstår. "Vi må holde sammen!" Oss kvinner mot mannfolka liksom? Hva om alle mennene skulle ha mannekveld for å holde sammen? 80% av firmaet på sammenkomst fordi de er menn. Jeg hadde følt det ganske ekskluderende, selv om det hadde vært arrangert i privat regi.

Jeg hadde blitt ganske sur om alle mennene i avdelingen jeg er i nå hadde hatt mannekveld, og så kunne jeg sitte der alene og ha kvinnekveld.

Når alt dette er sagt, ville jeg helt sikkert gitt beng i prinsippene og stilt opp på et mødretreff fordi jeg så gjerne vil at min sønn skal ha venner, og det er kun barna i barnehagen som er aktuelle, for vi kjenner ingen med barn i samme alder her. Og det er unektelig enklere (for meg) å ringe for å avtale bli-med-hjem-dager når jeg har kommet litt i snakk med folk. Guttungen er ikke så utadvendt selv. Jeg har ikke hørt snakk om noe treff her, og egentlig virker mange av foreldrene uinteressert i å si hei omtrent. Jeg prøver å ikke ta det personlig. De tenker nok som så: "Bare ikke tro at vi har noe til felles bare fordi vi har barn i samme barnehage!"

Jeg trives faktisk i dameselskap jeg altså. På mannen sin jobb pleier de å invitere til damekveld en gang i året. Jeg har ikke noe mer til felles med de damene der enn at vi har menn som jobber i samme bedrift (og et par damer jobber i bedriften selv). Men de er hyggelige for det. Jeg har ingen problemer med det over hodet. Jeg hadde ikke hatt noe problem med mammatreff heller, hvertfall ikke hvis de greide å finne et bedre ord, men jeg vil ikke være med på at det er rene kjønnsdelte sammenhenger som skal drive klassemiljøet. Det ønsker jeg at skal skje på tvers av kjønn. Jeg oppfatter pappatreff som hakket mindre dumt i den sammenhengen, og det er nok fordi det tradisjonelt er kvinner som tildeles rollen som den som fikser ungene. Hvis det da faktisk er pappatreff tåles det mammatreff også på et vis, selv om jeg aller helst vil ha mikset populasjon, nettopp fordi jeg ønsker å kjenne foreldre av begge kjønn. Gi meg gjerne sosiale damesammenkomster med interessante damer, men helst ikke som miljøtiltak på skolen.

Interessant å se hvor ulike vi er. Jeg jobber også i en mannsdominert bransje, og trives meget godt med det. Allikevel har jeg satt pris at vi en sjelden gang har hatt jentekvelder med vin og sånn, selv om det aller meste av det sosiale selvsagt har vært for alle.

Barselgruppe derimot :grøss: Det var ikke akkurat noe for meg kan man si...

Jeg er dame, og jeg synes det at en annen person også er dame og har unger på min alder er et vel så godt utgangspunkt for å møtes som mye annet. Det å ta kontakt med andre, invitere andre foreldre enten hjem til seg eller annet kan aldri bli noe negativt i mine øyne. Jeg har mer til felles med mine kvinnlige venner enn mine mannlige - om det nå er biologisk eller kulturet er ikke så viktig. Jeg er egentlig ikke intressert i å skaffe meg mannlige (nære) venner på det stadiet jeg er i livet nå, og de mannlige vennene jeg (og mannen) har, besøker vi som oftest sammen. Jeg inviterer til venninnetreff uten menn, det samme gjør mine venninner, så å hoppe i det og invitere kvinner fra klassen og forhåpentligvis ha kjemi med noen av dem, anser jeg som en utelukkende positivt.

Å få neller og grøsninger av damesammenkomster anser jeg som så alvorlig og kvinnefiendtlig at jeg blir rent kvalm av å tenke på det.

Skremmern skrev:

Å få neller og grøsninger av damesammenkomster anser jeg som så alvorlig og kvinnefiendtlig at jeg blir rent kvalm av å tenke på det.

Seriøst?
Kvinnefiendlig og kvalm?
Jeg synes kvinnefiendtlig er et alt for stort ord til å bruke i denne sammenhengen, men å invitere et gjeng mennesker til noe bare for at de er kvinner og mødre anser jeg for å være ekskluderende mot det andre kjønnet og deres foreldrekvalifikasjoner.

