Jeg irriterer meg grenseløst over at det er dønn umulig å diskutere kropp uten å fremstille det å være slank, eller Gud forby -
tynn - uten å snakke om hvor usunt det er, eller hvor
lite pent det er. Elle hvor dårlig forbilde man er, og hvordan fokus på kropp gir alle som ikke er slanke/tynne komplekser og det som verre er. Det ender opp som hver enda gang, som en hyllest til kropper som er
naturlige as inn
har tydelige spor etter barnefødsler i form av strekkmerker og/eller valker. Når det hver eneste gang er folk som kan fortelle at de også har født men ikke er verken har det ene eller det andre. Men da er de det
unormale, det som gjør at de som la på seg føler seg mindre vakre.
Neida, det er ikke noe mål å gå gjennom hele livet med en kropp man må jobbe seg i hel for å ha, vi er forskjellige fra naturens side. Jeg var en av de som alltid folk beskjed om at jeg var for tynn og måtte spise mer, helt til p-piller køddet alt til, så jeg vet godt hve ekstremt slitsomt det er å alltid få pes for noe som var helt naturlig for meg.
Ok, det er ikke kult med det vanvittige kroppsfokuset,
og jeg er selv livredd for å få barn med spiseforstyrrelser. Og samtidig synes jeg det er skremmende at flere og flere blir overvektige, og at vi er i ferd med å skyve normalen dit der det at man har noen kilo for mye er normalt og sunnere enn å være slanke. BMIen i samfunnet øker. Det er
ikke sunt.
Vi har en kjempejobb å gjøre mht å få ned snittvekten i befolkningen. Foreldregenerasjonen vår så langt på vei ut som den engelske prinsessen, i alle fall om jeg blar i fotoalbum fra da jeg var ung og ser min mor og hennes venninner.
Det er forskjell på å være slank og på å være sykelig opptatt av kosthold. Man kan være overvektig og sykelig opptatt av kropp også.
Problemet, slik jeg ser det, er at vi spiser for mye og beveger oss for lite. En utvikling av mer og billigere mat, mer bruk av bil og flere med stillestående arbeid og bruk av tv og data for unger.
Altså, jeg trives med kroppen min. Jeg er sprek og har muskler. Men jeg kunne her klart vært slankere i form av lavere fettprosent. Jeg spiser for mye og beveger meg for lite, jeg også. Og det har tatt mange år for meg å løsrive selvbildet fra vekten og innse at jeg er
fin selv med ekstra kilo. Det handler jo ikke om fin, det handler om sunnhet. Man kan ikke slanke seg sunn, men man kan spise og trene seg sunn.
Vi gjør våre barn en bjørnetjeneste om vi ikke klarer å formidle at man kan være vakre uavhengig av fasong, men helsemessig så bør man være slank as in ha en akseptabel fettprosent.