Gruffetråden #9

Jammen ikke lett når alle irriterer seg over lyder og lukter og hva har du.

Jeg irriterer meg null og niks over matlukt. Annet enn at jeg noen ganger blir litt misunnelig fordi de tydeligvis kan kjøpe mat i kantina hver eneste dag, mens jeg må være fornuftig... /

Input skrev:

Jeg tenker at jeg må tåle at deres mat lukter, så da må de tåle knekkebrød. De kan ta på headset, det finnes ingen effektiv måte å slippe unna lukt på.

Ja, det er noe annet å tenke at det må de tåle, enn å tenke at de hadde sikkert sagt fra hvis det plaget dem. Og jeg tenker også at man må tåle litt, og mange kunne med fordel lært seg å tåle litt mer. Men det er vel også grunnen til at folk holder ut, de fleste tåler faktisk en hel del uten å klage eller si fra, de holder seg til å gruffe her inne, eller til sine nærmeste når de kommer hjem. Særlig når det er snakk om søte og hyggelige kolleger som den til Tjorven. Da skal det mye til før jeg sier ifra.

Men jeg vil jo helst ikke være den som folk irriterer seg over, holder ut og tåler, og gruffer over på forum. Så jeg lærer jo stadig her inne hva som irriterer folk, og prøver å unngå akkurat det, så sant det lar seg gjøre. Men klart, må man ha mat så må man ha mat, og er knekkebrød det eneste man tåler, så er det det man må spise. Men da går det an å nevne det selv også, "beklager hvis det plager folk at jeg tygger knekkebrød, men akkurat nå må jeg bare ha noe, og det er ikke noe annet jeg kan spise". Da stiger gjerne toleransen veldig mange hakk med en gang.

My skrev:

Ja, det er noe annet å tenke at det må de tåle, enn å tenke at de hadde sikkert sagt fra hvis det plaget dem.

Ja, det er jeg enig i, men nå snakket jeg helt spesifikt for mine kolleger da. Vi er en liten gruppe som nå kjenner hverandre godt, og jeg er ganske sikker på at det ville blitt sagt i fra om det ikke fungerte for noen.

Input skrev:

Ja, det er jeg enig i, men nå snakket jeg helt spesifikt for mine kolleger da. Vi er en liten gruppe som nå kjenner hverandre godt, og jeg er ganske sikker på at det ville blitt sagt i fra om det ikke fungerte for noen.

Ja, det har litt å si hva slags kultur det er på arbeidsplassen, og hvor godt man kjenner hverandre.

Hvis man ikke har annet sted å spise enn i landskapet, så må man selvsagt tåle både mat med lukt og mat med lyd. Jeg syns folk skulle hatt tilgjengelige spiserom.

Polyanna skrev:

Hvis man ikke har annet sted å spise enn i landskapet, så må man selvsagt tåle både mat med lukt og mat med lyd. Jeg syns folk skulle hatt tilgjengelige spiserom.

Det har nok de fleste, problemet er vel mer at folk ikke synes de har tid til å forlate pulten for å spise, så de spiser mens de jobber, uten å ta pause i det hele tatt. Ikke at det ikke finnes andre rom å spise i.

Pauserom har man vel krav på? Mener å erindre at det står noe om det er arbeidsmiljøloven.

Håndsprit…
Eller egentlig en den ene neglen på fingeren fordi der revner den så jeg får sprit inn på nerven og der gjør så innmari vondt!

Jeg fryser på jobb. Vi får ikke i gang radiatorene. Det feilsøkes og feilsøkes. Jeg er ikke lagd for kontor med temperatur under 20°.

Blånn skrev:

Jeg fryser på jobb. Vi får ikke i gang radiatorene. Det feilsøkes og feilsøkes. Jeg er ikke lagd for kontor med temperatur under 20°.

Kom til oss! Vi har motsatt problem, det varmes opp som om det var vinter, mens det i realiteten er en litt kjip sommer.

Naboer på andre siden av gata som aldri blir ferdig med bråke arbeid ute. De har holdt på i over ett år snart. Pigging, steinskjæring osv.

Syrinx skrev:

Mat med lyd er grusomt, men toppes av lukten når kollega varmer Toro mexikansk gryte og spiser på det trange kontoret med elendig ventilasjon. (Og pauserommet er 20 skritt unna.)

😱 Gjør folk sånt? Hva tenker de med?
EDIT: Det samme kan sies om meg. En helt unødvendig hard kommentar.

At alle andre blir syke og er borte når jeg holder på å kollapse. Da blir det liksom min feil at vi må avlyse greier dersom jeg blir syk og ikke kommer meg på jobb i morgen. Jeg ser veggen, men klarer ikke å trekke i bremsen, fordi jeg klarer jo å stå opp å komme meg på jobb en dag til, og en dag til...

Kanskje du bare må trekke i bremsen?

Trekk pusten ned i magen, tink! Hva ville du rådet vennen din til i dette tilfellet? Det er nettopp nå du må trekke i bremsen, dette vet du jo. Det er helsa som er viktigst.

(og hvis du trenger strenge-stemme: Gi deg nå! Ro ned før du går på en skikkelig smell!)

Kluss i portalen til en (potensiell) kunde, sånn at tilbudet vi leverte mandag ikke er levert likevel. Heldigvis ble vi så skeptiske da vi skulle sende inn et annet digert tilbud i går og vi heller ikke fikk bekreftelse at jeg ringte og dobbeltsjekket for det i dag, sånn at vi fikk levert inn det. Men toget er nok dessverre gått for det andre.

tink skrev:

At alle andre blir syke og er borte når jeg holder på å kollapse. Da blir det liksom min feil at vi må avlyse greier dersom jeg blir syk og ikke kommer meg på jobb i morgen. Jeg ser veggen, men klarer ikke å trekke i bremsen, fordi jeg klarer jo å stå opp å komme meg på jobb en dag til, og en dag til...

Var i samme situasjon i april, og det er helt pyton når det er sånn. Ingen gode råd. Jeg lå en dag i fosterstilling på gym-matte på kontoret, så jobbet jeg døgnet rundt i 6 dager.

Det er jævlig når man er siste skanse og alt går til helvete om man mister fotfeste.

Her gikk det seg heldigvis til og jeg overlevde. Jeg håper du har en arbeidsplass der du kan trekke i bremsen og ta en pause. Ingen er tjent med at du møter veggen.

Takk for omtanke! Jeg øver meg på å ploge litt plass, endre på noen prioriteringer slik at jeg ikke kaster vekk tid og krefter.

Jeg gikk lang tur i dag uten å legge de riktige sålene inn i skoa. Så nå gjør det vondt også når jeg sitter.