Hvilket forhold har du til kropp og vekt?

Sitron skrev:

Tja. Fordi.

Fordi jeg syns det er tåpelig, unødvendig, barnslig, teit, fjollete, jålete og de burde fokusere energien et helt annet sted enn å være så jævla sjølopptatt.

Er både litt enig og litt uenig.

Selv er jeg hverken veldig tynn eller veldig tjukk, kanskje har jeg en fot i begge leire.

Men jeg skjønner disse tynne folka godt, skulle ønske jeg hadde den innsikten selv den gangen jeg la på meg de første 3 kg over idealvekta, da hadde det kanskje gitt seg med det i stedet for å bli 15 kg pluss.

Og da er du inne på en annen ting jeg ikke forstår; to kilo. Spiller virkelig TO kilo en så stor rolle som det ser ut til å gjøre for noen av dere? To usle kilo er forskjellen på å ha det supert med kroppen sin og å føle seg feit? Jeg blir matt.

Sitron skrev:

Og da er du inne på en annen ting jeg ikke forstår; to kilo. Spiller virkelig TO kilo en så stor rolle som det ser ut til å gjøre for noen av dere? To usle kilo er forskjellen på å ha det supert med kroppen sin og å føle seg feit? Jeg blir matt.

Jeg vet. Det gjelder meg, men jeg skjønner det ikke. Det er ikke kiloene på vekta, men følelsen jeg har. Og går jeg på vekta får jeg bekreftet mistanken.

Sitron skrev:

Og da er du inne på en annen ting jeg ikke forstår; to kilo. Spiller virkelig TO kilo en så stor rolle som det ser ut til å gjøre for noen av dere? To usle kilo er forskjellen på å ha det supert med kroppen sin og å føle seg feit? Jeg blir matt.

Det er pur idioti. Tror meg, jeg vet.

Men nei, det er ikke så enkelt som at jeg enten har det supert eller føler meg feit. Generelt har jeg det aldri "supert", men føler meg mest vel når jeg er på en viss vekt. Jeg føler meg heller ikke feit, for det får da være en grense for hvor idiotisk man skal være, men kvapsete, slækk og ikke på min peak, lissom. Æh. Det er bare dumt.

Sitron skrev:

Og da er du inne på en annen ting jeg ikke forstår; to kilo. Spiller virkelig TO kilo en så stor rolle som det ser ut til å gjøre for noen av dere? To usle kilo er forskjellen på å ha det supert med kroppen sin og å føle seg feit? Jeg blir matt.

To kilo spiller ikke den store rollen, men når de parrer seg med lynets hastighet og plutselig er ti er det en god innsikt å vite at man skal bry seg om de to.

Jeg stemte akkurat passe, til å være 34 uker på vei synes jeg at jeg er ser helt passe ut. 😀

Chanett skrev:

To kilo spiller ikke den store rollen, men når de parrer seg med lynets hastighet og plutselig er ti er det en god innsikt å vite at man skal bry seg om de to.

Jeg ser jo den, jeg ser ikke noe galt i å være bevisst. Det er følelsen en del sier de to kiloene gir jeg reagerer på. At de går fra å føle seg vel til ræva på to kilo. Ikke det at noen kan se; hmm, nå har jeg lagt på meg litt, nå må jeg være litt mer bevisst.

Sitron skrev:

Jeg ser jo den, jeg ser ikke noe galt i å være bevisst. Det er følelsen en del sier de to kiloene gir jeg reagerer på. At de går fra å føle seg vel til ræva på to kilo. Ikke det at noen kan se; hmm, nå har jeg lagt på meg litt, nå må jeg være litt mer bevisst.

Når jeg legger på meg legger de to kiloene seg utelukkende rundt magen. Å gå med stramme bukser blir jeg uvel av. Jeg kjenner det selv, men forventer ikke at andre skal se det.

Kanskje man skulle forkusere på HVORFOR folk har et dårlig gorhold til kroppen sin ...? 😕
Enten det går den ene eller den andre veien.
De fleste av oss er så store eller små at de får plass i seg selv!

Mississippi skrev:

De fleste av oss er så store eller små at de får plass i seg selv!

Jeg får plass i meg selv om jeg veier 60 eller 90 kilo. Slå den du!

Chanett skrev:

Jeg får plass i meg selv om jeg veier 60 eller 90 kilo. Slå den du!

