[Spinoff] Er det noen bøker som har (midlertidig) ødelagt lesegleden din?

Jeg synes den var så utrolig fargeløs og slitsomt negativ. Den passet ikke meg, Tess var jeg heller ikke så veldig begeistret for, men den gav meg mer enn Yonondio.

Bluen skrev:

De er helt greie - diktanalysen, derimot. Der juksa jeg, gitt.

Diktanalyse?

Jeg er akkurat ferdig med 5'ern, og 6'ern ligger på nattbordet (skulle DN ringe meg så har jeg så mye på nattbordet at bare titlene ville fylle hele spalten). Jeg har tatt en liten pause bare fordi 6'ern er så innmari tykk. Jeg leser sakte av natur (pga. lettere dysleksi), og kjenner at jeg gruer meg litt til skikkelig tykke bøker. Men jeg har kost meg så mye med de foregående at jeg ikke helt vet hva jeg gruer meg til (2'ern var bare middels, men de andre har vært veldig bra).

De delene av seksern som verken er diktanalyse eller Hitler-essay, er veldig lesverdige. Særlig den biten om omhandler konas sykdom.

Ja, jeg har mange bøker som har tatt vekk lesegleden. Diverse årsaker til det. De siste jeg husket som var plagsomme var:
- "Catherine Ms seksuelle liv". Her har vi en dame som skriver fantastisk! Og så er emnet analsex og gang-bang? I tillegg plaget tanken meg på hva som er psykologien bak det å ha en målsetning som "å alltid være tilgjengelig for alle". I forordet ble det påstått at damen hadde sex som hobby, jeg vil ikke karakterisere det som det.
- "Ulovlig norsk". Her ble jeg mer forbannet på redaktøren. Boken var så dårlig disponert etter min mening at hun motsa seg selv mellom del 1 og de andre to. Veldig bra å ha lest en tredjedel av boken og så funnet ut at "Nei, det var vel ikke akkurat det hun mente" Nesten som enhver FP diskusjon mao.

"Fuglane" fra videregående.

Halvbroren! Den var så forskrekkelig at jeg kunne ha risikert å aldri lese mer i hele mitt liv.

Hellemyrsfolket, som vi leste i åttende klasse, var et skrekkelig dårlig valg også. Det er folk jeg gikk sammen med som jeg er helt sikker på at aldri har åpnet en bok igjen etterpå. De hadde nok ikke lest så mange før den heller og helt sikkert ingen etterpå.

Fuglane og Hellemyrsfolket er jo erkeeksempler på bøker man for guds skyld ikke må lese for tidlig.

Nenne skrev:

Hellemyrsfolket, som vi leste i åttende klasse, var et skrekkelig dårlig valg også. Det er folk jeg gikk sammen med som jeg er helt sikker på at aldri har åpnet en bok igjen etterpå. De hadde nok ikke lest så mange før den heller og helt sikkert ingen etterpå.

Jeg har alltid vært glad i å lese og husker at jeg diskuterte mye og lenge med alle norsklærerene mine. Hvis målet deres var at elevene skulle få oppleve leseglede, hvorfor valgte de da så grusomme pliktbøker?

Jeg husker at vi leste Kimen av Tarjei Vesaas på videregående. Jeg holdt på å dævve. Jeg forsøkte å få oss til å lese Viktoria av Hamsun. Læreren min syntes det var et veldig interessant tema å diskutere med meg, men han stod på sitt. Det gjorde ikke underverker for innstillingen til norskfaget i den klassen.

Kimen er jo en fæl bok. Jeg har skrevet mellomfagsoppgave om den, så jeg har opptjent meg retten til å si det. (Jeg tok nemlig et fordypningsemne i Vesaas for å finne ut om det var ham eller meg det var noe i veien med, og konklusjonen er at det er mest ham. Fuglane, Isslottet, et par av novellene og en håndfull dikt er virkelig bra. Resten er mindre vellykkede eksperimenter, og Kimen er et ekspresjonistmareritt.)

Jeg leste Fuglane i 9. klasse og Hellemyrsfolket da jeg var ca. 19 og må si at det er bøker som har økt lesegleden betraktelig fremfor å drepe den.

Victioria prøvde jeg på egenhånd da jeg gikk på ungdomsskolen, og det var for tidlig. Jeg fant ikke frem igjen Hamsun før for tre år siden.

Nei, egentlig ikke som jeg kan huske.

Men det hender bøker blir lagt bort, og det er ikke alltid de blir tatt frem igjen. Arven etter Arn, Sofies Verden og Alberte-trilogien er eksempler på bøker som er godt over halvveis lest men som ble lagt vekk ved et tidspunkt og aldri tatt frem igjen.

Jeg er glad for å ha lest så godt som hele forfatterskapet til Vesaas, da. Det er jo så deilig å bitche om.

Fuglane er jo vakker! Amalie Skram, derimot, var litt drepen. Jeg parkerte også i begynnelsen av Undsets Husfrue, selv om jeg hadde lest Kransen med glede.

Bluen skrev:

Fuglane er jo vakker! Amalie Skram, derimot, var litt drepen. Jeg parkerte også i begynnelsen av Undsets Husfrue, selv om jeg hadde lest Kransen med glede.

Mener du å si at du ikke har lest Korset? Korset er kanskje den eneste boka som jeg har ligget våken hele natta for å lese ut mens jeg gråt som et pisket skinn mer enn en gang!

Jeg har også dårlige erfaringer fra Hellemyrsfolket på ungdomsskolen. Det var for tidlig. Og jeg var en sterk leser, som leste mye voksen litteratur. Jeg har fremdeles ikke tatt den frem igjen. Jeg har klart å lese noen av Amalie Skrams kortere bøker og har satt pris på dem, men jeg føler likevel til en viss grad at hun er ødelagt for meg.

Jeg hadde stor glede av Hellemyrsfolket på videregående, men da var jeg gammel nok til å le litt av den stadig nedadgående spiralen.

Toffskij skrev:

Mener du å si at du ikke har lest Korset? Korset er kanskje den eneste boka som jeg har ligget våken hele natta for å lese ut mens jeg gråt som et pisket skinn mer enn en gang!

Det må jeg nok innrømme at jeg sier, ja. Jeg holdt bare 10-12 sider ut i Husfrue, men da skal jeg revurdere det.

Toffskij skrev:

Jeg hadde stor glede av Hellemyrsfolket på videregående, men da var jeg gammel nok til å le litt av den stadig nedadgående spiralen.

Ikke minst at man hadde lært om naturalismen og fant stor glede i analysen.

Jepp. Livet er et karavaneserai. Gjennom det ene gikk jeg inn. Gjennom det andre gikk jeg ut.

Det var den første boken jeg ikke fullførte, og det var et sjokk. Jeg leste kun Superstjerne i et år etterpå, tror jeg.

Røverdatter skrev:

Ikke minst at man hadde lært om naturalismen og fant stor glede i analysen.