Nextlife skrev:

Seriøst?
Kvinnefiendlig og kvalm?
Jeg synes kvinnefiendtlig er et alt for stort ord til å bruke i denne sammenhengen, men å invitere et gjeng mennesker til noe bare for at de er kvinner og mødre anser jeg for å være ekskluderende mot det andre kjønnet og deres foreldrekvalifikasjoner.

Definitivt! Og vi snakker ikke om formelle settinger, så ekskludering har ingenting med dette å gjøre.

For meg er det å invitere til jentekveld veldig rart. Det kan hende det er fordi jeg har ganske lik fordeling av kvinner og menn blant venner og bekjente? Og hvis jeg inviterte Mari, Kari og Kari-Mari så ville det være fordi jeg hadde lyst på en trivelig kveld med champagne og limpistolliming, og det var de tre vennene jeg visste ville være med på det. At det tilfeldigvis var tre kvinner hadde jeg ikke tenkt på. Så jeg ville heller kalt det en champagne- og limpistolkveld enn en jentekveld hvis jeg hadde behov for å sette en merkelapp på kvelden.

På et foreldremøte ble det foreslått at mødrene til jentene i klassen skulle ha treff "for å forebygge jentemobbing som sikkert ville komme" eller noe. Snakk om å legge opp til å oppfylle en stereotypi, tenkte jeg. Og mannen min ville ha like mye (eller lite) å bidra med i en sånn sammenheng som meg.

Jeg prøver å bli kjent med andre foreldre både i barnehagen og på skolen. Jeg synes det er nyttig for å kunne sende ungene av gårde på besøk, finne ut om "alle andre får lov" og alle andre ting som dukker opp som det er greit å kunne snakke med andre foreldre om. Men jeg snakker like gjerne med fedre som mødre.

Og til det Skremmeren skriver: Jeg har mye mer til felles med min barnløse kompis enn en dame jeg kjenner som har to barn (jenter) sånn som meg. Min beste venn er tilfeldigvis kvinne og har tilfeldigvis to barn sånn som meg, men det er helt andre ting (felles verdisyn, felles interesser) som gjør at vi har vært nære venner i snart 35 år.

Det ene utelukker ikke det andre. Så lenge det ikke inviteres til "treff" i som ekskluderer i formelle settinger tenker jeg at det er helt greit. Kjør på med invitasjoner, folk går på det de selv finner interresant eller ser nytten av.

Skremmern skrev:

Å få neller og grøsninger av damesammenkomster anser jeg som så alvorlig og kvinnefiendtlig at jeg blir rent kvalm av å tenke på det.

For meg er det forskjell på sammenkomster med bare damer og sammenkomster der kjønn er eneste fellesnevner og årsaken til at man er invitert.

I klassen til 7 åringen hadde de mammakveld her for et par mndr siden. Jeg dro ikke, mest fordi jeg bare ikke hadde lyst. Jeg liker ikke sånne sammenkomster med ukjente menneseker, uansett bakgrunn. Jeg snakker dog med de foreldrene hvis barn leker med min(e) sønn(er).

noen skrev:

Og til det Skremmeren skriver: Jeg har mye mer til felles med min barnløse kompis enn en dame jeg kjenner som har to barn (jenter) sånn som meg. Min beste venn er tilfeldigvis kvinne og har tilfeldigvis to barn sånn som meg, men det er helt andre ting (felles verdisyn, felles interesser) som gjør at vi har vært nære venner i snart 35 år.

Jeg snakker generelt. Jeg har mer til felles med kvinner enn menn, det betyr ikke at jeg har mer til felles med alle kvinner og ingen menn.

Men en annen tanke, litt på siden av dette med mammatreff, men allikevel i nærheten ...

Sånn som jeg. Jeg er innflytter til denne byen. Jeg har riktignok bodd her i snart 13 år, men jeg kom da jeg var 19 år, og flyttet fra et stort nettverk over 30 mil unna. Jeg studerte her, men de jeg studerte sammen med var stort sett fra andre plasser i landet de også, så når studietiden var over var det ytterst få som ble værende her nede, pr. i dag er det vel bare en håndfull og vi har ikke kontakt. Så foruten mannens familie og jenter/damer jeg har truffet enten gjennom barselgruppe (det var grøss altså, men jeg fikk én god venninne på den måten), barnehagen, dette forumet eller nå skolen, foruten egen arbeidsplass, er det jammen ikke mange jeg har her nede. Er det så negativt å søke nye bekjentskaper der man har en naturlig grunn for det? Der man most likely kan treffe på i allefall et par som man har flere ting til felles med? Jeg kom fra et STORT nettverk som sagt, og det jeg har her nede er ganske stusselig til sammenligning. Jeg har få, men til gjengjeld gode, venner her. Allikevel ønsker jeg meg større omgangskrets, og jeg ser jo helt klart at et par av mødrene i klassen er potensielle som sådan. Vi klikker bra og kan helt klart ha mye moro sammen. Hvis ikke man kan gjøre fremstøt som å inviterer til å bli bedre kjent og kanskje til og med bli kjent på et annet nivå enn å bare være mammaer med barn i samme klasse ol., hvordan skal man klare å etablere et nytt nettverk i ny by/på nytt sted da??