Ja, så bra!!
Tenk om du ikke rakk ned til bena ... 🙁

Chanett skrev:

Jeg får plass i meg selv om jeg veier 60 eller 90 kilo. Slå den du!

oooh - stretchy!

For øvrig er jeg akkurat som deg - omtrent like høy, og 67-68 kg er passe. Når vekta bikker 70, blir jeg gretten og misfornøyd. Nå har jeg fremdeles noen kilo igjen til 70 (etter siste svangerskap), og synes jeg ser smekker ut på alle bildene fra sydenturen der jeg vet at jeg gikk rundt og følte meg som en stappet pølse... Jeg blir ganske oppgitt over meg selv.

leliane skrev:

oooh - stretchy!

For øvrig er jeg akkurat som deg - omtrent like høy, og 67-68 kg er passe. Når vekta bikker 70, blir jeg gretten og misfornøyd. Nå har jeg fremdeles noen kilo igjen til 70 (etter siste svangerskap), og synes jeg ser smekker ut på alle bildene fra sydenturen der jeg vet at jeg gikk rundt og følte meg som en stappet pølse... Jeg blir ganske oppgitt over meg selv.

Morsomt. Slik har jeg det også.

Jeg er litt overvektig (3-4 kilo) og ønsker meg ned. Er på vei.

Det er ikke de + 3-4 kiloene i seg selv som betyr så mye for meg, men følelsen av å ha kontroll, tror jeg. :uff:

For meg er de to kiloene todelt. Det ene er at de legger seg på steder som viser ganske godt i de klærne jeg har. Rett over linningen på buksa, liksom.

Det andre er at jeg er veldig bevisst på at 2 ikke skal bli 10. Man starter jo et sted. Jeg tror at grunnen til at jeg har hatt relativt stabil vekt i alle år er at jeg alltid har passet på de 2 kiloene.

Polyanna skrev:

Det andre er at jeg er veldig bevisst på at 2 ikke skal bli 10. Man starter jo et sted. Jeg tror at grunnen til at jeg har hatt relativt stabil vekt i alle år er at jeg alltid har passet på de 2 kiloene.

Det tror jeg også. Når man har gått ned mange kilo, tillater man seg litt slækk på et par kilo, men så kommer det et par utskeielser på rappen og så har de to blitt til 3-4. Da blir man deppa og trøstespiser litt og vekta viser +5. De buksene som passet perfekt , strammer nå og ettersom alle de fravokste klærne er gitt bort, må man kjøpe seg et par nye. De nye buksene var litt romslige så det merkes ikke om det kommer på et par kg til. Da er vi oppe i 8+, og derfra går det kun en vei.

Jeg veier 15 kg for mye i forhold til idealvekt. Det har jeg mer eller mindre gjort siden forrige fødsel for litt over 5 år siden. Jeg har ikke klart å gå ned i vekt etter dette (+/- 3 kg). Jeg har pcos og bør satse på lavkarbo. Egentlig vet jeg alt jeg bør gjøre, det eneste jeg ikke klarer er å faktisk gjennomføre det.

Når jeg finner ut hvorfor jeg ikke klarer å gjennomføre en vektreduksjon, er jeg temmelig sikker på at de 15 kg forsvinner.

Jeg er ikke spesielt glad i kroppen min, med magen som hatområde. Der har jeg fått mye ekstra skinn etter sv.skap. Dersom overhenget er like ille etter vektnedgang, skal jeg søke om bukplastikk. Det skal være min bonus, har jeg bestemt.

Innimellom kan jeg føle meg "sexy", iallefall hvis jeg prøver å fortrenge magen min...

må jo si det er litt dystre resultater....

Jeg har vært 10-15 kg for tung i noen år nå, og har i grunnen gitt blaffen. Men så har jeg vært inne i en skikkelig trøstespiseperiode og har brått gått opp fem kg til på noen få måneder, så nå er jeg påmeldt Grete Roede nettkurs og håper at jeg klarer å bli motivert. Jeg har vært slank (og til tider mager) helt til jeg rundet 30, og jeg synes det pussig å se kroppen min i speilet for tiden. Men jeg passer på å ikke la det ta overhånd. Noe som muligens har betydd fortrengelse i det siste. Men nå skal jeg i gang! *overbevisermegselv*