Hvilket forhold har du til kropp og vekt?

Dustepoll!

Gidder ikke ha noen mening om det jeg.

Jeg er normalvektig ifølge BMI og synes jeg er helt passe. Er fornøyd men kunne godt trent litt mer for å komme i bedre form.

Jeg er normalvektig i følge BMI, men det kan ikke stemme. Jeg anser meg selv for å være blubbete og ekkel.

uff selvbilde, BMI, vekt.... det er ikke helt min side, det som skulle vært lavt er høyt og omvendt.....

Jeg er veldig overvektig og ønsker meg ned i vekt - er på vei

(Skal være på vei iallefall )

Jeg er veldig overvektig, skal noe ned i vekt men ikke så veldig mye. Har ikke et så anstrengt forhold til kroppen min som vekta sikkert egentlig skulle tilsi.

Jeg veier nok 10kg for mye som skulle vært AV..men det var det å gjennomføre det da

Jeg veier litt for mye - og er på vei ned (oh, glade nyttårsforsett) Jeg har vel egentlig vært den størrelsen jeg er idag sånn ca iallefall - 6 kg svingning, kanskje.

Selv om jeg er på vei ned, så er jeg egentlig ganske fornøyd. Det er det som gjør at det er så vanskelig å gå ned, tror jeg.

Jeg er på vei ned fordi jeg tidligere har pleid å spise usunt (les: Så mye sjokolade at jeg ikke tør å fortelle mengde engang). - Nå har jeg kutta ut godis.

Jeg får høre at jeg er passe, men jeg føler meg fortsatt for tjukk. Og det er jeg nok også. Bruker en normal medium, og har gått fra XXL til M, men jeg synes fortsatt jeg kunne fint gått ned minst ti kilo til.
Tror de rundt meg er så vant til å se meg stor, at når jeg endelig gikk ned så har de på en måte snudd.. " nei, guri, nå kan du ikke gå ned mer.."
Men i følge BMI, og meg selv så kan jeg fint det!

Jeg gjør også alt jeg kan for å fortsette å gå ned, og holde meg her. Nå har jeg holdt denne vekta i 2 måneder, og til våren skal jeg jobbe enda hardere med å gå ned de siste ti kiloene. Men målet mitt er å holde meg her jeg er, og aldri bli så overvektig igjen.

Acsa skrev:

Jeg er veldig overvektig, skal noe ned i vekt men ikke så veldig mye. Har ikke et så anstrengt forhold til kroppen min som vekta sikkert egentlig skulle tilsi.

Kom gjerne med tips hvordan man blir avslappet til vekta.

Jeg hadde 8 kg som skulle vekk, nå er det bare 5 igjen!

Jeg veier akkurat passe og er helt fornøyd

Jeg liker å trene og er mye i aktivitet. Har blitt tynnere for hvert barn jeg har fått og spiser akkurat det jeg vil og slipper å tenke på vekten. Jeg har et sundt kosthold ... når jeg ikke ammer.

Jeg er overvektig og sliter veldig med det. Det opptar tankene mine konstant. Det gjør rett nok vekt når jeg er normalvektig også.

Jeg merker at jeg generelt ikke er opptatt av kropp. Jeg føler det ubekvemt når mine venninner snakker om "hvordan trene magen flat" og hvordan bli kvitt cellulitter. Jeg reflekterer veldig lite over "hullete" og bleike lår, og det er jommen en velsignelse. Samtidig ser jeg jo at jeg mer eller mindre alltid har vært normalvektig, jeg vet ikke hvordan jeg hadde følt det dersom jeg hadde veid noen kilo mer over tid. I siste svangerskap la jeg på meg 20 kilo, og gikk ned bare 5 på barsel. Ei heller disse 15 kiloene ekstra etter fødselen følte jeg var vanskelige å bære, det plaget meg ikke, med unntak av at jeg ikke hadde klær som passet.

Hasselnøtt skrev:

JegSamtidig ser jeg jo at jeg mer eller mindre alltid har vært normalvektig, jeg vet ikke hvordan jeg hadde følt det dersom jeg hadde veid noen kilo mer over tid.

Ja, min erfaring er at det helst er de som har hatt vektproblemer enten den ene eller den andre veien, som henger seg opp i vekt hos seg selv og andre. Mine venner som alltid har vært normalvektige, er svært lite opptatt av vekt og for dem er det sjelden et aktuelt samtaleemne.

Iset skrev:

Ja, min erfaring er at det helst er de som har hatt vektproblemer enten den ene eller den andre veien, som henger seg opp i vekt hos seg selv og andre. Mine venner som alltid har vært normalvektige, er svært lite opptatt av vekt og for dem er det sjelden et aktuelt samtaleemne.

Det er ikke min erfaring. Så og si alle mine venninner er mer og mindre opptatt av vekt, det har de alltid vært. Jeg og var det før jeg ble overvektig i midten av 20 årene. Jeg har vært opptatt av vekt siden jeg gikk i 6. klasse. Nå er jeg 37 år og er mer fornøyd enn jeg noen gang har vært, selv om jeg i følge BMI burde veid nesten 20 kg mindre. Går jeg ned ca 10 til og klarer å holde meg der så er jeg veldig fornøyd.

Jeg har alltid vært temmelig normaltvektig og er altfor opptatt av vekt. Men det har heldigvis aldri utartet til overspising (noe særlig, i hvert fall) eller spisevegring.

Nå etter graviditeten svarte jeg: Jeg er litt overvektig og ønsker meg ned i vekt - er på vei

Ellers ville jeg nok svart "Jeg er noen få kilo mer enn jeg burde, men er happy som jeg er", og det kommer jeg nok også til å gjøre igjen, når perioden med fullamming er over. Har igjen 5 kilo til pregravid vekt, og skulle gjerne klort meg ned et par kilo til mens jeg først er i gang. Så er det bra. Blir ingen sylfide da heller, men helt normalvektig.

Iset skrev:

Ja, min erfaring er at det helst er de som har hatt vektproblemer enten den ene eller den andre veien, som henger seg opp i vekt hos seg selv og andre.

Jeg er nok dessverre en av dem som sliter litt med kropp og vekt selv om jeg alltid har vært normalvektig - i nedre del av normal-BMI-området, til og med. Men jeg snakker ikke mye om det i RL, da, og er veldig lite opptatt av andres vekt.

Kan godt hende jeg tar feil altså, dette var bare mine egne erfaringer. Men det kan jo, som dere nevner, hende at enkelte ikke snakker så høyt om vekt selv om de er opptatt av det.