Jeg er oppriktig nysgjerrig, fordi jeg ville synes det var veldig synd hvis det er sånn at dersom jeg skulle føle behov for å være litt søkende, se om mennesker jeg faktisk omgås også kan bli gode venner, så blir jeg oppfattet som teit!??

Katta skrev:

For meg er det forskjell på sammenkomster med bare damer og sammenkomster der kjønn er eneste fellesnevner og årsaken til at man er invitert.

Man går jo ikke rundt på gata og plukker ut 15 damer man kan drikke te sammen med, man har barn på samme alder, på samme skole, i samme klasse, og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være et så mye verre utgangspunkt enn strikking, f.eks. Det er et utgangspunkt.

Bomull inviterer til foresattkveld:
En foresatt per barn er hjertelig velkommen til et koselig lite treff på terrassen min i Postveien 2. Ta med godt humør, en liten smårett og noe alkoholfritt å drikke. Husk at retten må merkes, slik at det tydelig kommer frem om den inneholder gluten, melk, svin etc. Dette blir koselig dere:)

Vel møtt!

Skremmern skrev:

Jeg snakker generelt. Jeg har mer til felles med kvinner enn menn, det betyr ikke at jeg har mer til felles med alle kvinner og ingen menn.

Og det er der vi er forskjellige. Jeg opplever ikke at jeg har mer til felles med kvinner enn menn.

noen skrev:

Og det er der vi er forskjellige. Jeg opplever ikke at jeg har mer til felles med kvinner enn menn.

Ok.

Bomull skrev:

Hvis ikke man kan gjøre fremstøt som å inviterer til å bli bedre kjent og kanskje til og med bli kjent på et annet nivå enn å bare være mammaer med barn i samme klasse ol., hvordan skal man klare å etablere et nytt nettverk i ny by/på nytt sted da??

Jeg er oppriktig nysgjerrig, fordi jeg ville synes det var veldig synd hvis det er sånn at dersom jeg skulle føle behov for å være litt søkende, se om mennesker jeg faktisk omgås også kan bli gode venner, så blir jeg oppfattet som teit!??

Å prøve å bli kjent med nye mennesker er aldri feil eller teit, mener jeg. Da jeg flyttet hit, kjente jeg én person. Nå har jeg fått en haug med venner og bekjente, og de er en god blanding når det gjelder alder og kjønn. Jeg har blitt kjent med en del gjennom jobb, en hel haug gjennom frivillig arbeid for en organisasjon der jeg møter folk med samme interesse som meg (friluftsliv), gjennom fritidsaktiviteter til ungene (som er valgt mye ut fra hva mannen min og jeg liker å drive med selv) osv. 2-3 stykker er foreldre til barn i barnehagen eller skolen, og disse er alle kvinner.

Nå måtte jeg sjekke vennelisten min på Facebook, og der ser jeg at jeg har flere venner som er kvinner enn menn. Men når jeg ser på hvem jeg bruker tid sammen med og trives sammen med, tror jeg det er ganske likt fordelt.

Nextlife skrev:

Seriøst?
Kvinnefiendlig og kvalm?
Jeg synes kvinnefiendtlig er et alt for stort ord til å bruke i denne sammenhengen, men å invitere et gjeng mennesker til noe bare for at de er kvinner og mødre anser jeg for å være ekskluderende mot det andre kjønnet og deres foreldrekvalifikasjoner.

Pussig nok, så er jo FP et levende eksempel på at mødre og kvinner skaper supre steder å henge... Ja, det er menn her, og nei ikke alle brukerne har barn, men hvis vi regner i prosenter tipper jeg at vi vel nærmer oss 100 % både damer og mammaer. Hvorfor er det annerledes i prinsippet, å bruke tid på dette forumet i utgangspunktet. At folk er bra når man blir litt kjent, bør jo gjelde uavhengig av i hvilken FORM man omgås.